Privat eller statlig krypto?
Alle valutaer er sårbare for politiske spenninger. I en tid med økende konfliktnivå mellom USA og Kina kan digitale valutaer splitte verden i to mellom uregulert privat pengeutstedelse og statlig kontroll.
En verden på autopilot
Teknologiene som skulle frigjøre og avlaste oss gjør oss gradvis til slaver, argumenterer Bernard Stiegler i sin siste bok. Hva betyr kritisk tenkning i en tid der styringen stadig oftere er overlatt til automatiske systemer som er i ferd med å løpe løpsk?
Sentrumspopulisme
En stadig tilbakevendende retorisk øvelse i sentrum av både norsk og vestlig politisk debatt, er å forsøke å koble ytre høyre til venstre-siden. Den seneste varianten er å forene dem via ordet populisme.
De glade årene
I deres øyne har stormen passert. Donald Trump og brexit har nesten blitt manet helt bort. EUs ledere er over seg av begeistring etter Emmanuel Macrons store seier i det franske presidentvalget. En av deres svorne kommentatorer er henrykt og går så langt som å si at det er «den første viktige bremseklossen mot populistbølgen». De nye franske lederne kribler i fingrene etter å utnytte øyeblikket til å tvinge gjennom EU-kommisjonens nyliberale politikk med en ny reform av arbeidsloven. En yngre, mer dannet mann som ikke er like ribbet for forestillingsevne og karisma, vil nå videreføre sin forgjengers politikk. At
En god business
Humanitære katastrofer er ikke katastrofale for alle. Konsulentselskaper, supermarkedkjeder, finansselskaper og møbelgiganter prøver alle å få innpass i det humanitære milliardmarkedet.
Moskvas myke makt
«Propagandakanalen» RT forsøker å ta opp kampen mot de store vestlige nyhetskanalene. Kanalen får stadig flere seere i USA og Europa med en redaksjonell linje som er åpenlyst kritisk til Vesten.
Det utenkelige
Partiene er i oppløsning, i likhet med tilliten til det politiske systemet. Etter Trump og brexit er det utenkelige ikke lenger fullstendig usannsynlig i Frankrike.
Fra den kalde krigen til invasjon av Irak
Internasjonale medier er blitt hovedvåpenet i jakten på innflytelse.
Motsatsen til CNN i Syria
Dekningen av erobringen av Aleppo viste to tv-kanaler med diametralt motsatt innstilling.
Noen lærer aldri
I valgtider snakkes det ofte om å «reorientere» EU. Forsettet er prisverdig, men man bør lære av erfaring.
Utenfor systemet
Emmanuel Macron er et uttrykk for sentrumvenstres store problem i Europa de siste tiårene. En majoritet i befolkningen vil ha en annen politikk, og særlig en annen økonomisk politikk, men ingen troverdig koalisjon vil føre denne politikken.
FN-kamp mot drapsroboter
De første formelle drøftingene i FN om forbud mot såkalte drapsroboter skal finne sted i Genève i april. Uten en enighet om sterke begrensninger kan virkeligheten snart minne om Terminator med maskiner som dreper på egen hånd.
Kunsten å blåse opp trusler
På tross av nedtrapping i Irak og Afghanistan er de amerikanske forsvarsutgiftene på vei opp. Og NATO-landene har lovet å bruke to prosent av BNP på forsvar. Det eneste som mangler er en reell «eksistensiell trussel».
Amerika først
Allerede i sin første tale som president brøt Donald Trump med forgjengerne sine. I en arrogant tone og med knyttet neve lovet han at slagordet America first betyr at «en ny visjon vil styre landet». Han erklærte at det internasjonale systemet som USA skapte for 70 år siden ikke lenger har noen annen funksjon enn å tjene USA – eller annen skjebne enn å synke hen. Denne ærligheten ødelegger sinnsroen til de andre landene, spesielt de europeiske, som later som de tror at det finnes et demokratisk atlantisk fellesskap som er fordelaktig for begge parter. Med Trump har maskene falt.
Den kommende krisen
«Hvis jeg for åtte år siden hadde sagt at vi vil komme oss ut av en stor resesjon, ville dere svart at jeg var for ambisiøs,» skrøt Barack Obama i sin avskjedstale. Men finanskrisen ligger på ingen måte bak oss.
Om å sivilisere sivilisasjonene
Å påta oss ansvaret for miljøkatastrofen kan være en slu måte å unngå å erkjenne katastrofens virkelige dimensjoner på. Vi liker å være skyldige, for hvis vi er skyldige, da avhenger alt av oss.
Det vi (virkelig) har behov for
Etterkrigstidens kapitalisme var basert på et umettelig forbruksbegjær, som nå blir stadig mindre forenlig med planetens ressurser. Vi må revurdere hva vi har behov for, for å skape et tilfredsstillende og bærekraftig samfunn.
Murer og våpen
På nesten alle kontinenter reises det nye murer og grensebarrierer, og militærutgiftene øker like ufortrødent.
Verken stat eller kapital
Fellesgoder og allmenninger er blitt populære begreper i Europa. Studier av felles forvaltning avkler myten om at privatiseringen gir mest effektiv bruk av ressurser. Samtidig sår begrepene også tvil om statens rolle, på godt og vondt.
Antipolitikk
Etter flere tiår med økende ulikheter, fallende lønninger og en stadig mer arrogant elite har mange amerikanere åpenbart villet sprenge hele systemet med en dynamittkubbe kalt Donald Trump. Valgresultatet skriver seg inn i en lang rekke «proteststemmer» både til venstre og høyre – fra Syriza i Hellas, Podemos i Spania og entusiasmen rundt Bernie Sanders til brexit og de høyreradikales frammarsj over hele Europa. På godt og vondt har ingen av protestene ført fram. Med Trump kan det endre seg. Endring som noe mer enn vage valgløfter ligger åpenbart i tiden. Endring til det bedre eller det verre. Det skremmende er at det kan se ut som om sosial-liberalerne i sentrum foretrekker det verre. I Demokratenes primærvalg strømmet folk til Bernie Sanders’ valgmøter, men i stedet for å gripe tak i den enorme entusiasmen og bygge en virkelig folkebevegelse ble kandidaturet hans unisont motarbeidet av den amerikanske pressen og partiledelsen. Deres kampanje mot Sanders var som et ekko fra Labour-ledelsens behandling av Jeremy Corbyn, hvor de gamle partitoppene heller vil senke hele partiet enn å tenke at en nyvalgt partileder som har doblet partiets medlemstall også burde ha gode sjanser til å vinne valg. Hovedkritikken mot både Sanders og Corbyn har vært at de ikke er «valgbare»: Sosialister vinner ikke valg, verken i USA eller i Storbritannia. Men det er nettopp politikken deres som har gjort de to gamle traverne populære, ikke personlighetene deres. De som derimot presenteres som valgbare har en påfallende mangel på politikk. Clinton gikk tilsynelatende til valg med CV-en i hånda som om det hele var et langtrukket jobbintervju hvor hun var overbevist om at hun var den best kvalifiserte kandidaten til stillingen. Som et tegn på hennes innholdsløse kampanje prøvde hun ut ikke mindre enn 85 slagord før hun falt ned på det intetsigende «Stronger Together». Kampanjelederen hennes måtte til og med spørre hva som skulle være hennes budskap (se side 12–13). Alt syntes å hvile på at hun, i motsetning til sin motstander, var en valgbar person med mye erfaring. Det postpolitiske samfunn møtte det postfaktuelle. Det påfallende med Trump er at han tross alle selvmotsigelsene og de hårreisende uttalelsene sine skilte seg ut fra Clinton ved at han faktisk kom med politiske forslag – en hel haug, selvmotsigende, barnslige og skremmende, ja, men det lignet politikk. Hans lemfeldige forhold til fakta er en integrert del av denne politikken. Han er selv budskapet: en forretningsmann som tar alle snarveiene, lyver og jukser for å ivareta sine interesser. Han gikk til valg på å gjøre det samme for nasjonen og forvandle klisjeen om nasjonalstaten som et AS til noe mer enn en loslitt metafor. Trump er et nasjonalkapitalistisk svar på en økonomisk og politisk krisetilstand, en autoritær bedriftsleder satt til å lede en demokratisk stat. © norske LMD Remi Nilsen er redaktør i norske Le Monde diplomatique
Den forsinkede slutten på det 20. århundret
Den kubanske sosialismen har levd videre de siste tiårene bare fordi den ennå ikke har oppdaget at den allerede er død.
Amma og klemmeriket
Hedret av FN, invitert av paven, hyllet av medier verden over. Den indiske guruen Amma tiltrekker seg store folkemengder, inspirerer kunstnere og omgås verdensledere – alt på grunn av sine masseklemmer.
Tysk frihandelsopprør
Kommentatorer og EU-ledere skjelte i oktober ut regionalforsamlingen i belgiske Vallonia for blokkeringen av CETA-avtalen mellom EU og Canada. Men EUs frihandelsavtaler møter enda større motstand i den europeiske befolkningen, spesielt i Tyskland.
Thatchers arvtakere
Har det virkelig blitt for mye å forvente at folk sparer sin politiske energi til ideer de faktisk tror på?
Døve ører
Legitim og velbegrunnet kritikk mot frihandelsavtaler møter døve ører i EU-systemet. Det vil på sikt bare forsterke uføret EU er i.