
Palestinernes truede eksistens
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Etter to og en halv måned med total blokade begynte Israel å slippe inn litt nødhjelp til Gaza i midten av mai, men ikke nok til å forhindre hungersnød. Selve eksistensen til palestinerne i Gaza er nå truet.
Benjamin Netanyahu har ikke påtatt seg noe ansvar for svikten som angrepet fra Hamas avdekket. Han har også blitt kritisert for å vise lite medfølelse med ofrenes familier. Nå avhenger hans politiske framtid av krigen.
Med sitt overraskelsesangrep har Hamas framprovosert en destruktiv reaksjon mot befolkningen og infrastrukturen på Gaza. Selv om islamistpartiet nå hevder å være fanebærer for den palestinske motstanden, truer massakrene de begikk mot sivile, partiets politiske framtid.
Palestina-spørsmålet så ut til å være fortrengt for godt etter at Israel undertegnet normaliseringsavtaler med flere arabiske stater. Men angrepet til Hamas har brakt det fram igjen og viser at det ikke vil bli varig fred og sikkerhet før det blir gjort noe med virkeligheten på bakken.
I flere måneder har det amerikanske diplomatiet presset på for en tilnærming mellom Saudi-Arabia og Israel. Nå truer krigen med å velte planene. Uansett hva utfallet blir, har USAs anstrengelser styrket kronprins Mohammed bin Salmans status.
Hvem blir ikke opprørt over attentatene til Hamas? Eller det israelske bomberegnet over Gazastripen? Det første kalles terror, det andre ikke. I historiens løp har bruken av begrepet variert stort.
Hva vil Muqtada al-Sadr? Den religiøse og politiske lederen overrasker stadig med sine uventede initiativ.
Protestene mot statsminister Benjamin Netanyahus rettsreform fortsetter med uforminsket styrke. Demonstrantene vil forsvare det israelske demokratiet mot ytre høyres autoritære ambisjoner, men Palestina-spørsmålet splitter protestbevegelsen.
Hashd al-Shaabi ble opprinnelig opprettet for å kjempe mot Den islamske stat (IS), men har nå fått en dominerende innflytelse over politikken i Irak.
I Los Angeles finnes det et stort iransk eksilsamfunn. Selv om mange iranere har lykkes i USA, drømmer de fortsatt om å vende tilbake til et Iran uten prestestyre. Men de er splittet i synet på landets fortid og framtid.
Captagon blir stadig mer utbredt i Golf-monarkiene. Mye av det amfetamin-lignende stoffet blir produsert i Syria og smuglet til Saudi-Arabia. Nå kan normaliseringen mellom Syria og de arabiske landene sette en stopper for smuglingen.
I 2014 ble Jemen delt i to etter et væpnet opprør fra houthi-opposisjonelle. Ett år senere grep en militærkoalisjon ledet av Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater inn, før landet i 2019 ble delt i tre av et uavhengighetsopprør i sør. I denne kaotiske situasjonen forsøker titusener av fordrevne å overleve.
Etter at general Abdel Fattah al-Sisi kom til makten i 2013, har Egypt gått i en mer autoritær retning. Regimet virker besatt av å kontrollere det offentlige rom, samtidig som fattige og rike blir stadig mer segregerte.
14. mai skal tyrkerne stemme på hvem de vil ha til president de neste fem årene. Den stadig mer autoritære Recep Tayyip Erdoğan utfordres av en broket, men samlet opposisjon. Vil han ty til ulovlige midler for å sikre gjenvalg?
Etter sju år har Iran og Saudi-Arabia gjenopptatt sine diplomatiske forbindelser, med Kina som mekler. Men det gjenstår å se om Saudi-Arabia og Iran klarer å overvinne sine mange uenigheter.
De store omveltningene i Midtøsten de siste tretti årene har gjort at kurderne i Irak og Syria har klart å tilkjempe seg et visst territorielt selvstyre. Men de er fortsatt truet på alle kanter, særlig i Rojava, hvor de frykter en tyrkisk invasjon.
I oktober feirer republikken Tyrkia hundreårsjubileum. President Recep Tayyip Erdoğan vil gjerne bli gjenvalgt før den tid, for å bli hedret på lik linje med landsfader Atatürk. Men jordskjelvene 6. februar kan nå ha forpurret Erdoğans ambisjoner.