Etter mye fram og tilbake tyder alt på at toppmøtet mellom de koreanske lederne og Trump vil finne sted 12. juni. Utsiktene for atomavvæpning er lysere enn noen sinne, mye takket være en iherdig innsats fra sørkoreanske Moon Jae-in.
Jo større og mer institusjonalisert EU blir, jo mindre klarer det å motsette seg amerikanske påbud.
8. mai 2018 trakk Donald Trump USA fra atomavtalen med Iran. Som eiendomsmogul har Trump tjent seg rik på å reforhandle avtaler og true med søksmål. Men nå er det fred i Midtøsten som står på spill.
Russland har reddet Assad-regimet militært, men er ikke kommet nærmere en politisk løsning på konflikten som de vestlige landene, Tyrkia, Israel, Saudi-Arabia og ikke minst Iran forsøker å snu til sin fordel.
Demokratene er besatt av ideen om at de tapte valget i 2016 fordi Russland hjalp Trump. Slik har de blitt nærmest identiske med de nykonservative haukene de tidligere lo av.
Å bruke persondata til skjult overtalelse er nettmarkedsføringens grunnprinsipp og ble et verktøy i kampen om velgerne.
«Æstetiseringen af politikken» er en af den tyske kritiker Walter Benjamins mest berømte formuleringer. Kan den give mening til dagens politiske udvikling?
Mens demokratene og mediene er oppslukt av teorier om et russisk komplott mot det amerikanske demokratiet, utnytter Pentagon hysteriet for å blåse opp militærbudsjettene og få nye konvensjonelle våpen og atomvåpen.
USA relanserer atomkappløpet.
USAs demokratiske oppofrelse kjenner ingen pris, eller jo: en tredobling av atomvåpenposten på militærbudsjettet.
På begge sider av Atlanteren tvinger konservative og nasjonalistiske ledere tilhengerne av EU og et åpent samfunn på defensiven. I midten står Tyskland.
At USAs politiske establishment heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet.
Trump raste mot Saudi-Arabia i valgkampen i 2016, men så snart han ble president inngikk han gigantiske våpenavtaler med kongedømmet, for penger det ikke har.
100 000 dollar i Facebook-annonser i en valgkamp som kostet 6,8 milliarder og 200 twitterkontoer av totalt 328 millioner skal ha fått Donald Trump valgt. I det minste synes det å være basisen for den ukritiske dekningen av «Russiagate».
Syria, Nord-Korea, Iran, Irak, Jemen, Somalia: Donald Trump er klar til å angripe alle. Mange ble overrasket av missilangrepet mot Syria, men angrepet følger logikken til en president som fra første dag av lærte å like militær maktbruk.
Allerede i sin første tale som president brøt Donald Trump med forgjengerne sine. I en arrogant tone og med knyttet neve lovet han at slagordet America first betyr at «en ny visjon vil styre landet». Han erklærte at det internasjonale systemet som USA skapte for 70 år siden ikke lenger har noen annen funksjon enn å tjene USA – eller annen skjebne enn å synke hen. Denne ærligheten ødelegger sinnsroen til de andre landene, spesielt de europeiske, som later som de tror at det finnes et demokratisk atlantisk fellesskap som er fordelaktig for begge parter. Med Trump har maskene falt.
Intelligensrasismen i de amerikanske mediene og Demokratenes partielite legger veien åpen for autoritære menn som er mer opptatt av indoktrinering enn opplysning.
