
Framsyn
Er Kina fortsatt åpen for Keynes’ «framsyn» i en tid der reform av det internasjonale valutasystemet igjen er blitt et tema?
Er Kina fortsatt åpen for Keynes’ «framsyn» i en tid der reform av det internasjonale valutasystemet igjen er blitt et tema?
I november innviet Perus president Dina Boluarte og Kinas leder Xi Jinping megahavna Chancay. Mens innbyggerne krever investeringer i lokalsamfunnet, frykter USA en fordekt militarisering.
Med sin tolloffensiv har Trump trappet opp handelskrigen mot Kina. Men denne gangen er Kina fast bestemt på ikke å gi etter. I en historisk vending er Kina blitt frihandelens fremste forsvarer.
«Trump forstår ikke myk makt», klaget nylig Joseph Nye som i sin tid skapte begrepet som har forført mange intellektuelle. Hva er nytten av begrepet i dag?
Da han møtte hund. Et hustrig lokalmiljø viser seg fort som et fotogent åsted for innfallsrik dramatikk, i en regi like bedragersk som den er striks og tillitvekkende.
I stedet for å henvise til folkeretten og FN-pakten snakker vestlige ledere stadig oftere om en «regelbasert internasjonal orden», en formulering som først og fremst er laget for å sikre Vestens dominerende rolle i verden.
Maktkampen mellom Kina og USA utspiller seg ikke bare i mediene, internasjonale institusjoner og diplomatkretser. Et mindre kjent slag står om de internasjonale standardene som styrer verdenshandelen.
Etter å ha kjøpt havna i greske Pireus investerer kinesiske selskaper nå mye i Serbia, som har nærmet seg Kina politisk etter Russlands invasjon av Ukraina. Det er ikke alle innbyggerne like begeistret for.
Med sin iherdige antikommunisme får kinesiske Falun Gong støtte fra både CIA, ytre høyre og liberale i EU, som ikke synes å bry seg om den nyreligiøse bevegelsens dypt reaksjonære ideologi.
Wang Bing blir hyllet for å fange det virkelige arbeidets verden i Kina, og for sine viltvoksende verk, der hver film bygger på og utfyller de foregående.
Mens EU-lederne mener de økonomiske sanksjonene gjør Russland stadig mer avhengig av Kina, synes det å være lite frykt i Kreml for å bli underkastet naboen i øst.
I USA og Europa vokser frykten for at et autokratisk Kina skal bli en ny supermakt og true dagens verdensorden. Men nøyaktig hvilken trussel utgjør Midtens rike for Vesten?
Eiendomsgigantene er nedsyltet i gjeld, nettgiganten Alibaba presses av myndighetene, og tek-fyrtårnet Huawei er rammet av USAs embargo. Mens vestlige medier lenge har spådd en snarlig kollaps, vokser den kinesiske økonomien fortsatt. Hva er den faktiske tilstanden?
Hvordan har Kinas intellektuelle opplevd tre år med null-covid-politikk og ikke minst en kaotisk gjenåpning? Kanadiske David Ownby har lenge forsket på den intellektuelle debatten i Kina, og dro dit tidligere i år for å ta tempen på landet. Her er hans reiseberetning.
Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom Silicon Valleys hype rundt kunstig intelligens og advarslene mot en ny kald krig, denne gang med Kina. Tech-selskapene jobber iherdig for å overtale USAs generaler til å gi dem enda mer penger for å vinne kappløpet med Kina.
Etter sju år har Iran og Saudi-Arabia gjenopptatt sine diplomatiske forbindelser, med Kina som mekler. Men det gjenstår å se om Saudi-Arabia og Iran klarer å overvinne sine mange uenigheter.
Den unnselige øygruppa Kinmen, noen kilometer fra det kinesiske fastlandet, har helt siden 1949 hatt en framtredende plass i dragkampen mellom Beijing og Taipei.
Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
Der afrikanske lands gjeldsproblemer en gang var et tegn på vestlig kapitalistisk dominans, er uhåndterlig gjeld nå blitt et symbol på Kinas nye makt på kontinentet.
Trumps korstog mot kinesiske importvarer dreier seg om langt mer enn handel. For Kina er i ferd med å frigjøre seg fra Vestens økonomiske grep.
Bare to av de 32 lagene i årets fotball-VM, Nigeria og Senegal, er fra Afrika sør for Sahara. Kontinentet mangler ikke gode spillere, men de hentes til de rike landene i nord, mens proffklubbene i Afrika lever fra hånd til munn.