
Hva Israel vil i Midtøsten
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
14. mai skal tyrkerne stemme på hvem de vil ha til president de neste fem årene. Den stadig mer autoritære Recep Tayyip Erdoğan utfordres av en broket, men samlet opposisjon. Vil han ty til ulovlige midler for å sikre gjenvalg?
Etter sju år har Iran og Saudi-Arabia gjenopptatt sine diplomatiske forbindelser, med Kina som mekler. Men det gjenstår å se om Saudi-Arabia og Iran klarer å overvinne sine mange uenigheter.
De store omveltningene i Midtøsten de siste tretti årene har gjort at kurderne i Irak og Syria har klart å tilkjempe seg et visst territorielt selvstyre. Men de er fortsatt truet på alle kanter, særlig i Rojava, hvor de frykter en tyrkisk invasjon.
I oktober feirer republikken Tyrkia hundreårsjubileum. President Recep Tayyip Erdoğan vil gjerne bli gjenvalgt før den tid, for å bli hedret på lik linje med landsfader Atatürk. Men jordskjelvene 6. februar kan nå ha forpurret Erdoğans ambisjoner.
Jordskjelvene 6. februar har gjort livet enda vanskeligere for syrerne. Etter snart tolv år med borgerkrig kan katastrofen gjøre slutt på Bashar al-Assads diplomatiske isolasjon. Men staten han leder, har mistet kontrollen over store deler av territoriet.
Med sin nye høyreekstreme regjering vil Benjamin Netanyahu endre det israelske demokratiet radikalt. Rettsstaten vil svekkes, bosettingene utvides, og religion vil få en større plass i den offentlige skolen.
På to tiår har De forente arabiske emirater investert stort i ny teknologi for å digitalisere samfunnet og slå ned på alle tilløp til politisk protest. Overvåkingsteknologi er nå i ferd med å bli en eksportindustri.
Import- og eksportselskaper i De forente arabiske emirater fungerer som mellomledd mellom vestlige teknologiselskaper og uglesette tredjeland selskapene ikke kan selge direkte til.
Protestene i Iran øker stadig i omfang, i likhet med brutaliteten regimet møter dem med. Men landets politiske og religiøse ledelse står ikke nødvendigvis samlet bak ayatollah Khamenei.
Det som startet som en protest mot moralpolitiets makt og hijab-påbudet fra 1983, har blitt til et opprør mot hele det iranske regimet.
De iranske kvinnenes kamp for likestilling har dype røtter i landets turbulente historie.
De andre landene i Midtøsten er overbevist om at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen, og har derfor satt i gang sine egne atomprogram.
Israelske angrep, raid og interne problemer gjør livet stadig vanskeligere for palestinerne i de okkuperte områdene.
Israels politikk på Vestbredden er avhengig av sikkerhetssamarbeidet mellom hæren og de palestinske sikkerhetstjenestene. Derfor gjør den israelske regjering alt for å støtte den økonomisk bankerotte og stadig mer upopulære palestinske selvstyremyndigheten.
Situasjonen for Palestina er nesten like håpløs nå som den var i 1967. Med ekstremt skjeve maktforhold, israelsk bosetting og vaklende vestlig støtte er palestinerne låst fast i en moderne apartheid.
Det internasjonale pengefondet og Libanons regjering er blitt enige om en redningsplan på tre milliarder. Smertefulle strukturreformer venter nå libaneserne. Hvordan havnet Libanon her?
Foran parlamentsvalget 15. mai er Libanon på et politisk, økonomisk og sosialt lavpunkt. Til tross for kriser på alle plan mobiliserer mange libanesere for å ta vare på landets kulturarv.
Abdel al-Sisi utnytter Egypts fortid til det fulle for å gi seg selv legitimitet, øke turistinntektene og overdøve den utenlandske kritikken mot regimets forakt for menneskerettighetene.
De mange utenlandske luftangrepene i Syria og Irak har tatt livet av flere tusen sivile. Mens den USA-ledede koalisjonen har hatt en tendens til å minimere drapstallene, benekter Russland i det hele tatt å ha forårsaket sivile tap.
Regjeringen i Ankara har avfeid alle anklagene om sivile tap i Nord-Syria og systematisk lagt skylden på de kurdiske styrkene.
Det har blitt stadig flere «mellomområder» de siste ti årene, i kjølvannet av borgerkrigen i Syria og USAs uttrekning fra Irak. Disse områdene blir brukt instrumentelt av de regionale maktene, men åpner også opp for nye lokale aktører.