Den sterkestes folkerett
Dagens folkerett har røtter i de europeiske kolonimaktenes selvlegitimering. Til tross for et enormt institusjonelt apparat er folkeretten fortsatt en unnskyldning og en utopi i stormaktenes tjeneste.
Dagens folkerett har røtter i de europeiske kolonimaktenes selvlegitimering. Til tross for et enormt institusjonelt apparat er folkeretten fortsatt en unnskyldning og en utopi i stormaktenes tjeneste.
Østerrike var under den kalde krigen en brobygger mellom Vesten, kommunistblokken og det globale sør. Nå tvinger krigen i Ukraina regjeringen i Wien til å revurdere utenrikspolitikken sin.
Meloni-modellen – nasjonalistisk, men pro-europeisk og forankret i NATO – har spredt seg over hele kontinentet etter Russlands invasjon av Ukraina.
Estland frykter en russisk invasjon, og ruster opp. Mens forholdet til Kreml blir stadig mer anstrengt, holder landets store russisktalende minoritet en lav profil.
Vesten leverer stadig mer avanserte angrepsvåpen til Ukraina. Det kan bidra til å utvide konflikten og gjøre den enda mer destruktiv.
Hvert tiår har NATO tilpasset sin militærdoktrine til samtiden for å gi seg selv en eksistensberettigelse.
I Finland og Sverige ble NATO-medlemskap lenge sett som uforenlig med den nordiske modellen og dens progressive internasjonalisme. Det har Russlands invasjon av Ukraina brått endret.
Tyskland har forlatt sin tilbakeholdne forsvarspolitikk. Vil det styrke den europeiske strategiske selvstendigheten, slik Frankrike ønsker, eller svekke den med et økt NATO-engasjement?
Krigen i Ukraina har skapt et sjeldent samhold i EU. Kan det bli begynnelsen på en tettere integrasjon? Mens Frankrike ønsker å løsrive EUs forsvars- og utenrikspolitikk fra USA, kvier mange EU-land seg for å forlate den amerikanske paraplyen.
Under den kalde krigen utviklet USA, Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand et system for automatisk etterretningsutveksling. Med USAs forsøk på å stagge Kinas framvekst har alliansen fått en ny vår.
Europeerne frykter et mulig russisk angrep mot Ukraina, men har likefullt overlatt forhandlingene med Russland til USA, og igjen latt Europa bli et konfliktområde for de to maktene.
Ingenting forener amerikanske republikanere og demokrater som store ord om demokrati, en militær eskalering og overvektige forsvarsbudsjetter.
Vil valgframgangen til Die Grünen og partiets deltakelse i den kommende regjeringen endre Tysklands utenrikspolitikk? Grønne partiers tidligere regjeringsdeltakelse i både Tyskland og Frankrike gir grunn til å tvile.
Det sentrale i den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA, er ikke at den franske regjeringen er forbannet over å ha blitt frastjålet en lukrativ ubåtkontrakt, men hvordan EU reagerer på militæralliansen USA har dannet med Storbritannia og Australia mot Kina.
Med en årlig kostnad på nær ti milliarder kroner forsøker Frankrike nå å få sine europeiske partnere til å engasjere seg i den franske militæroperasjonen i Sahel. Flere land har gått med på å sende styrker, men ikke uten å kreve noe i gjengjeld.
Siden Washington ønsker å innta lederrollen i kampen for «demokratiet», bør satellittstatene være klar over at USA ikke er enig med seg selv om hvem som er hovedfienden.
I NATOs 70. år er det uklart hva alliansens formål egentlig er.
Skal Europa ha noe håp om å bli noe annet enn et amerikansk protektorat, må de europeiske landene forlate NATO.
Tyrkia er på kollisjonskurs med USA etter kjøp av et russisk luftforsvarssystem og uenigheter i Syria. Hvor langt vil NATO strekke seg for å bevare Tyrkia i folden?
Den franske regjeringen og EU presser på for mer privatisering i Frankrike, men alt tyder på kostnaden for fellesskapet ved konkurranseutsetting er langt høyere enn de forventede fordelene.
Den langvarige Afghanistan-krigen føyer seg til rekken av mislykkede NATO-kriger på tvilsomt grunnlag etter Berlinmurens fall.
De franske myndighetenes beslutning bryter regelen om at Frankrike anerkjenner stater, ikke regjeringer. Med beslutningen oppmuntrer Emmanuel Macron også USAs pyromane politikk.
Etter den kalde krigen så russerne for seg et forsont Europa med en felles sikkerhetsorganisasjon. I stedet fikk de NATO på dørterskelen.
Handlekraftige stater reddet bankene i 2008 på bekostning av vanlige borgere. Sjokkbølgen etter finanskrisen og de dårlige løsningene har brakt det liberale demokratiet mot kanten av stupet i en oppkonstruert konflikt mellom liberalisme og populisme.