Østeuropeernes amerikanske drøm

Når flertallet av de tidligere kommunistiske landene i Sentral- og Øst-Europa går inn i EU, vil USA forsøke å befeste sin posisjon på kontinentet–på bekostning av «Det gamle Europa», anført av Tyskland og Frankrike.

Aznars nyliberale merittliste

José Maria Aznar fikk en uventet dramatisk slutt på sin åtte år lange regjeringsperiode. I løpet av disse årene har han ført en politikk som har fått enkelte til å utpeke Aznar og hans Partido Popular som modell for konservative partier i Europa, helt frem til terrorangrepet og valgnederlaget i mars.

Europa begraver asylretten

I 1997 blev indvandringspolitikken med Amsterdamtraktaten gjort til et prioriteret område for de femten EU-medlemslande. Siden da er den blevet mere og mere tillempet, tilpasset og tilslebet. Krigen mod asylretten er deklareret.

Islam i tv-speilet

Debatten omkring det muslimske skautet i Frankrike er ikke ny. Helt siden 1989 har det hatt en strategisk plass i medienes fremstiling av muslimer i Frankrike–og her tar man sjelden vare på nyansene.

Status quo i Kosovo

Problemene tårner seg opp i Kosovo, fire år etter NATOs intervensjon i 1999. Arbeidsledigheten er høy, og utsiktene til økonomisk utvikling er små. Samtidig er FN-administrasjonen ute av stand til å finne en løsning på spørsmålet om uavhengighet for Kosovo, og situasjonen for den serbiske minoriteten er urovekkende.

Markedets grunnlov

Vanligvis setter en grunnlov opp en institusjonell ramme som gjør det mulig å velge mellom ulike politiske retninger, skriver Bernard Cassen. Dette er ikke tilfelle for EU-grunnloven, som foreløpig strandet i desember 2003.

Status quo i Kosovo

Problemene tårner seg opp i Kosovo, fire år etter NATOs intervensjon i 1999. Arbeidsledigheten er høy, og utsiktene til økonomisk utvikling er små. Samtidig er FN-administrasjonen ute av stand til å finne en løsning på spørsmålet om uavhengighet for Kosovo, og situasjonen for den serbiske minoriteten er urovekkende.

/

Den skapende prosessen

Hélène Cixous er blant Frankrikes viktigste forfattere og mest innflytelsesrike intellektuelle. Hun har hele tiden kretset rundt eksistensielle spørsmål knyttet til den skapende prosessen i litteratur, kunst og tenkning, med det kvinnelige og det kroppslige som et tilbakevendende tema.

/

Når gjøglerne streiker

Sommeren i Frankrike ble preget av at kulturarbeidere streiket mot kutt i systemet for utbetaling av arbeidsledighetstrygd til frilansere. Flere store festivaler ble avlyst på grunn av streiken. I franske medier ble de streikende ofte redusert til irrasjonelle følelsesmennesker, og konflikten omtalt som et «selvmord». Fordi det dreide seg om kunstnere?

/

Et tabubelagt begrep

Kjernen i den nyliberale offensiven har vært å overføre eierskap fra det offentlige til det private. Er det legitimt med privat eierskap av naturlige eller sosiale produkter som jord, luft, produksjonsmidler og kunnskap?

En ny italiensk venstreside i emning

For to år siden, i juli 2001, samlet hundretusener av demonstranter seg i Genova for å protestere mot G8, men også for å markere starten på en ny sosial offensiv, med nye krefter, metoder og alternativer. Genova ble et avgjørende vendepunkt for den italienske venstresiden, skrev Toni Negri i forbindelse med ettårsjubileet for protestene. Le Monde diplomatique bringer her hans artikkel fra august 2002.

/

Hvordan fortelles Europas historie?

Ifølge EUs fremtidige grunnlov skal Europas folk forme sin felles skjebne. Kan de enkelte land da fortsette å beholde en nasjonalistisk oppfatning av fortiden? Hvordan fortelles historien om Europa ved minnesmerker som blir besøkt av millioner av mennesker? Christian De Brie har reist rundt for å se etter, og fant først og fremst de nasjonale seierherrenes historie.

Uten hybrider dør Europa

Europa skal forvandles til en stor kulturel smeltedigel, der er åben for indvandrerne og gør dem til ligeværdige politiske medborgere. Ellers kan demokratiet gå i opløsning, frygter Mikel Azurmendi, formand for spansk immigrationsråd

En felles europeisk identitet?

Etnisitet, språk, religion, interessefellesskap, geografisk tilhørighet, felles historisk arv, og eksistensen av en felles fiende kan gi en pekepinn på hva som utgjør den felles europeiske identiteten. Eller kan de det?

Du skal regjere deg selv

Stortinget bruker stadig oftere høringer og revisjon som sentrale styringsinstrumenter, offentlig sektor skifter til «new public management», og man opplever en eksplosjon av virksomhetsplanlegging, egenadministrasjon og rapportering. Samtidig utøver det liberale samfunn makt til å få individer til å regjere seg selv, med idealer og skjemaer som gjør dem til «brukere» og «klienter».

/

Journalistikkens neste utfordring

Den politiske journalistikken i Norge går enda en EU-utfordring i møte. Neste stortingsvalg kan bli et «EU-valg». I enda større grad enn i 1994 blir dette en prøvestein på den journalistiske kvaliteten i norske medier.

Europas føderale fremtid

Europeiske intellektuelle reflekterer over nødvendigheten av å styrke de føderale bånd innad i EU, og å finne frem til hvilke felles verdier som EU og Europa kan bygge på. Dette er den italienske filosofen Gianni Vattimos bidrag til kampanjen som ble initiert av Jürgen Habermas.

Et kvart århundre med ETA

1959. Under Franco-diktaturet skaper unge motstandere mot det konservative baskiske nasjonalistpartiet bevegelsen Euzkadi Ta Askatasuna (ETA), som betyr «baskisk fedreland og frihet». Bevegelsens mål er at de spanske Basker-provinsene (med den spanske Navarra-regionen og de franske Basker-provinsene) skal bli selvstendige. 1968. Melition Manzana, politisjef i byen San Sebastian, blir drept i ETAs første attentat. 1973.

1 18 19 20