FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
«Om det ved Tokaimura eller Fukushima skulle skje en ulykke som fører til nedsmelting av atomreaktorene, vil skadene for det japanske samfunn bli tunge å bære,» skrev forfatteren
Natsuki Ikezawa i 1993. Han skriver her om katastrofen i fjor.
I partikkelakseleratoren i CERN leter man etter den mystiske «gudspartikkelen», Higgs-bosonet, som kan forklare universets egenskaper. Jakten på det uendelig lille gir løfter om en forklaring på det største av alt, selve kosmosets opprinnelse.
De «antikapitalistiske» protestbevegelsene i Vesten er offisielt rettet mot markedets brutale logikk, men er i praksis protester mot den gradvise forvitringen av en privilegert økonomisk posisjon. Det tradisjonelle borgerskapet er i ferd med å forsvinne, til fordel for en ny gruppe lønnsarbeidere: De som gis en merverdilønn i bytte mot sosial stabilitet.
FNs nye generaldirektør for mat og landbruk, José Graziano da Silva, har lovet å prioritere økt matproduksjon i Afrika. Men økt produksjon i seg selv vil ikke forhindre sult, særlig ikke nå når finanssektoren har festet øynene på matvaremarkedene.
For politiske institusjoner er de ubegripelige. For copyright-organisasjoner er de en pest og en plage. «Anonym» er blitt navnet på en bevegelse som bruker enkle verktøy og regler for å koordinere stadig mer politisk motiverte kollektive protestaksjoner, særlig mot autoriteter som forsøker å regulere nettet.
Lønningene er under press i Europa med den tyske modellen. Og massearbeidsledighet er blitt et stadig mer dominerende fenomen. Tiden er inne for å drøfte arbeidets sosiale og omfordelende rolle.
I 1997 introduserte denne avisen ideen om å skattlegge finanstransaksjoner.1 Disse transaksjonene var på den tiden 15 ganger større enn den årlige globale produksjonen. I dag er de nesten 70 ganger større.
Minstelønnen er i dag veletablert. Hvorfor ikke også en maksimumslønn? Før Occupy Wall Street var den tilsynelatende et politisk fantasifoster. Nå støtter forskere opp om ideen, som lenge har ligget i dvale i USA.
Er en det en utopi å sosialisere samfunnets rikdom? Allerede i dag kollektiviserer vi en betydelig del av lønningene gjennom sosiale avgifter.
Sosiale medier stimulerer til politisk mobilisering, men ikke nødvendigvis fordi de sprer sannhet. Dagen de egyptiske myndighetene stengte all kommunikasjon over internett og mobilnett tok opprøret av for alvor. I urolige tider kan mangel på informasjon være mer effektivt enn nøyaktige redegjørelser for makthavernes overgrep.
Helt siden den demokratiske kapitalismen ble innført i Vesten etter andre verdenskrig, har systemet slitt med å finne en levelig balanse mellom borgernes rettigheter og kapitalakkumulasjonens krav. Tre løsninger har blitt utprøvd: inflasjon, offentlig gjeld, privat gjeld. Med finanskrisen ble en fjerde og muligens siste innledet.
Ny overvåkningsteknologi truer prinsippet om nettnøytralitet. Nettleverandører, mobilselskaper og markedsførere ser nye muligheter til å tjene store penger på selektive tjenester og påtvungne begrensninger. Men et enda mer lukrativt marked har vestlige selskaper funnet i overvåkningsivrige land som Syria og Kina.
Relasjonen kreditor-debitor er med finanssektorens vekst blitt den sterkeste maktfaktoren i vårt samfunn. Men den er på ingen måte ny. Gjeld som maktmiddel har vært der siden tidenes morgen. Gjeldens historie er pengenes historie, for kreditten fantes lenge før kontantene.
Det ene mislykkede EU-toppmøtet avløser det andre. Det hvite hus og Kongressen krangler uten å komme noen vei. «Markedene» har forstått dette og behandler nå de folkevalgte som hodeløse ender, kraftleketøy de selv har skapt, men ikke lenger klarer å kontrollere. Samtidig er det snart presidentvalg – i Russland, Frankrike og USA. Offentligheten og mediene oversvømmes av valgstoff og skaper en uvirkelig følelse der ord er fullstendig frakoblet handling.
Tidlig i desember braket bistandskjempene EU, USA og Kina sammen i Busan, Sør-Korea for å bli enige om veien videre for verdens bistands- og utviklingsarbeid.
Det ensidige fokuset på utdanning som botemiddel mot sosiale ulikheter fortrenger den åpenbare og eneste løsningen på sosiale ulikheter.
Havnetilgang og en jernbanelinje skaper bitter strid mellom Belgia og Nederland. En flamsk politiker har oppfordret til boikott av nederlandske blåskjell. Konkurransen om varetransporten til og fra Europa har satt den nasjonale suvereniteten på enda en prøve.
Hva skjer når stormen når det siste tilfluktstedet? Neste ut i den europeiske krisen kan være Frankrike, og da er ikke veien lang til Tyskland. Eurosonen er fanget i en giftig spiral der de nyliberalistiske overlevelsesstrategiene graver en stadig dypere grav for det europeiske prosjektet.
Nye og vilkårlige kategorier for psykiske problemer ignorerer psykologiske årsaksforklaringer. I stadig større grad tjener de interessene til den farmasøytiske industrien. I Storbritannia går 500 000 barn på ritalin, Norge er oppe i 17 500. I USA gir antidepressiva en fortjeneste på over 20 milliarder dollar.
Vesten støtter skogsvern i fattige land for å slippe utslippskutt i hjemme. I Mexico la en liten landsby om jordbruket i tråd med internasjonale anbefalinger. Sju år senere har de gitt opp. 9. desember avsluttes FNs klimatoppmøte i Durban, muligens med et svar om kvotemarkedet eller urfolkene skal bestemme over skogene.
De tidligere bankmennene Lucas Papademos og Mario Monti må håndtere konkurstrussel og frykt for kaos når de nå har tatt over roret i Athen og Roma. Ingen av dem er apolitiske teknokrater, men høyremenn og medlemmer i Den trilaterale kommisjon, kjent for å ha anklaget vestlige land for å være for demokratiske.
Som grekerne får erfare finnes det to typer penger, de som brukes til å kjøpe allerede eksisterende produkter, og kapitalen som legger beslag på deres framtid.
Hvordan forsvare kollektiv eiendom når regjeringer legger offentlige tjenester og naturressurser ut på billigsalg for å «balansere» budsjettene? Begrepet fellesgoder kan overskride ideen om at valget står mellom privat eller offentlig eierskap.
Markedet for antipsykotika har vært et av USAs mest lønnsomme i femti år. Da Obama reformerte det amerikanske helsesystemet i 2009 ble 544 millioner dollar brukt for å sikre interessene til forsikringsbransjen og legemiddelindustrien.