Månedsarkiv: oktober 2005

Når alle illusjoner drukner

Ingen katastrofe i USAs historie har blitt så nøyaktig forutsett som flommen etter orkanen Katrina i New Orleans. Forskere advarte om tilnærmet utslettelse av byen ved en kraftig orkan, men Bush-administrasjonen avslo å bygge mer flomvern. Det føderale direktoratet for krisehåndtering (FEMA) ble dominert av et monomant fokus på terrorisme. Og selv om Bush hevdet at «stormen ikke diskriminerte», var alle sider ved katastrofen preget av klasse og rase. Nå vil republikanerne gjøre ruinene etter stormen om til en kapitalistisk utopi. Målet ser også ut til å være at New Orleans blir en fornøyelsespark for turister, der kronisk fattigdom gjemmes bort i sumper, campingvognparker og fengsler utenfor bygrensen.

MEMRI ? et propagandavåpen

Middle East Media Research Institute (MEMRI) tilbyr Vesten betimelige oversettelser av arabisk-, farsi- og hebraiskspråklige medier. MEMRI sender jevnlig store mengder oversettelser til vestlige medier, institusjoner og politikere. De gir inntrykk av at arabiske medier domineres av en gruppe fanatiske, antivestlige, antiamerikanske og glødende antisemittiske skribenter. MEMRI ble grunnlagt i februar 1988, ett og et halvt år etter at Al-Jazeera ble lansert. Hedersbetegnelsen «liberal og progressiv» gis journalister som kategorisk avviser nasjonalisme og politisk islam, ja sågar viser forakt for selve den arabiske kulturen.

Eierskap versus fellesskap

Eierskap i form av patenter, opphavsrett, og i noe mindre grad merkevarenavn, innføres på stadig flere felt. De store multinasjonale selskapene, patentbyråene, juridiske spesialister, den amerikanske regjeringen og EU-kommisjonen gjør alt de kan for å ta patenter på medikamenter, programvare, plantesorter, celler og genmateriale. Eierskap og brukerrestriksjoner bidrar til å blokkere en stor del av potensialet for nyskaping. Er det et utopisk prosjekt å skulle justere balansen i fellesgodenes favør? Kampen mot patentering av programvare har vist at samfunnsborgerne kan vinne frem. En finansiering av alles kapasitet til å bidra til fellesgodene, kan for eksempel gjøres gjennom samfunnslønn.

Bevaring av offentlige fellesgoder

I oktober skal UNESCOs medlemsland behandle utkastet til en konvensjon for å verne og fremme et mangfold av kulturuttrykk. Flertallet, inkludert EU, har gått inn for en folkerettlig stadfesting av at kulturelle goder og tjenester skal beskyttes spesielt, fordi de er «bærere av identitet, verdier og mening». Instanser som spiller en avgjørende for det kulturelle mangfoldets skjebne er fremfor alt WTO, og spesielt GATS-avtalen der liberalisering av audiovisuelle og kulturelle tjenester står for tur. Det fremmes også et krav om «kommunikasjonsrettigheter»

Arabiske israelere

Ariel Sharons besøk på den islamske helligdommen Haram al-Sharif 28. september 2000. Et besøk som utløste den andre intifadaen i oktober for fem år siden. Hendelsene i oktober 2000 førte til en dyp svekkelse av de arabiske innbyggernes tiltro til den israelske staten. De israelske myndighetene utelukker i dag det store arabiske mindretallet, som utgjør nesten 20 prosent av Israels befolkning. Det arabiske publikum i Israel tyr på sin side til arabiske kanaler for å tilfredsstille sitt behov for identitet.

Et byråkratisk maskineri

Ifølge organisasjonens kritikere har organisasjonen med årene blitt lite annet enn et byråkratisk maskineri som kverner ut tekster og rapporter dagen lang, i en evig søken etter konsensus. Men UNESCO er fortsatt høyt respektert av mange.

«Jenter liker å bli voldtatt»

Hver eneste dag blir fire kvinner drept av sin partner i Sør-Afrika. Og forventet levealder i Swaziland har falt til 37 år som følge av aidsepidemien. Dessuten anslås det at det skjer 20 ganger så mange voldtekter i året som de 52 000 registrerte tilfellene. Halvparten av sakene som behandles i rettsvesenet er voldtektssaker. Seksuelle overgrep skjer på tvers av alle sosiale og økonomiske skiller.

Omstridt fransk globaliseringssatire

Tegneserier. José Bové må dø er tittelen på franske Juls humorserie der et storkonsern vil tjene penger på dukker av den velkjente alternativanføreren. Serien er en overraskende bestselger i hjemlandet, men har også blitt kritisert for å være både uansvarlig og direkte farlig.

Riggs Bank ? «ambassadenes favoritt»

USA er raskt ute med å fordømme korrupsjon og hvitvasking når det gjelder stater de ikke liker. De er imidlertid tilbakeholdne med kritikken når det dreier seg om egne allierte. Dette er grunnen til at amerikanske Riggs Bank i flere tiår har kunnet hvitvaske store pengesummer fra Chiles beryktede diktator Augusto Pinochet og despoten Teodoro Obiang Nguema i oljelandet Ekvatorial-Guinea. Anklagene mot banken er nå knusende. På mange måter er diktatorene «utilsiktede ofre» for angrepene 11. september og undersøkelsene som følger av den påfølgende «krigen mot terror». Rapporten om Pinochets hvitvasking av penger avdekker intet mindre enn et «hemmelig nettverk av kontoer» bestående av 125 kontoer i forskjellige banker i USA og i utlandet.

Norsk proteksjonisme?

EØS-regelverket fra 1997 krever at konkurranser over en viss økonomisk verdi skal lyses ut internasjonalt. Men tendensen er at nordmenn kåres som vinnere. Utenlandske arkitekter diskrimineres. Dette har flere årsaker. Konkurranse- og prosjekteringsspråket skal være på norsk, noe som automatisk gir norske arkitektkontorer en fordel. Dessuten er juryspråket nesten alltid på norsk eller nordisk. Og man velger ofte bort de internasjonale bidragene, selv om disse er kvalitativt gode. Utøver Norge på denne måten en stille form for proteksjonisme?

Flukten fra New Orleans

New Orleans ble dødens og de døendes by, en postapokalyptisk sone, hvor de som filosofen Giorgio Agamben kaller «homini sacer» vandrer rundt. Men fremfor forventet solidaritet, brøt det frem en hensynsløs egoisme. Et New Orleans i kaos synliggjør rase- og klasseskillet som fortsatt finnes i USA.

Rock-estetiske fotografier

Diane Arbus ? brukt denne gang i Le Monde diplomatique ? var en av det tjuende århundres mest omdiskuterte fotografer. De etiske sidene ved prosjektet hennes har blitt grundig diskutert, men et annet og viktig aspekt er tilknytningen til et populærkulturelt fenomen ? rocken. Fotografiene hennes gjenspeiler rock-estetikkens dyrkelse av oppløste fortellinger og marerittaktige scener, og rommer hele dens surrealistiske spekter av aggressiv forakt og «ondskapsmunter» virkelighetsflukt. Nå i oktober vises hennes arbeider både i Stockholm og London.

Boligkampens tapere

Dreier det seg i Frankkrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker

Kode som metode

På utstillingen Generator.x insisterer kunstnerne på datakoden som deres måte å utrykke estetiske ideer på. Formen er innholdet. Koden er metoden.

Mot en filosofisk filmkunst

Er det mulig å skape en virkelig filosofisk film, en film som ikke er rent didaktisk, formanende eller propagandistisk, men som i seg selv konstituerer et relativt autonomt filosofisk verk? Har vi blitt begravd under et skred av visuelt søppel, som undergraver og avstumper våre kritiske evner, vår evne til å føle undring og beundring – og blitt «vidioter»?