Årsakene bak Front nationals oppslutning. Front national er på frammarsj. Velgerne er ikke bare tiltrukket av fremmedfiendtlig retorikk. Partiet synes å gi ulike samfunnsgrupper et bedre svar på spørsmål som økonomisk usikkerhet, og arbeidsledighet enn en fraværende venstreside.
Presidentvalgkampen i Frankrike i vår ble dominert av avsløringer om folkevalgte som ansatte sin nærmeste familie og hamstret lokale og nasjonale verv. En kaste av yrkespolitikere som den nyvalgte presidenten har lovet å rydde opp i.
Macron er «pengekongen», sier Marine Le Pen, som hevder hun forsvarer franskmenns «arbeidsplasser og kjøpekraft». I den økonomiske politikken har Front national få problemer med å overta venstresidens retorikk, men bare innenfor Frankrikes grenser.
At en kandidat som var ukjent for tre år siden går til andre runde i presidentvalget, skyldes ikke bare oppløsningen i fransk politikk. Med massiv støtte i mediene har Emmanuel Macron fått suksess med sin nye innpakning av gamle sosialliberale ideer.
Det franske politiske establishmentet, og EU, har kjøpt seg litt tid, men lite tyder på at de vil bruke den godt.
Den konservative strategien med å sette fattige franskmenn opp mot innvandrere har gjort innvandring til et avgjørende spørsmål for mange velgere og tvinger venstresiden inn på minelagt terreng.
Første runde i presidentvalget har vært preget av politietterforskninger og medier besatt av meningsmålinger. Samtidig blir stadig flere franskmenn kritiske til landets og EUs institusjoner. Men de er fanget av le vote utile i valget mellom ytre høyre eller å fortsette med dagens politikk.
Hollande har sendt soldater inn i en rekke konflikter. Den kommende presidenten bør vurdere om kanonbåtdiplomatiet er verd pengene og problemene.
Presidentkandidatene bruker alle midler for å distansere seg fra diskrediterte partier, men de nye organisasjonene fører ikke alltid med seg fornyelsen kandidatene lover.
De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå inn for samfunnslønn. Ideen bryter med arbeidslinjen til de andre kandidatene, men det er uklart hvordan han vil implementere den, og om den vil styrke eller svekke arbeidstakerne og resten av samfunnet.
I 35 år har ingen av partiprogrammene til de store regjeringspartiene samsvart med de lavere klassenes forventninger. I skarp kontrast til rådende ideer om utvisking av ideologiske skiller finnes det en tydelig og stor sosial venstreblokk.
Emmanuel Macron er intimt forbundet med president Hollandes økonomiske politikk, likevel hevder han at han står «utenfor systemet».
Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.
Etter over en måned med unntakstilstand er resultatet tynt. Mens ekspertene krever mer penger, utstyr og ansatte til rettsvesenet, har den franske regjeringen gitt all makt til politiet, uten hensyn til om det har noen virkning eller til grunnleggende friheter.
Mens den økonomiske politikken EU har påtvunget dem har ført flere nye partier i front i Spania, er det Front national som tjener på misnøyen i Frankrike. Motstanderne tar til seg partiets politikk, og paradoksalt nok tjener de på partiets framvekst.
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Nå som det første sjokket etter attentatene er gått over, er det på tide å tenke grundig gjennom politikken mot radikalisering.
For å forstå hva som fører til radikalisering bør vi skifte fokus fra hvorfor til hvordan.
Antisemittiske holdninger er relativt marginale i Frankrike, men det begås stadig flere antisemittiske handlinger. Samtidig er franske jøder den klart mest aksepterte minoriteten i dagens Frankrike.
Etter attentatene i Paris har franske medier insistert på å dele befolkningen i «Charlie» eller «ikke Charlie». Nåde dem som stiller det ubehagelige spørsmålet om en dobbeltmoralsk ytringsfrihet.
Det er på tide å hente fram igjen idétradisjonen som ligger til grunn for demokratiet og den sekulære staten.
Arbeidsledigheten er høy og mulighetene få for innvandrerungdom i forstedene. Wissem og Nabil er sønner av algeriske arbeidere og vokste opp i samme nabolag. Etter en småkriminell ungdomstid har den ene viet seg til religionen, den andre til fagforeningsarbeid.
Mens sosialistregjeringen til François Hollande sliter med tidenes laveste oppslutning, drømmer høyreradikale Front National om å bli Frankrikes bondeparti. Men innvandringsskepsis lar seg ikke forene med ønsket om billig utenlandsk arbeidskraft.
Libanesiske Georges Ibrahim Abdallah har sittet i fransk fengsel siden han ble dømt i 1987 under uklare diplomatiske omstendigheter. Innblanding fra amerikanske og israelske myndigheter kompliserer saken ytterligere.
