Økonomi– side 3

Eie eller dele?

Av /

Trenger ’bruk’ være synonymt med ’å eie’? Stadig flere organiserer seg for å dele og bytte, både fordi kjøpekraften daler og fordi de ønsker å få slutt på hyperforbruket av ting som sjelden brukes. Også private selskaper kaster seg på trenden, for å få tak i flere forbrukere.

Tullejobbene

Av /

Hvorfor har vårt samfunn ekstremt begrenset etterspørsel etter poeter og musikere, men en tilsynelatende uendelig etterspørsel etter spesialister på selskapsrett?

Subprime for verdens fattige

Av /

Lån er en menneskerett, mente Muhammad Yunus da han mottok Nobels fredspris i 2006. Sju år senere viser flere undersøkelser at mikrokreditt har null innvirkning på fattigdommen.

Ny og verre økonomisk teori

Av /

Økonomifaget har lenge operert med virkelighetsfjerne modeller der menneskene er lite annet enn vandrende kalkulatorer. Nå forsøker atferdsøkonomien å bøte på de teoretiske blindsporene som har ført verdensøkonomien ut i uføret.

Fryktens imperium

Av /

Sørkoreanske Samsung er i ferd med å vippe Apple ned fra tronen som verdens elektronikkgigant. Det mektige familiestyrte industrikonglomeratet er nærmest en stat i staten i Sør-Korea.

Kapitalens pris

Av /

Det finnes et større problem enn lønnsutgifter. Politikere og næringslivsledere sier til stadighet at vi må våge å ta opp enkelte «tabuer», når det dreier seg om å kutte lønninger og sosiale goder. Men det finnes et reelt tabu som aldri nevnes: stadig dyrere kapital.

Falske jobber for ekte arbeidsledige

Av /

Når myndighetene tilbyr «aktive tiltak» for arbeidsløse i Sveits betyr det som regel meningsløst gratisarbeid i kunstige stillinger. Resultatet er en ny type ulikhet hvor de arbeidsledige blir nedverdiget i stedet for å integreres i arbeidslivet.

Herrefolkets ideologi

Av /

Liberalismens egen historieskrivning framstår som en solskinnshistorie om politisk pluralisme og kulturelt mangfold. I Liberalism: A Counter-History avdekker italienske Domenico Losurdo liberalismens paradoksale skyggeside. For det var nettopp med liberalismen at slaveriet nådde sitt høydepunkt.

En konkret idé

Av /

Å forestille seg hvilke andre liv og sosiale relasjoner som er mulige kan virke irrelevant i krisetider. Men det har aldri før vært mer nødvendig. En vilkårsløs lønn til alle borgere kan være veien ut av et økonomisk system som blir stadig mindre i stand til å fordele samfunnets rikdom.

Grønt alibi for kraftprivatisering

Av /

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Falskt problem, riktig spørsmål

Av /

Det er fullstendig mulig å finansiere en samfunnslønn. Allerede i dag brukes det store summer på sosiale overføringer. Samtidig kan økte skatter, miljøavgifter eller moms bidra med resten, men dette vil ikke nødvendigvis løse den store utfordringen, nemlig å sørge for at samfunnslønnen reduserer sosiale ulikheter.

Samfunnslønn i Norge?

Av /

I Norge har det vært lite debatt om samfunnslønn. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971 og gikk inn for en utredning i arbeidsprogrammet for perioden 1981–1985.

Skaper energi i landsbyene

Av /

En indisk kvinnefagforening satte i 2011 i gang et eksperiment med samfunnslønn i delstaten Madhya Pradesh. Resultatene var så oppløftende at den føderale regjeringen har endret sin fattigdomspolitikk.

Foucault, staten og de gode fattige

Av /

Et redskap for samfunnsendring eller for opprettholdelse av den rådende orden? Den politiske økonomiens verktøy er ofte tveeggede. Man nasjonaliserer i det ene øyeblikket for å gi rikdom tilbake til fellesskapet, i den andre for å sosialisere tap. Skatt raner eller omfordeler, alt etter om målet er de fattige eller de rike. Det samme gjelder for samfunnslønn: De ulike forslagene vil enten verne folk fra markedets regler eller sperre dem inne i markedet.

Baklengs

Av /

Filosofen André Gorz formulerte i 1990 i franske Le Monde diplomatique denne kritikken av samtidens arbeids­ideologi som noen år senere fikk ham til å støtte samfunnslønn.

Privatiseringen av et offentlig rom

Av /

På postkontorene, togstasjonene og flyplassene, i byutviklingsplanene og bykjernene så vel som i utkantene, tvinges alle som bruker offentlige rom til å gå gjennom kommersielle soner. Enhver dagdrømmende sprading skal erstattes med forbruk i strengt kontrollerte omgivelser.

Råvarehandelens forbannelse

Av /

Under det sveitsiske folkets radar har verdens råvarehandel etablert seg i Genève. Bransjen er nå i ferd med å overta for det tradisjonelle diskrete finansvesenet, takket være myndighetenes slepphendte regulering og skattepolitikk. Men stadig flere skandaler gjør politikerne redde for landets omdømme.

Endepunktet for bobleøkonomi

Av /

Uansett om kapitalismen nærmer seg en endelig kollaps eller «bare» opplever en prosess med devalorisering og korrigering, er vi midt i en dyp krise som også vil få dramatisk innvirkning på kunstverdenen. Hvordan gjenstår å se, men vi har allerede et nokså godt førsteinntrykk med svenske Tensta Konsthalls samarbeid med auksjonshuset Bukowskis, eid av familien Lundin som også eier Lundin Petroleum, et oljeselskap anklagd for drap og nedbrenning av landsbyer i Sudan og Etiopia. Det samme oljeselskapet sponset også åpningsutstillingen på Astrup Fearnleys nye museum i Oslo.

Myten om konkurransedyktighet

Av /

For å få verden ut av en økonomisk krise skapt av finanssektoren, virker løsningene enkle: begrense finansspekulasjonen og regulere markedene. EU har imidlertid valgt det motsatt. Løsningen i Brussel er å øke «konkurransedyktigheten». Et ord som både på høyre- og venstresiden stadig mer framstår som vår tids hellige gral.

En tidsinnstilt bombe

Av /

Skolepengene øker og staten trekker seg gradvis ut av utdanningssystemet. Resultatet er at stadig flere amerikanske studenter pådrar seg studiegjeld de aldri vil klare å betale tilbake.

Internasjonal handel i nyliberalismens tidsalder

Av /

Det er store ubalanser i verdenshandelen. Disse gjenspeiles særlig i Kinas handel med USA og EU. Verdenshandelen er fortsatt svært konsentrert samtidig som handelen innad i regionene vokser. WTOs såkalte Doha-forhandlinger for å liberalisere verdenshandelen ytterligere har i praksis blitt forlatt. Tjenestesektorens relativt lave andel er overraskende med tanke på denne sektorens økende bidrag til de fleste lands BNP, men det er vanskelig å måle handelsstrømmene på dette feltet. En annen problemkilde er transaksjonene mellom de multinasjonale selskapenes filialer og underleverandører.

Myten om den globale overklassen

Av /

Arbeidsledighet for noen, gigantlønninger for andre. Liberaliseringen tjener noe stort: den legitimerer både konkurranse mellom lønnsmottakere og privilegiene til den internasjonale overklassen. Men et nærmere blikk avslører hvor lite kosmopolitisk denne selverklærte eliten er.

0 kr 0
Gå til Toppen