Default thumbnail

Brutaliteten bak bøkene

Sjefene hylles av Hollywood. Skjermene er glatte og fargene skarpe. Men bak den digitale økonomiens immaterielle, horisontale og kreative fasade skjuler det seg en brutal fysisk bakside. I Amazons gigantiske fabrikker drives datastyrte mennesker til randen av sammenbrudd.

Default thumbnail

Avtale for en transatlantisk næringslivsjunta

Med hemmelige forhandlinger forsøker EU og USA igjen å avtalefeste en tøylesløs liberalisme. Transatlantisk handels- og investeringspartnerskap (TTIP) truer med å gi multinasjonale selskaper utvidede muligheter til å saksøke enhver regjering som fører en politikk som svekker deres «forventede framtidige fortjeneste».

Default thumbnail

Eie eller dele?

Trenger ’bruk’ være synonymt med ’å eie’? Stadig flere organiserer seg for å dele og bytte, både fordi kjøpekraften daler og fordi de ønsker å få slutt på hyperforbruket av ting som sjelden brukes. Også private selskaper kaster seg på trenden, for å få tak i flere forbrukere.

Tullejobbene

Hvorfor har vårt samfunn ekstremt begrenset etterspørsel etter poeter og musikere, men en tilsynelatende uendelig etterspørsel etter spesialister på selskapsrett?

Default thumbnail

Subprime for verdens fattige

Lån er en menneskerett, mente Muhammad Yunus da han mottok Nobels fredspris i 2006. Sju år senere viser flere undersøkelser at mikrokreditt
har null innvirkning på fattigdommen.

Ny og verre økonomisk teori

Økonomifaget har lenge operert med virkelighetsfjerne modeller der menneskene er lite annet enn vandrende kalkulatorer. Nå forsøker atferdsøkonomien å bøte på de teoretiske blindsporene som har ført verdensøkonomien ut i uføret.

Default thumbnail

Fryktens imperium

Sørkoreanske Samsung er i ferd med å vippe Apple ned fra tronen som verdens elektronikkgigant. Det mektige familiestyrte industrikonglomeratet er nærmest en stat i staten i Sør-Korea.

Kapitalens pris

Det finnes et større problem enn lønnsutgifter. Politikere og næringslivsledere sier til stadighet at vi må våge å ta opp enkelte «tabuer», når det dreier seg om å kutte lønninger og sosiale goder. Men det finnes et reelt tabu som aldri nevnes: stadig dyrere kapital.

Default thumbnail

Falske jobber for ekte arbeidsledige

Når myndighetene tilbyr «aktive tiltak» for arbeidsløse i Sveits betyr det som regel meningsløst gratisarbeid i kunstige stillinger. Resultatet er en ny type ulikhet hvor de arbeidsledige blir nedverdiget i stedet for å integreres i arbeidslivet.

Roboter spiller ikke Mozart

Produktivitetsvekst er ikke utelukkende et gode. Når produktiviteten øker i industrien, blir menneskelig arbeidskraft dyrere, så dyrt at vi ikke lenger har råd til uunnværlige samfunns­tjenester.

Default thumbnail

Herrefolkets ideologi

Liberalismens egen historieskrivning framstår som en solskinnshistorie om politisk pluralisme og kulturelt mangfold. I Liberalism: A Counter-History avdekker italienske Domenico Losurdo liberalismens paradoksale skyggeside. For det var nettopp med liberalismen at slaveriet nådde sitt høydepunkt.

Default thumbnail

En konkret idé

Å forestille seg hvilke andre liv og sosiale relasjoner som er mulige kan virke irrelevant i krisetider. Men det har aldri før vært mer nødvendig. En vilkårsløs lønn til alle borgere kan være veien ut av et økonomisk system som blir stadig mindre i stand til å fordele samfunnets rikdom.

/

Grønt alibi for kraftprivatisering

Overgangen til fornybar energi i Europa stanger mot et høyspentnett uegnet for den uregelmessige vind- og solkraften. Moderniseringen av strømnettene krever dermed en politisk beslutning: Skal kraft være et fellesgode med en kollektiv infrastruktur eller en uregulert vare på det europeiske kraftmarkedet?

Default thumbnail

Falskt problem, riktig spørsmål

Det er fullstendig mulig å finansiere en samfunnslønn. Allerede i dag brukes det store summer på sosiale overføringer. Samtidig kan økte skatter, miljøavgifter eller moms bidra med resten, men dette vil ikke nødvendigvis løse den store utfordringen, nemlig å sørge for at samfunnslønnen reduserer sosiale ulikheter.

Default thumbnail

Samfunnslønn i Norge?

I Norge har det vært lite debatt om samfunnslønn. Arbeiderpartiet foreslo en borgerlønnsordning i 1971 og gikk inn for en utredning i arbeidsprogrammet for perioden 1981–1985.

Default thumbnail

Skaper energi i landsbyene

En indisk kvinnefagforening satte i 2011 i gang et eksperiment med samfunnslønn i delstaten Madhya Pradesh. Resultatene var så oppløftende at den føderale regjeringen har endret sin fattigdomspolitikk.

Default thumbnail

Bakenfor arbeidslinjen

Rollene er reversert. Arbeidets formål er ikke lenger å skape velstand, det er den økonomiske veksten som skal produsere vår tids store mangelvare: arbeidsplasser.

Default thumbnail

Foucault, staten og de gode fattige

Et redskap for samfunnsendring eller for opprettholdelse av den rådende orden? Den politiske økonomiens verktøy er ofte tveeggede. Man nasjonaliserer i det ene øyeblikket for å gi rikdom tilbake til fellesskapet, i den andre for å sosialisere tap. Skatt raner eller omfordeler, alt etter om målet er de fattige eller de rike. Det samme gjelder for samfunnslønn: De ulike forslagene vil enten verne folk fra markedets regler eller sperre dem inne i markedet.

Default thumbnail

Baklengs

Filosofen André Gorz formulerte i 1990 i franske Le Monde diplomatique denne kritikken av samtidens arbeids­ideologi som noen år senere fikk ham til å støtte samfunnslønn.

Privatiseringen av et offentlig rom

På postkontorene, togstasjonene og flyplassene, i byutviklingsplanene og bykjernene så vel som i utkantene, tvinges alle som bruker offentlige rom til å gå gjennom kommersielle soner. Enhver dagdrømmende sprading skal erstattes med forbruk i strengt kontrollerte omgivelser.

Default thumbnail

Råvarehandelens forbannelse

Under det sveitsiske folkets radar har verdens råvarehandel etablert seg i Genève. Bransjen er nå i ferd med å overta for det tradisjonelle diskrete finansvesenet, takket være myndighetenes slepphendte regulering og skattepolitikk. Men stadig flere skandaler gjør politikerne redde for landets omdømme.

Default thumbnail

Endepunktet for bobleøkonomi

Uansett om kapitalismen nærmer seg en endelig kollaps eller «bare» opplever en prosess med devalorisering og korrigering, er vi midt i en dyp krise som også vil få dramatisk innvirkning på kunstverdenen. Hvordan gjenstår å se, men vi har allerede et nokså godt førsteinntrykk med svenske Tensta Konsthalls samarbeid med auksjonshuset Bukowskis, eid av familien Lundin som også eier Lundin Petroleum, et oljeselskap anklagd for drap og nedbrenning av landsbyer i Sudan og Etiopia. Det samme oljeselskapet sponset også åpningsutstillingen på Astrup Fearnleys nye museum i Oslo.

Default thumbnail

Myten om konkurransedyktighet

For å få verden ut av en økonomisk krise skapt av finanssektoren, virker løsningene enkle: begrense finansspekulasjonen og regulere markedene. EU har imidlertid valgt det motsatt. Løsningen i Brussel er å øke «konkurransedyktigheten». Et ord som både på høyre- og venstresiden stadig mer framstår som vår tids hellige gral.

1 2 3 4 5 8