Samme bakgrunn, samme ideer?
Reproduksjon av Internasjonale eliter.
Nye forhåpninger
Med sitt rungende non til EU-grunnloven 29. mai gjorde det opprørske Frankrike nok en gang ære på sin tradisjon som «politisk nasjon par excellence».
«Å få fanger til å lukte som fanger»
Det har aldri vært så mange innsatte, aldri så lange fengselsdommer og så mange livstidsdommer, aldri så mange personer under rettslig kontroll. Man opplever utbredt voldsbruk og økonomisk utpressing av fangene. Fangene må nå betale for alt de trenger i hverdagen
Transavantgardens forræderi
Transavantgarden gjenoppdaget på 70-tallet fortellingen om mennesket. Den lille og dagligdagse fortellingen om mennesket i en triviell multikulturell verden. Ifølge Achille Bonito Oliva er transavantgarden et uttrykk for den kulturpolitiske krisen Europa gjennomgikk på 70-tallet. Den utgjorde en epokeforandring–skrittet fra modernismen og over i det postmoderne.
Ribbet etter markedets inntog
«En avvæpnet og gjenforent verden uten militære blokker, med demokrati, selvstyre, miljøvern og en ny sosialisme.» Det var løftene som preget Mikhail Gorbatsjovs glasnost og perestrojka for 20 år siden. Men Sovjetunionens avvikling ble fremfor alt tvunget frem av materielle realiteter.
Når knappheten rår
Jean-Paul Sartres utvikling fra eksistensialisme til marxisme, gir et bilde på forskjellen mellom nyliberalisme og ansvarlig globalt politisk engasjement. Og verken «friheten» eller «knappheten» forbeholdes enten bare den øvre eller lave samfunnsklasse. 100 år etter hans fødsel har Sartre fremdeles mye å si oss–for eksempel om Frankrikes nylige «nei».
Er Belgia i ferd med å gå i oppløsning?
I år feirer Belgia 175 års selvstendighet og 25 års føderalisme. Denne doble fødselsdagen finner imidlertid sted i en trykket atmosfære
Designklisjeer: Et minileksikon
I dag blir alt betraktet som design, enten det nå er arkitektur, kunst, jeans eller gener. Arkitekter retter seg etter senkapitalismens kulturelle logikk. Men hva vil skje når den politiske designøkonomien kollapser, når markeder går over ende, underbetalte arbeidere gjør opprør?
Latin-Amerika organiserer seg
Situasjonen i Latin-Amerika preges mer av usikkerhet og fare for kaos, enn fremvekst av virkelige alternativer. Når 225 millioner menneskerlever i fattigdom, sitter regjeringene på tikkende bomber. De nye påtvungne frihandelsavtalene omfatter utover rent økonomiske spørsmål og saker som statsadministrasjon, arbeidslovgivning, åndsverk, miljø, natur- og energiressurser, samt helse og utdanning. Men dårlig skjult nykolonialisme får befolkningene i Latin-Amerika til å tordne. Det første toppmøtet mellom Den søramerikanske unionen og Den arabiske liga, som ble avsluttet i Brasil 11. mai, markerte det latinamerikanske kontinentets ønske om uavhengighet fra USA.
Det lekende alvoret
Japanske Osamu Tezuka er like sentral i tegneserienes historie som Siddhartha Gautama er for verdensreligionene. I år fullføres den engelske oversettelsen av Tezukas åttebindsverk Buddha. Den filosofiske essensen hos Tezukas Buddha er frihet, likhet og alt livs ukrenkelighet.
Økt press på arbeidsledige i USA og Europa
I USA er hovedprinsippet bak workfare at sosiale ytelser ikke er en rettighet, men noe man må gjøre seg fortjent til. I Storbritannia er lønningene så elendige at regjeringen har innvilget rundt 250 000 husholdninger kompensasjon for lav inntekt. Gitt de lite overbevisende resultatene kan man spørre seg hvorfor regjeringer både i Europa og USA er så forgapt i aktiviseringspolitikken.
Det klinger falskt
Den kapitalistiske organiseringen av konkurransen i dag, som styres av ultraliberal ideologi, produserer i massiv grad demotivering og pessimisme. Hvordan kan det utvikle seg et fellesskap når de folkene som dette fellesskapet skal bestå av, kun blir satt i et konkurranse- og motsetningsforhold til hverandre?
Den brune, gule og sorte festen
Den tredje verden var for økonomen Alfred Sauvy den samlede asiatiske og afrikanske befolkning, som verken tilhørte den europeiske «adelen» eller den amerikanske «geistligheten». I 1955 møttes representanter for over halvparten av jordens befolkning i Bandung og erklærte kolonisystemet avskaffet–et slags menneskehetens 1789. Amerikanske tilnærminger ble ettertrykkelig avvist, Moskva ble avskrevet, og det franske kolonisystemet ble grundig kritisert, mens Kina kom tilbake på den internasjonale scene som en uunngåelig stormakt.
«Vellykket» innvandrer
En ny type diskurs vurderer innvandreres «vellykkete integrasjon» ut fra den økonomiske og sosiale statusen vedkommende har oppnådd. Bildet av «den integrerte innvandrer» er blitt stadig mer utbredt det siste tiåret, men budskapet i mediesakene om «de vellykkede innvandrerne» er at innvandring generelt er en trussel.
«Big Pharma» uten skrupler i Afrika
Legemiddelfirmaer gjennomfører medisinsk forskning som omfatter mennesker i en rekke land i Sør, uten å ta hensyn til etiske bestemmelser eller pasientenes sikkerhet.
Underkastelsens pedagogikk
«Globalisering» og «Europa» blir noen ganger presentert i form av løfter om frihet, åpenhet og kulturutveksling, andre ganger i form av erklæringer om maktesløshet i forhold sosiale omveltninger. Dette har fungert som en «krigsmaskin» som har opphevet samfunnskontrakten uten å «skyte et eneste skudd».
Flyktningen – de facto statsløs
Flygtningen, der burde have inkarneret menneskerettighederne par excellence, markerer i stedet dette begrebs radikale krise.
Hvilket Europa vil vi ha?
Avstemningen i Frankrike er et monument over den politiske elites manglende evne til å artikulere, oversette til en politisk visjon, folkets lengsler og misnøye. Nei-et er et uttrykk for håp om at politikken fortsatt er levende og mulig. For vil vi leve i en verden hvor det eneste valget er mellom den amerikanske sivilisasjonen og den fremvoksende autoritært kapitalistiske kinesiske? Hvis svaret er nei, er Europa det eneste alternativet.
Etter «sedertrerevolusjonen»
FNs sikkerhetsråd vedtok å beordre uttrekning av syriske tropper fra Libanon–siden har det skjedd en rekke angrep på syriske arbeidere i Libanon. Landet har et politisk system basert på religiøs tilhørighet, klansinndeling og korrupsjon. I dette systemet går makten i arv fra far til sønn, og klanstilhørighet teller mer enn politiske bånd. Det finnes 17 anerkjente trosretninger. De fleste organiserer seg på basis av religiøs tilhørighet. Landet foretrekker å glemme sin fortid–forsøket på å utarbeide en felles lærebok i historie ble nylig gitt opp.