Starbucks og Subway har erobret verden ved å framstille seg som forkjempere for naturlige matvarer, respekt for de ansatte og rettferdig handel. Men bak det etiske imaget oppfører fast food-gigantene seg som andre multinasjonale selskaper.
Konspirasjonsteoriene har svært ulikt innhold, men også noen påfallende fellestrekk. Konspirasjonsteoriene etter 11. september 2001 og angrepet mot Charlie Hebdo tidligere i år gir oss mulighet til å trekke ut ti grunnprinsipper.
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Amerikanske politikere har i lang tid ment at frivillige og veldedige organisasjoner er bedre enn offentlige sosiale tjenester, eller i det minste billigere. Rike givere får mye oppmerksomhet, men fortsatt er det staten som i stor grad finansierer veldedigheten.
I tretti år har vestlige politikere appellert til veldedighet og frivillighet for å frasi seg ansvaret for sosiale tjenester.
Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandelsavtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
Dobbelt statsborgerskap var tidligere suspekt, for hvor lå borgernes lojalitet, særlig i krisetider? Nå hylles dobbelt statsborgerskap i mange land for sin positive innvirkning på internasjonale relasjoner. Men holdningene til og regelverkene for nasjonalisering er fortsatt svært ulike.
Historisk partitilknytning og rasetilhørighet gjør at presidentvalget i prinsippet står om ti-elleve delstater. North Carolina er et av unntakene. Her møtes de rurale sørstatene og den urbane middelklassen.
Ifølge en utbredt fordom, som velvillig spres av næringsmiddelindustrien, er overvektige selv ansvarlige for sin tilstand, og for den manglende evnen til å kontrollere sine lyster. Denne fordommen skjuler årsakene til et fenomen som er i ferd med å globaliseres.
I likhet med mange land som domineres av mektige naboer, har Québec forsøkt å knytte nasjonalisme til sosial framskritt. For femti år siden startet «den stille revolusjonen», som ikke ble utkjempet i gatene men på kontorene.
