Den fransk-amerikanske journalisten Stephen Smith mener i en bok som hylles av den franske presidenten, at økonomisk og demografisk vekst i Afrika vil føre til en masseutvandring mot Europa. Det er en sannhet med store modifikasjoner.
Stadig flere europeere blir vegetarianere, også franskmennene, Europas største forbrukere av rødt kjøtt.
Seattle satser hardt på å framstå som en tolerant, progressiv og miljøvennlig by, for å tiltrekke seg den kreative økonomiens gullkalver, på bekostning av arbeiderklassen.
Richard Florida har klart å gjøre store penger på suksessen til boka The Rise of the Creative Class for femten år siden. Mediene har gjort ham til ekspert og han dukker stadig opp på tv og i artikler i New York Times, Wall Street Journal, Financial Times, USA Today, The Atlantic og Time Magazine – som mener at professoren har en av de 140 mest innflytelsesrike Twitter-kontoene i verden. Økonomen har startet sitt eget konsulentselskap, Creative Class Group, med en imponerende kundeliste. Her finner vi en rekke byer som Memphis, San Diego, Tampa, Rochester, Des Moines, El Paso, Milwaukee, Austin, Baltimore, Detroit, Cleveland, Toronto, Montreal, Vancouver, Dublin, Pamplona, Brisbane, Cape Town og Jerusalem. Museer, stiftelser og universiteter er også kunder, i tillegg til FN, det amerikanske arbeidsdepartementet og forumet Global City i Abu Dhabi. Florida jobber også med private selskaper. Han har gitt råd til spritselskapet Bacardi om hvordan det skal nå fram til den «kreative klassen», og Air Canada som ønsket å selge inn Canada som et «dynamisk» land. Også Cirque du Soleil har rådført seg med professoren for å vite hvilke amerikanske byer de skulle sette opp forestillinger i. Andre kunder er BMW, Converse, Absolut Vodka, hotellkjeden Le Méridien, Google og Microsoft. I tillegg til konsulentrapportene selger Richard Florida også foredrag. På nettsiden sine reklamerer Creative Class Group for foredrag for eiendomsutviklere som leter etter det ideelle stedet for å «maksimere avkastningen». Et annet handler om «talentkrigen» og hvordan bedriftsledere og personaldirektører kan «tiltrekke seg og holde på talenter». Foredraget om «markedsføring for den kreative klassen» lover å legge i detalj ut om profilen til denne forbrukergruppen. «Florida har mange år med data om hvem de er, hvor de er, hva de leser, hva de kjøper og hva som ligger bak beslutningene deres», understreker nettsiden. I et annet foredrag foreslår han løsninger for å «forvandle mangfold til merverdi». Og prisen på foredragene? 30 000–40 000 dollar stykket. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville, i Seattle for Le Monde diplomatique.
Intense hetebølger som følge av global oppvarming gjør kunstig avkjølt luft stadig mer forlokkende, og bidrar til enda mer global oppvarming. I USA er hele nasjonen, inkludert Alaska, blitt avhengig.
Klimatiseringens framtid er ikke lenger i USA. Amerikanerne bruker fortsatt stadig mer strøm til klimaanlegg, som følge av større hus og global oppvarming, men salget stagnerer, siden de fleste nøyer seg med å skifte ut ødelagte anlegg. Nye kunder har dukket opp i de framvoksende landene med en gryende urban middelklasse. I Kina har Willis Carriers oppfinnelse bokstavelig talt invadert alle de store byene. 200 millioner klimaanlegg ble solgt her mellom 2010 og 2016. Innen 2020 kan landet kjøle ned mer luft enn USA. Til sammenligning er India i liten grad avkjølt (to–tre prosent av boligene), men potensialet er enormt. Storbyene er gigantiske, og klimaet hett og vått. Under den ekstreme heten sommeren 2015 nådde termometeret rekordhøye 62 grader i Bhubaneswar øst i landet. For middelklassen er kunstig kulde ikke lenger utilgjengelig, og de siste ti årene har salget av klimaanlegg vokst med 15–20 prosent i året. I 2013–2014 ble det solgt 3,3 millioner anlegg. Air condition er blitt så attraktivt at bilreklamer ikke lenger skryter av hvor raskt bilen akselererer, men hvor raskt den kjøles ned. Hver sommer setter økt strømforbruk landets skrøpelige strømnett på prøve. De hyppige strømbruddene utarter iblant i gigantiske sammenbrudd, som 30. og 31. juli 2012, da 600 millioner indere mistet strømmen. Markedet er allerede godt etablert i Japan, Sør-Korea og i golflandene hvor du kan stå på ski i kjøpesentrene mens det er førti grader utenfor. Det vokser nå raskt i Brasil, Indonesia, Nigeria, Filippinene og Mexico. 700 millioner klimaanlegg vil selges innen 2030, mener Lawrence Berkeley Laboratory, og 1,6 milliarder innen 2050. Resten av planeten vil da nærme seg USA og fanges i en ond sirkel hvor klimatiseringen forverrer den globale oppvarmingen og får folk til å bruke klimaanleggene enda mer. Oversatt av redaksjonen Benoît Bréville er medredaktør, franske Le Monde diplomatique.
Den konservative strategien med å sette fattige franskmenn opp mot innvandrere har gjort innvandring til et avgjørende spørsmål for mange velgere og tvinger venstresiden inn på minelagt terreng.
USA er lei av verden. Fristelsen til å trekke seg tilbake har hjemsøkt Obamas utenrikspolitikk siden 2009, og viser seg nå i begge leire.
Selv de fattige kan bli huseiere i USA. Alt de trenger å gjøre er å kjøpe en husvogn for en billig penge. Men det er da problemene begynner.
15. desember annonserte EU et nytt politikorps som skal overvåke unionens yttergrenser. Dermed innføres nok en sikkerhetsinnstramming som ikke vil løse migrasjonskrisen.
Starbucks og Subway har erobret verden ved å framstille seg som forkjempere for naturlige matvarer, respekt for de ansatte og rettferdig handel. Men bak det etiske imaget oppfører fast food-gigantene seg som andre multinasjonale selskaper.
Konspirasjonsteoriene har svært ulikt innhold, men også noen påfallende fellestrekk. Konspirasjonsteoriene etter 11. september 2001 og angrepet mot Charlie Hebdo tidligere i år gir oss mulighet til å trekke ut ti grunnprinsipper.
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Amerikanske politikere har i lang tid ment at frivillige og veldedige organisasjoner er bedre enn offentlige sosiale tjenester, eller i det minste billigere. Rike givere får mye oppmerksomhet, men fortsatt er det staten som i stor grad finansierer veldedigheten.
I tretti år har vestlige politikere appellert til veldedighet og frivillighet for å frasi seg ansvaret for sosiale tjenester.
Multinasjonale selskaper som saksøker stater for å kreve erstatning for «tapt framtidig profitt» er et viktig ankepunkt mot frihandelsavtalen TTIP. Men dette er allerede en realitet som truer med å skape en udemokratisk rettspraksis.
Dobbelt statsborgerskap var tidligere suspekt, for hvor lå borgernes lojalitet, særlig i krisetider? Nå hylles dobbelt statsborgerskap i mange land for sin positive innvirkning på internasjonale relasjoner. Men holdningene til og regelverkene for nasjonalisering er fortsatt svært ulike.
Historisk partitilknytning og rasetilhørighet gjør at presidentvalget i prinsippet står om ti-elleve delstater. North Carolina er et av unntakene. Her møtes de rurale sørstatene og den urbane middelklassen.
Ifølge en utbredt fordom, som velvillig spres av næringsmiddelindustrien, er overvektige selv ansvarlige for sin tilstand, og for den manglende evnen til å kontrollere sine lyster. Denne fordommen skjuler årsakene til et fenomen som er i ferd med å globaliseres.
I likhet med mange land som domineres av mektige naboer, har Québec forsøkt å knytte nasjonalisme an til sosial framskritt. For femti år siden startet «den stille revolusjonen», som ikke ble utkjempet i gatene men på kontorene.
