
Palestinernes truede eksistens
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Jordskjelvene 6. februar har gjort livet enda vanskeligere for syrerne. Etter snart tolv år med borgerkrig kan katastrofen gjøre slutt på Bashar al-Assads diplomatiske isolasjon. Men staten han leder, har mistet kontrollen over store deler av territoriet.
Med sin nye høyreekstreme regjering vil Benjamin Netanyahu endre det israelske demokratiet radikalt. Rettsstaten vil svekkes, bosettingene utvides, og religion vil få en større plass i den offentlige skolen.
På to tiår har De forente arabiske emirater investert stort i ny teknologi for å digitalisere samfunnet og slå ned på alle tilløp til politisk protest. Overvåkingsteknologi er nå i ferd med å bli en eksportindustri.
Import- og eksportselskaper i De forente arabiske emirater fungerer som mellomledd mellom vestlige teknologiselskaper og uglesette tredjeland selskapene ikke kan selge direkte til.
Protestene i Iran øker stadig i omfang, i likhet med brutaliteten regimet møter dem med. Men landets politiske og religiøse ledelse står ikke nødvendigvis samlet bak ayatollah Khamenei.
Det som startet som en protest mot moralpolitiets makt og hijab-påbudet fra 1983, har blitt til et opprør mot hele det iranske regimet.
De iranske kvinnenes kamp for likestilling har dype røtter i landets turbulente historie.
De andre landene i Midtøsten er overbevist om at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen, og har derfor satt i gang sine egne atomprogram.
Israelske angrep, raid og interne problemer gjør livet stadig vanskeligere for palestinerne i de okkuperte områdene.
Israels politikk på Vestbredden er avhengig av sikkerhetssamarbeidet mellom hæren og de palestinske sikkerhetstjenestene. Derfor gjør den israelske regjering alt for å støtte den økonomisk bankerotte og stadig mer upopulære palestinske selvstyremyndigheten.
Situasjonen for Palestina er nesten like håpløs nå som den var i 1967. Med ekstremt skjeve maktforhold, israelsk bosetting og vaklende vestlig støtte er palestinerne låst fast i en moderne apartheid.
Det internasjonale pengefondet og Libanons regjering er blitt enige om en redningsplan på tre milliarder. Smertefulle strukturreformer venter nå libaneserne. Hvordan havnet Libanon her?
Foran parlamentsvalget 15. mai er Libanon på et politisk, økonomisk og sosialt lavpunkt. Til tross for kriser på alle plan mobiliserer mange libanesere for å ta vare på landets kulturarv.
Abdel al-Sisi utnytter Egypts fortid til det fulle for å gi seg selv legitimitet, øke turistinntektene og overdøve den utenlandske kritikken mot regimets forakt for menneskerettighetene.
De mange utenlandske luftangrepene i Syria og Irak har tatt livet av flere tusen sivile. Mens den USA-ledede koalisjonen har hatt en tendens til å minimere drapstallene, benekter Russland i det hele tatt å ha forårsaket sivile tap.
Regjeringen i Ankara har avfeid alle anklagene om sivile tap i Nord-Syria og systematisk lagt skylden på de kurdiske styrkene.
Det har blitt stadig flere «mellomområder» de siste ti årene, i kjølvannet av borgerkrigen i Syria og USAs uttrekning fra Irak. Disse områdene blir brukt instrumentelt av de regionale maktene, men åpner også opp for nye lokale aktører.
I de omstridte territoriene mellom den irakiske sentralregjeringen og Kurdistans regionalregjering, har sosial og økonomisk nød sammen med harme mot sjiamilitsene gitt Den islamske staten nytt liv.
Den autoritære kongefamilien i Bahrain har ikke holdt sine løfter om demokratisering etter de store demonstrasjonene i 2011. Nå skaper økonomiske problemer ennå større vansker for landet, som er blitt avhengig av hjelp fra Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater.
I flere tiår har sultestreik vært en strategi for å få gjennom politiske krav for tyrkiske venstreradikale og kurdiske aktivister. Den tyrkiske staten har svart med å bygge fengsler som forhindrer all kollektiv organisering.
I ett år har Sokotra vært i hendene på sørseparatistene, som støttes militært av De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia. Det har fått lokalbefolkningen til å frykte en annektering av den fredelige jemenittiske øygruppa.
Fra Algerie til Kuwait har protester på sosiale medier kastet lys over utbredt seksuell trakassering og vold mot kvinner. Myndighetene benytter gjerne anledningen til å skryte av landenes ytringsfrihet, men tolererer ikke krav om politiske endringer.