President Emmanuel Macron var mannen som skulle forsvare demokrati, redelighet og toleranse. Politikken han har ført etter at han kom til makten har vært alt annet enn moderat. Etter «de gule vestenes» opprør mot denne politikken, har Macron tatt et skritt i autoritær retning
Handlekraftige stater reddet bankene i 2008 på bekostning av vanlige borgere. Sjokkbølgen etter finanskrisen og de dårlige løsningene har brakt det liberale demokratiet mot kanten av stupet i en oppkonstruert konflikt mellom liberalisme og populisme.
Mange amerikanere håper nå etterretningstjenestene skal tøyle Donald Trump. Hvordan kan de sette sin lit til organisasjoner med en så mørk fortid?
Italienske velgere har nok en gang fått erfare at en av de mektigste aktørene i demokratiet deres ikke bryr seg særlig om hva de vil. Og selv Tyrkias autoritære president har måttet gi etter.
Kinas mange mulige veier mot demokrati debatteres heftig, men alle er enige om at folket ikke er modent for demokrati. Selv ikke Kinas liberalere ønsker folkeviljen velkommen.
Så langt har WikiLeaks-saken vært fremstilt som en kamp mellom WikiLeaks og det amerikanske imperiet. Det WikiLeaks truer er imidlertid maktens formelle funksjon. De virkelige målene her er ikke de skitne detaljene og individene som var ansvarlige for dem; med andre ord ikke så mye dem som har makten, som makten i seg selv, dens struktur.
