Framtiden ligger i lufta
Med sommerens kvelende hetebølger og skogbranner som innhyller storbyer i røyk, blir vi minnet om forholdet vårt til lufta. Både utfordringene vi står overfor, og uløste klimatiske gåter maner oss til en ny bevisstgjøring om atmosfæren som omgir oss.
Hvorfor stormakter kriger
Vesten framstiller ofte sin utenrikspolitikk som drevet av en vilje til å eksportere det liberale demokratiet og rettsstaten til resten av verden. Men forholdet mellom verdens stormakter er i realiteten langt mindre idealistisk, mener John Mearsheimer, en av de fremste teoretikerne innen realismeskolen i internasjonal politikk. Han har blitt mye kritisert for sin bruk av realismeteori på krigen i Ukraina. Men hva går teorien ut på?
Leiesoldatenes tid
Wagner-gruppens kortvarige opprør i juni kom som en overraskelse. Vanligvis adlyder leiesoldater oppdragsgiverens ordre. Det vet Afrika alt om, etter en lang historie med vestlige leiesoldater og russiske militærselskaper.
Gift for samfunnet
Reaksjonene på opptøyene i franske byer de siste tiårene viser i hvor stor grad det politiske landskapet i Frankrike har blitt forflatet av sikkerhetsbesettelse og etnonasjonalisme.
En ny type oljesøl
Når handelsskip forliser, trues det marine miljøet ikke lenger bare av oljesøl. Med stadig større og farligere last fører forlisene til flere typer forurensning, og blant de mest skadelige er plastforurensningen.
Det nye Europa
Meloni-modellen – nasjonalistisk, men pro-europeisk og forankret i NATO – har spredt seg over hele kontinentet etter Russlands invasjon av Ukraina.
Silicon Valleys oppskrift mot utvikling
En gang i tiden krevde det globale sør en «ny økonomisk verdensorden» og aktiv utviklingspolitikk for å bekjempe fattigdom. Nå er direkte pengeoverføringer i ferd med å bli kongstanken for fattigdomsbekjempelse.
Aleksander den store og møtet mellom sivilisasjonene
En ny utstilling i Napolis arkeologimuseum viser hvordan imperiebyggeren Aleksander den stores erobringer ble startskuddet for en kulturell utveksling som endret sivilisasjonene i Europa, Asia og Afrika.
Historien som våpen
Mens russiske leiesoldater med hakekors-tatoveringer hevder at de driver med «avnazifisering» i Ukraina, brukes også historien som våpen i de vestlige parlamentene.
Vann er ikke bare et fellesgode
De siste årenes oversvømmelser og tørke bærer bud om at store vannkonflikter vil utspille seg mellom landbruk, industri, borgere og stater etter hvert som den globale oppvarmingen øker. Forvaltningen av vannet ligger an til å bli vår tids store stridsspørsmål.
To sider av samme grense
Mens de europeiske landene intensiverer grenseovervåkingen for å stanse migranter, holdes grensene åpne for handel uten hensyn til sosial dumping. Begge problemene kan løses med gjeninnføring av tollmurene, som nærmest har blitt fjernet siden slutten av 1980-tallet.
Skammelig sult
Mathjelp var i utgangspunktet tenkt som et nødtiltak, men er nå blitt vanlig i vestlige land på grunn av arbeidsledighet, økonomiske innstramminger, koronapandemien og en brutal inflasjon.
Ildens uregjerlige makt
Å forstå ildens gåter er blitt en akutt filosofisk utfordring, så vel som en øvelse i økologisk nødverge. Problemet med å kontrollere forbrenningen og energiforbruket berører selve kjernen i vårt vesen som mennesker – og det samme gjør drømmene om nye kraftkilder.
Folk som krysser grenser
Dokumentarseriene Hakim’s Odyssey og Still Alive retter kraftig kritikk mot flyktningpolitikken i Europa og Australia gjennom enkeltpersoners fortellinger. Bøkene er sterke vitnesbyrd fra mennesker som ofte forsvinner i nyhetsstrømmen.
Flyktig lykke
Lykken er ikke alle forunt. Nye lykkemålinger viser at mellominntektslandene er i ferd med å bli lykkeligere enn de rikeste landene.
Kald krig om kunstig intelligens
Det blir stadig vanskeligere å skille mellom Silicon Valleys hype rundt kunstig intelligens og advarslene mot en ny kald krig, denne gang med Kina. Tech-selskapene jobber iherdig for å overtale USAs generaler til å gi dem enda mer penger for å vinne kappløpet med Kina.
Putin, dommerne og bomben
Hvilken betydning vil arrestordren mot Putin få for Den internasjonale straffedomstolen? Fire mulige scenarioer for internasjonal strafferett.
Hvordan folkeretten blir til
Russlands folkerettsstridige invasjon av Ukraina har vist uretten i dagens geopolitiske styrkeforhold. Samtidig benekter ingen land behovet for regler for staters atferd. Men hvordan folkeretten, de internasjonale lovene og reglene skal tolkes, er et permanent stridsspørsmål der de mektigste ofte vinner fram.
Atlantropa, en fantastisk dårlig idé
På begynnelsen av 1900-tallet ville den tyske arkitekten Herman Sörgel demme opp Gibraltarstredet og Nilen for å gjøre deler av Middelhavet til dyrkbart land og forene Europa med Afrika i ett kontinent, Atlantropa. Ideen ble overraskende godt mottatt i et kolonialistisk Europa på jakt etter nye energikilder.
Styrt økonomi mot ulmende finanskrise
Kollapsen til Silicon Valley Bank i mars ga en følelse av déjà vu med stupende aksjemarkeder, forsikringer om at det ikke er noen grunn til panikk, statlig redning av skjødesløse investorer og løfter om grundig etterforskning.
Et sjansespill
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
For et nytt humanitært system
Med stadig mer selektive tildelinger fra de rundt tjue landene som gir penger til humanitært arbeid i verden, blir de vestlige humanitære organisasjonene mer og mer avhengige av private givere, mens de lokale organisasjonene marginaliseres.
