Meloni, den pragmatiske ideologen
Med en uforminsket popularitet og to mislykkede folkeavstemninger organisert av opposisjonen kan Italias statsminister Giorgia Meloni fortsette sitt politiske prosjekt, også i EU.
Georgia og EUs felles avmakt
Hvem styrer EUs utenrikspolitikk? EUs franske formannskap fikk Russland og Georgia til å gjenoppta dialogen 19. september, og partene skal etter planen møtes på nytt i midten av desember. Diskusjonene er en del av avtalen Frankrikes president Nicolas Sarkozy framforhandlet under krisen i august. Avtalen framstilles som en suksess for EU, men viser i virkeligheten tvetydighetene og begrensningene ved et EU-diplomati som fremdeles er avhengig av stormaktene i unionen.
Uro i fransk koloni
Det finnes forsatt kolonier igjen i verden. En av disse er den franske oversjøiske besittelsen Ny-Caledonia. Siden 1986 har området stått på FNs liste over områder som skal avkoloniseres, uten at det har påvirket Frankrike nevneverdig. Men i det siste har uavhengighetsspørsmålet blitt et brennhet politisk tema på den klassedelte øyagruppa i Stillehavet.
Fregattskandale ryster Frankrike
Mottok franske tjenestemenn returprovisjoner for salget av fregatter til Taiwan? Det franske samfunnet får kanskje aldri vite hva som egentlige skjedde i fregattskandalen, for rettsvesenet har nå henlagt saken. Men mye tyder på at korrupsjonen strekker seg langt inn i maktens korridorer.
Oppløsning av Bosnia-Hercegovina?
Mens Sarajevo feirer utleveringen av Radovan Karadzic til Krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, øker spenningene innad i føderasjonen. Kosovos uavhengighet har gjenoppvekket frykten for at den «serbiske entiteten» (Republika Srpska) skal løsrive seg. Flere serbiske leder mener dette er en naturlig konsekvens av utviklingen i det tidligere Jugoslavia. I tillegg til at endemisk korrupsjon er i ferd med å smuldre opp føderasjonen, skaper også Dayton-avtalen fra 1995 problemer for landet.
Kypros eller Kibris, eller begge?
Mer enn fire år etter Kofi Annans mislykkede FN-planen, åpner de gresk-kypriotiske og tyrkisk-kypriotiske lederne for å gjenoppta forhandlingene 3. september. Men på tross av deres erklærte mål om å bli enige om en føderasjon med de to områdene i løpet av våren 2009, kan den politiske krisen i Tyrkia undergrave anstrengelsene deres for å forene deres felles hjemland.
Prahavåren og åttetallet
Årstall som ender på åtte har en urovekkende virkning på tsjekkere. Flere ganger i landets historie har slike årstall huset hendelser som har fått dramatiske konsekvenser. I disse dager sitter mange tsjekkere og ser TV-dokumentarer om 8-tallene og frykter at 2008 også skal føye seg inn i rekken.
Reformer for de rike
De rike gis stadig flere skattefritak. Arvesølvet i form av offentlige tjenester doneres til private selskaper. Samtidig utsettes lønnsmottakerne for stadig mer utpressing: Jobb mer for mindre! I Frankrike har denne utvikling pågått i lang tid, men Sarkozy har bestemt seg for å sette opp farten.
Den Andre på innsiden
Romfolket har blitt forfulgt siden de første ankom Europa på 1300-tallet, og selv nazistenes folkemord på dem ble fullstendig oversett ved Nürnbergprosessen. På Balkan ble de de første ofrene for oppstykkingen av Jugoslavia og jernteppets fall.
Servile rappere, opprørske rappere
Den franske kulturministeren skryter av den franske hiphop-kulturen. Har Sarkozys medsammensvorne tatt innover seg stemmene fra forstedene? På ingen måte. Kun de apolitiske trekkes fram, mens de samfunnskritiske må møte i retten. I motsetning til hva Sarkozy og co. sier, mangler ikke det franske forstadsopprøret stemmer.
Det forente Middelhav?
13. juli håper Sarkozy å stable på beina et historisk samarbeid mellom middelhavslandene. Sjansene for å lykkes er minimale. Siden antikken har ingen lykkes å overskride konfliktene som har herjet på havets forskjellige bredder. Israel-Palestina-konflikten, Tyrkias EU-ambisjoner, ulovlig innvandring–problemene står i kø. Likevel virker prosjekt mest fokusert på å sørge for fri sirkulasjon av kapital, og blokkere innbyggernes sirkulasjon. Hvordan skal Sarkozys prestisjeprosjekt kunne forene Middelhavet?
EUs sosiale dumping møter motstand
Etter kommunismens fall gjorde billig arbeidskraft de tidligere østblokklandene ettertraktet for vesteuropeiske bedrifter. Men nå virker det som den europeiske sosiale dumpingen har møtt veggen. I Romania har arbeiderne begynt å streike for å få anstendige lønninger, og trosser dermed de multinasjonale selskapenes trusler om videre utflytting.
Den evige bufferstat
Ukrainas skvis mellom Europa og Russland har blitt ytterligere forsterket av Polens inntreden i Schengen-området ved årsskiftet. Grensene mot vest er stengt, men EU trenger et stabilt Ukraina for å demme opp mot Russland. Er Ukraina dømt til evig status som bufferstat?
Politisk instrumentalisering
Blir minoriteter gitt regjeringsposter for å legitimere undertrykkende politikk? I Frankrike ble Sarkozy hyllet for å ha gitt flere poster til personer med minoritetsbakgrunn, men dette er på ingen måte noe nytt i den gamle kolonimakten Frankrikes historie.
Det beste Europa for kvinner
Hvorfor skal ikke kvinner bli behandlet likt i alle EU-land? Bestevilkårsprinsippet som sikrer likebehandling av økonomiske aktører utover landegrensen har lenge vært en bærebjelke i EU. Burde ikke også et parallelt prinsippet gjelde for likestilling?
Venstre om!
Venstrealliansen Die Linke har «resosialisert» den tyske politikken, slik De grønne en gang «økologiserte» den. Meningsmålingene gir alliansen en oppslutning på 14 prosent. Dette har trukket hele den politiske diskursen i Tyskland til venstre. Selv høyrepartiene har begynt med forsiktig liberalismekritikk. Men utfordringene står på rekke og rad.
Er USA en trussel for Europa?
Kan USA bli en alvorlig trussel mot verdens sikkerhet i løpet av de neste tjue årene? Dette spørsmålet står ikke dagsordenen på NATO-toppmøtet I Bucuresti i begynnelsen av april. Men USAs egenrådige politikk i Afghanistan, Irak og valget om å utplassere et rakettskjold i Europa gjør alliansen sårbar. Hvilke konsekvenser vil den amerikanske strategien på sikt ha for Europa og verden?
Hard valgprøve for den italienske venstresiden
13. og 14. april er det dukket for parlamentsvalg i Italia. Resultatet kan fort bli at Silvio Berlusconi for tredje gang blir Italias statsminister. I så fall kan han først og fremst takke sin rival Romano Prodi. Hans tid i regjeringen har vist at de kreves sterkere lut for å skape endringer. Likevel har det ut av kaoset etter Prodis nederlag kommet en ny venstreallianse–Regnbuen. Vil venstresiden denne gangen klare å forny seg og bli et reelt alternativ?
Sultens flyktninger
To millioner mennesker forsøker årlig å ta seg ulovlig inn i EU. For å forsvare seg har EU opprettet en delvis hemmelig militærorganisasjon kalt Frontex. Sultflyktningene EU selv har skapt behandles som kriminelle. I lang tid har EU bedrevet en kynisk «landbruksdumping» av subsidierte matvarer som har ruinert afrikanske land. I 2006 ga EU mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubsidier til sine bønder og fiskere. Når vi ser dette i sammenheng med Frontex, blir bildet uhyggelig.
Vold og valgfusk i Jerevan
1. mars slo myndighetene i Jerevan blodig ned de fredelige demonstrasjonen som oppsto etter at resultatet av presidentvalget i februar ble kjent. Når Serzj Sarksjan tiltrer som statsoverhode 8. april, overtar han et land på vei inn i en svært urolig periode. En ny opposisjonsbevegelse mot korrupsjonen og oligarkene har oppstått rundt tidligere statsminister Ter-Petrosjan. Og i bakgrunnen lurer ennå striden om Nagorno-Karabakh.
Polens nye streikebølge
De største streikene siden kommunisttiden har i det siste lammet Polen. Mens de streikende krever høyere lønninger og mer trygghet, krever arbeidsgiverne og liberale økonomer økt privatisering. Arbeidsledigheten synker stadig, mens lønningene forblir de samme, samtidig som prisnivået øker. Selv om valget i fjor høst fjernet de nasjonalkonservative fra makten, har ikke den sosiale misnøyen forsvunnet. Den nye regjeringen har sammen med de store fagforeningene og mediene vendte seg mot protester som har bred støtte i befolkningen. Og dermed skapes det enda mer grobunn for uro. Vil Polen nok en gang endre Øst-Europas historie slik som i 1981?
Imperiets glemte gurkhaer
I 150 år har de nepalske soldatene, gurkhaene, i den britiske hæren vært beryktet for sin tapperhet. Men situasjonen som møter dem når de vender tilbake til sitt ytterste fattige hjemland er dystre og uverdig. Etter mange års tjeneste får de heldige en ussel pensjon fra den britiske staten. Permanent oppholdstillatelse i Storbritannia kan de bare glemme. I årevis har gurkhaene blitt utnyttet på kolonialistisk vis av britene. Og tilsynelatende styrer også den britiske hæren gurkhaenes veldedighetsorganisasjoner. Hva skal til for at Storbritannia innrømmer sin gjeld til sine nepalske soldater?
EU på frontkollisjon med personvernet
Grensene for overvåkning flyttes stadig. Nå skal alle EU/EØS-innbyggeres bruken av telekommunikasjonstjenester registreres og lagres. Hva har ledet EU til å gå til et så radikalt steg?
Rebelske rettigheter
: Er menneskerettigheter kun europeisk kulturimperialisme? De blir arrogant framsatt som universelle og umistelige, men forhistorien deres er full av tilfeldigheter, unnlatelser og kompromisser. Menneskerettighetene er radikale, de anerkjenner mennesket på det meste grunnleggende nivået: at man er født. Samtidig utvannes de for å gjøres allment akseptable og realpolitisk anvendelige. Er menneskerettighetene i ferd miste sin etiske legitimitet og politiske radikalitet?
Kosmopolitiske veivalg
Hvilken rolle skal Norge spille globalt? Jeg ønsker å gripe anledninger der Norge kan utgjøre en forskjell, sier Jonas Gahr Støre til Le Monde diplomatique. Med velkjent retorisk kraft understreker Støre at han ikke ønsker å politisere Norges posisjon som energinasjon, men sier samtidig at deler av utenrikspolitikken går ut på «å ta vare på tradisjonelle interesser».