Hvem vant krigen i Libya?
Det nasjonale overgangsrådet er knapt anerkjent av befolkningen. De ledet ikke kampen mot diktaturet, og de er ikke alene om å ha våpen. Nå utfordrer islamisten Abdel Hakim Belhaj de revolusjonæres posisjon i Tripoli.
Slik sikres freden i Libya
Mellom stammerivalisering og vestlig intervensjon. Gaddafis fall styrker opprørsånden i den arabiske verden, men mye gjenstår for å bygge fred. Det nasjonale overgangsrådet lover demokrati, men for å lykkes må det fjerne regimets pilarer og lære seg å jobbe med stammene.
Det skjulte Marrakech
Folkeavstemningen om grunnlovsreform har latt kong Mohammed 6 gi landet et ferniss av demokratisering, i ly av de arabiske opprørene. Men skjebnen til Marrakech, det nye Saint-Tropez for den globale kjendisklassen, viser de brutale ulikhetene som rokker ved det marokkanske samfunnets fundament.
Kongene, staten og jorda
Stilt overfor folkets misnøye har president Yoweri Museveni valgt en hard linje: undertrykkelse, sensur og trusler mot opposisjonelle. Det 25 år gamle regimet svekkes av økende levekostnader og korrupsjonsskandaler. Krisen har gjenopplivet spenningene mellom de tradisjonelle kongedømmene, som krever rettigheter til jord.
Pliktens kirurgi
Krigen fortsetter. Fire måneder etter FNs sikkerhetsråds resolusjon 1973 går NATO nå utover det fastsatte mandatet og sier åpenlyst at målet er å fjerne Gaddafi. Det sivile samfunnet betaler en dyr pris i krigen. Fra sitt eksil forteller den store libysk-tuaregske forfatteren Ibrahim al-Koni om sin lidelse over landets skjebne.
«Vi gir oss ikke!»
Seks måneder etter at Ben Ali ble styrtet, er Tunisia i full omstilling. I påvente av valg til grunnlovsforsamling 23. oktober, holder sosiale pressgrupper trykket oppe mot overgangsregjeringen. Men det tidligere autoritære regimet lever videre i lokalmyndighetenes praksiser og i økonomien.
Den ivorianske mediekrigen
Krigen er over,» erklærte president Alassane Dramane Ouattara etter arrestasjonen av Laurent Gbagbo 11. april. Framtiden i det delte landet er fortsatt uklar etter det omstridte valget i november, som ledet til full konflikt, ikke bare på bakken, men også i mediene. Begge rivalene satset hardt på å vinne mediekrigen og engasjerte store PR-byråer.
Revolusjonens krumspring
Hva har skjedd i Tunisia etter revolusjonen?
Oljespillet
Olje har i lang tid vært en ressurs stormaktene har kjempet om. I Libya har vestlige selskaper funnet et ideelt territorium for kampen. Lenge før intervensjonen.
En revolusjon mot beduinokratiet
Opprøret i Libya oppsto ikke spontant. Det har blitt forberedt både av regimets reformforsøk og av modige initiativ fra politiske aktivister.
Og kongen talte
Marokkanere fra svært ulike politiske hold fortsetter å demonstrere på tross av reformene kongen annonserte 9. mars. I tillegg til å vise sin misnøye mot kongen, krever de at hans viktigste rådgivere og statsministeren må ga av.
Gigantdemning og ny infrastruktur søker finansiering
Under bakken ligger det store mengder kostbare mineraler, over bakken kan en stor elv gi strøm til nesten halve kontinentet. Likevel er statskassen tom, og strømbruddene hyppige. Den demokratiske republikken Kongo illustrerer et afrikansk paradoks. For å nyte av ressursene må kontinentet investere i infrastruktur, særlig på kraftområdet. I bytte mot råvarer bygger Kina infrastruktur. Men tjener befolkningen på det?
En verdighet ingen kan ta fra dem
Undertrykking, mobilisering, represalier–en klassisk syklus. Hvordan seiret tunisierne?
Et samfunn i opposisjon til staten
Selv før opprøret startet i nabolandet Tunisia, opplevde Algerie en protestbølge mot høye priser som forverrer levekårene og svekker tilliten til elitene.
Valgsuksess med bismak
Spenningene mellom hutuer og tutsier som har preget Burundi og Rwanda helt siden uavhengigheten, er ikke lenger avgjørende for politikken i de to nabolandene. De nyvalgte presidentene Pierre Nkurunziza og Paul Kagame har spilt på andre strenger for å sikre sin makt.
Pokerslaget i Elfenbenskysten
Etter flere utsettelser blir det endelig presidentvalg i Elfenbenskysten 31. oktober. Valget har blitt forhindret av fem år med borgerkrig og uenigheter om valglister. Selv om det ikke vil løse alle problemer, er valget et stort skritt mot stabilitet og demokrati for det herjede vestafrikanske landet.
Unntaket Somaliand
«Jeg gir høytidelig makten over til den nye presidenten, Ahmed Silanyo, som vant over meg i det nylige valget,» erklærte avtroppende statssjef Riyale Kahin 27. juli. Somaliland erklærte seg uavhengig i 1991, men har ennå ikke blitt anerkjent av det internasjonale samfunnet, på tross av demokratiske og fredelige valg.
Illusjonene om den afrikanske middelklassen
Det nylig avsluttede fotballmesterskapet i Sør-Afrika ga en flom av avisartikler som hyllet det afrikanske kontinentet som et eldorado for vestlige bedrifter. Men økende sosiale forskjeller sår tvil om hvorvidt den gryende middelklassen vil bli en demokratisk faktor.
Valg til besvær i Sudan
Sudans president Omar al-Bashir er den første sittende statslederen Den internasjonale straffedomstolen (ICC) har utstedt arrestordre på. Selv om valgfusket var åpenlyst da han ble gjenvalgt 26. april, kan det virke som om Bashir nyter en viss popularitet i hjemlandet og i Afrika. Og FN-anklager Moreno-Ocampo legger knapt skjul på at arrestordren er politisk motivert.
Kappløpet om Afrika
Kabler legges overalt, operatører kjøpes opp, lisenser anskaffes. Mens markedet i Vesten er mettet og svekkes av økonomiske nedgangstider, håper telekomsektoren at Afrika skal bli redningen.
50 år med uavhengighet og politisk krise
I disse dager feirer Senegal femti år som selvstendig stat. Men i skyggen lurer både interne trusler mot demokratiet fra president Wade og ekstern innblanding fra den tidligere kolonimakten Frankrike og de internasjonale finansinstitusjonene.
En økonomi i motvind
Senegaleserne fikk seg et sjokk 24. desember 2008 da den tidligere kolonimakten Frankrike bevilget et hastelån på 83 millioner euro for at Senegal skulle betale ut lønn til statsansatte. Samme måned ga Det internasjonale pengefondet (IMF) Senegal en bistandspakke på 75,6 millioner dollar for å dempe effektene av finanskrisen. Abdoulaye Wades parti PDS (Senegals demokratiske parti), som kom til makten i mars 2000, ble i sin tid kalt «partiet for sosiale krav», fordi forventningene i befolkningen var så store. Ni år senere er presidentens slagord «sopi» (forandring på wolof) erstattet med «sapi» (bitterhet).
Feilslått malariautrydding
Etter at et globalt fond ble opprettet i 2002, underprioriteres ikke kampen mot malaria lenger. Men sykdommen er fortsatt svært utbredt i enkelte land og tar mange liv, hovedsakelig i Afrika. Er det noe poeng å holde fast på drømmen om fullstendig utrydding?
Pennefeide om Vest-Sahara
Marokkanske og algeriske journalister strides om opprørerne i Vest-Sahara er separatister eller frihetsforkjempere.