Russlands sikkerhetsmani
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Mens EU-lederne mener de økonomiske sanksjonene gjør Russland stadig mer avhengig av Kina, synes det å være lite frykt i Kreml for å bli underkastet naboen i øst.
Russlands krig mot Ukraina startet som en «imperialistisk» intervensjon, men har endret karakter etter hvert som konflikten har blitt mer fastlåst. Den ligner nå mer på krigene mellom nye nasjonalstater som ofte oppstår etter at større administrative enheter har gått i oppløsning.
Vil USA og Vesten beholde styringen av verden? Eller vil landene i det globale sør lykkes med å endre det internasjonale systemet? Utvidelsen av Brics er et stort skritt i retning av en ny global maktbalanse, men det er fortsatt en lang vei igjen.
Estland frykter en russisk invasjon, og ruster opp. Mens forholdet til Kreml blir stadig mer anstrengt, holder landets store russisktalende minoritet en lav profil.
Et flertall av russerne støtter fortsatt militæroperasjonene, til tross for magre resultater på slagmarken. Men kritikken mot landets «elite» blir stadig krassere både hos krigstilhengerne og -motstanderne. Klarer ikke Kreml å snu situasjonen i Ukraina, kan krigen fort ende med å bli en kamp om et nytt Russland.
«Jeg må kjenne de samme følelsene som figurene, jeg må føle deres kamp. Jeg er ikke en tilskuer», sier den russiske eksiltegneren Victoria Lomasko, som under årets tegneseriefestival i Angoulême ble tildelt prisen for kunstnerisk mot i tegneserier.
Av ulike grunner ønsker ikke Algerie og Marokko å ødelegge forholdet til Russland. Mens Algerie lenge har hatt nære bånd til Kreml, ønsker Marokko ikke russisk innblanding i Vest-Sahara.
For snart 170 år siden var Krimhalvøya åsted for en stormaktsrivalisering. Den endte med et smertelig nederlag for Russland, og ble et nasjonalt traume.
Vladimir Putins mobilisering av reservister har skapt store protester i Russland, og mange forsøker å komme seg ut av landet. Misnøyen vil sannsynligvis øke etter hvert som de økonomiske problemene blir verre.
Oligarkene tjente seg søkkrike på privatiseringspolitikken som lovet å gjøre de tidligere sovjetrepublikkene fri og velstående på 1990-tallet. I tiår har formuene deres vært hjertelig velkomne i Vesten. Nå går mange av dem en dyster tid i møte.
Kreml bruker stadig oftere rettsvesenet til å forfølge opposisjonelle. Samtidig har fangetallet i Russland blitt mer enn halvert de siste tjue årene. Det betyr på ingen måte at straffesystemet er blitt mer humant.
Men mens diplomatiet er inaktivt, fortsetter den russiske hæren sin destruktive erobring av byene i Donbas, samtidig som de amerikanske lederne er mest opptatt av å svekke Russland.
Etter et godt resultat i parlamentsvalget i september håpet en ny generasjon kommunister å bli den viktigste opposisjonen i Russland. Så kom krigen. Siden har partiledelsen støttet Putins krig og rensket partiet for dissidenter.
Det kraftige fallet i ukrainsk korneksport og sanksjonene mot Russland har skapt stor uro i kornmarkedene. Importlandene leter etter nye leverandører, mens 1,7 milliarder mennesker står i fare for å rammes av sult og nød.
I motsetning til de vestlige landene, nekter mange land i det globale sør å velge side i krigen i Ukraina. Holdningen til de USA-allierte kongedømmene i Persiabukta er her talende: De fordømmer både den russiske invasjonen og sanksjonene mot Russland.
Både Ukraina og Russland er blant verdens største hveteprodusenter. Krigen vil dermed få store konsekvenser for landene som kjøper hvete fra de to landene, men også store ringvirkninger for det globale matsystemet.
For å påvirke styrkeforholdene i EU må Latvia, et lite land med 1,9 millioner innbyggere, forene seg med andre EU-land.
Migrantkrisen på den hviterussiske grensen er ikke et stort komplott mot EU. Den handler snarere om en nokså enkel bumerang-effekt.
Den første russiske tegneserieromanen på norsk, Olga Lavrentjevas Survilo, er jordnær og ambisiøs. Familiehistorien fra Stalin-tiden er både en generasjonsroman og et oppgjør med nåtidens restituering av stålmannen.
I tre år har amerikanske politikere og presse rast mot angivelig russisk innblanding i presidentvalget i 2016. Tjue år tidligere gjorde amerikanerne alt for å redde en syk og diskreditert president – i demokratiets navn.
Det er nærmest blitt en lovmessighet at alle uttrykk for sosial og politisk misnøye på et eller annet tidspunkt vil bli møtt med insinuasjoner om at onde russiske sosiale medier-genier egentlig står bak.
At USAs politiske establishment heller vil skylde på Russland enn å tenke tanken på politisk reform, lover ikke godt for det amerikanske demokratiet.