Hvor mye energi bruker KI?
Kunstig intelligens bruker mye energi. Men de store tek-selskapene som presser på for å integrere sine løsninger i alle deler av samfunnet, vil ikke oppgi nøyaktig hvor mye.
Passiv dødshjelp
Aktiv dødshjelp er forbudt i Frankrike, men finner likevel sted i de fleste av landets sykehus. Over 50 prosent av alle dødsfall på intensivavdelingene i Frankrike skyldes såkalt passiv dødshjelp, mens 20 prosent kommer av aktiv dødshjelp. Svært få ergrer seg over dette – og særlig ikke de 88 prosent av franske innbyggere som er for legalisering av aktiv dødshjelp.
Kapitalismens fabelfortelling
Når, hvor, hvordan og hvorfor kom kapitalismen til verden? Når det gjelder det liberale paradigmet som forklaring, er Adam Smiths forklaring helt og holdent tautologisk. Og sto man ikke overfor en regelrett ekspropriasjon av produsentene underveis
Myten om et globalt islamsk komplott
Omdøpingen av «krigen mot terror» til «krigen mot islamsk fascisme» er langt fra uskyldig. Nazislamisme og islamofascisme er begreper som stigmatiserer hele befolkninger ved å forfekte en direkte forbindelse mellom deres religion og ekstremisme.
Et uansvarlig reklamebudskap
Japans nye statsminister, Shinzo Abe, betraktes som en ultraliberal, erkekonservativ og nasjonalistisk politiker. Han er bl.a. kjent for sin intensjon om å endre Japans pasifistiske grunnlov. Står vi overfor et våpenkappløp i en av de farligste regionene på planeten?
Finansielle trolldomskunster
Den globale finansstrukturen er i dag mindre gjennomsiktig enn noensinne. Finanseventyrere skaper stadig nye «produkter» som setter både nasjonalstater og internasjonale banker på prøve.
Maskiner og dop
Betrakter vi egentlig teknologien som en integrert del av oss, slik «maskinene» også er laget av kjøtt, av sosiale sammenhenger? Og er ikke nettopp rusen ved å miste seg selv et naturlig psykologisk behov? Maskinene er det drivende dopet.
«Hvem blir den neste?»
En måned etter drapet er det liten tvil om at forbrytelsen var nøye planlagt, at offeret ble overvåket og rundet inn. Anna Politkovskaja var en av pressens modigste, ærligste og hardest arbeidende reportere.
Sensasjon framfor sensitivitet
Shabana Rehman er oppgitt over mistenkeliggjøringen og feilene i mediene både i Klassekampen og Aftenposten. Hun påpeker at
Aftenposten trykket en artikkel av Nina Witoszek hvor det hevdes at Rehman var blitt truet i forbindelse med deres «berømte» debattmøte i Selskapet og at hun var i eksil i New York noe som var galt. Aftenposten tok verken kontakt med Rehman for å sjekke opplysningene, eller rettet disse opplysningene elektronisk i A-tekst, etter anmodning etterpå. Redaktørene profitterer på løgnen.
Kappløp om sort gull
Undersøkelser gjort i
jordskorpen i øygruppens nordlige nasjonale farvann, kunne i 2000-årskiftet
slå fast at São Tomé, med garanterte reserver på 11 milliarder fat råolje,
innen 2010 vil kunne bli Guineabuktens Brunei–med en produksjon på opptil
80 000 fat per dag. Oljefeberen slår om seg og man krangler om tildelingen
av oljekonsesjoner til utenlandske selskap. Selv før oljeeventyret begynte,
ble den saotomesiske stat garantert 113 millioner dollar fra
konsesjonstildelingene. Dette tilsvarer tre ganger bruttonasjonalprodukt
(BNP) til São Tomé–et land som inntil da hadde denne livnært seg på
kakaoens avkastning. Men oljepengene når ikke Saotomeserne. En liten
politisk elite tjener seg rik på bekostning av en befolkning som fortsatt
mangler strøm og veier straks man befinner seg utenfor hovedstaden.
Borgerkrigens realitet er apartheid
Dette landet er resultatet av en mislykket avkolonialisering, en politisk enhet som er dømt til ustabilitet fordi den fullstendig mangler legitimitet hos sitt store katolske mindretall. De lojalistiske paramilitære får i stor grad holde på ustraffet. Eksempelvis ble Michael McIlveen slått til døde med et balltre i en bakgate i Ballymena av protestanter som knapt var eldre enn ham. Hvert år må 1400 personer flytte på grunn av trakassering som kan ende med drap. To tredeler av befolkningen lever i rent katolske eller rent protestantiske strøk. I «ensfargede» områder har elleve av tolv ansatte i en bedrift samme religiøse tilhørighet. Ved soloppgang deler Belfasts søppeltømmere seg inn i to arbeidslag, ett katolsk og ett protestantisk. I 1970 var levestandarden i Nord-Irland 30 prosent høyere enn i sør. Nå er det stikk motsatt. Selvstyreforsamlingen har nå frist til november med å stable på beina en samarbeidsregjering.
Redaktørenes ansvar
Aftenpostens Knut Olav Åmås burde ha beskyttet Jostein
Gaarder for alle de misforståelser som kom i kjølvannet av hans temperamentsfulle kronikk sier Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord til
Le Monde diplomatique. Når skribenten må komme med en oppklarende kronikk, er det noe som har sviktet i redaksjonen. Dessverre har dagens debatter sine utvekster i retning av utdefinering, sensasjonjag og forkjærlighet for tilspissing.
Lite utviklet norsk debatt
Aftenpostens kronikkredaktør Knut Olav Åmås påpeker overfor Le Monde diplomatique at han støttet trykkingen av karikaturtegningene
Minoriteter til besvær
Norske medier har et problem med minoritetene. Da Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening nylig arrangerte et felles seminar om temaet og valgte å kalle det Mulighetenes marked, eller?, hva var det egentlig de ville diskutere? Seminaret fant sted i Fritt Ords lokaler den 20. september. De fleste av deltakerne var frilansjournalister, journalister i små medier og organisasjonsmennesker av mer eller mindre synlig utenlandsk opprinnelse. Dessuten kulturministeren, et par-tre redaktører, likestillings- og diskrimineringsombud og en statistikk- og markedsekspert fra Norsk Gallup, alle invitert til å holde innlegg. Statsråd Trond Giske påpekte medienes enfoldighet. Mediene unnlater å gjenspeile mangfoldet i det norske samfunn. Journalistene intervjuer altfor sjelden folk med flerkulturell bakgrunn, og når de først gjør det, er det som oftest i en negativ kontekst, om sosiale problemer eller kriminalitet, mente han. Lær av sporten!, var hans råd. Giske traff spikeren på hodet, men ikke slik han hadde tenkt seg. Jo, sportsjournalistene er flinke til å gjenspeile virkeligheten. Men de har ingenting å lære bort. At bildet blir positivt, skyldes ikke deres vilje og evner, men at de har en helt annen virkelighet å forholde seg til enn kolleger i andre redaksjoner. Fraværet av politisk korrekte intervjuobjekter gjenspeiler utilsiktet sannheten et samfunn med lite stuerene holdninger, usynlige sperrer og enkeltstående multikulturelle alibier man gjerne henter fram når man snakker om likestilling. Hva gjør en journalist når hun beskriver det som skjer? Hun snakker med innflytelsesrike personer i politiske, byråkratiske og akademiske toppstillinger, og med ledere i næringslivet. Hun snakker med såkalte kjendiser, som ofte tilhører begge kategoriene. Og hun snakker med vanlige mennesker som står midt oppe i dramatiske eller andre nyhetsrelevante situasjoner, som oftest negative. I hvilken kategori finner reporteren minoritetene? Svaret gir seg selv. Flerkulturelle nordmenn kan med god samvitighet legge bort mye av den norske pressen Kulturministeren kan naturligvis løse problemet, hvis han synes enfoldigheten er for ille. Han kan f.eks. kvotere intervjuobjektene i massemediene. Eller? Heller ikke Norsk Gallups statistikk om minoriteters leser- og seervaner brakte klarhet om hva arrangørene ville med seminaret. Undersøkelsen, slik den ble presentert, var tydelig blitt laget som en markedsundersøkelse for mediebedriftene. Kategorien «minoriteter som ikke kan norsk» var diffust definert. Det synes også å ha gått statistikerne hus forbi at språkmektige, flerkulturelle nordmenn leser utenlandske aviser, at de dermed er godt orientert om verden og kan med god samvitighet legge bort mye av den norske pressen. Redaktørene Hilde Haugsgjerd i Aften og Per-Arne Kalbakk i Østlandssendigen presenterte i sine innlegg mulighetene og vanskelighetene som redaksjonene møter når de dekker det flerkulturelle området. De snakket om satsninger. Hadde de nye kunder for sine respektive bedrifter i tankene, nye leser- og seergrupper, eller snakket de om medienes samfunnsoppgave? Kanskje begge dele. Når redaktørene klager på at det er få minoritetsjournalister til å gjøre jobben, er det på sin plass å minne om at f.eks. ressursterke Aftenposten i minst syv år har snakket internt om å rekruttere flere minoritetsjournalister. Det ble stort sett med ord. De få avisen har, er neppe alle ansatt. Og heller ikke alle får bruke sin utdannelse og faglig kompetanse slik de vil. Østlandssendingens redaktør kunne fortelle at sist de utlyste en ledig stilling, var det ingen søkere med minoritetsbakgrunn som meldte seg. Kalbakk sa det til et stort utvalg talenter med dokumentert erfaring som hadde møtt frem i seminaret. Ingen
Spenninger i Korea
Ifølge Nord-Korea ønsker ikke USA en diplomatisk løsning. Amerikanerne har en eneste målsetting
Bildenes makt
Den iranske filmhistorien har hatt en lang vei fra den første iranske filmen ble spilt inn for over hundre år siden, til den moderne tids mesterverker av Abbas Kiarostami. I 1963 fantes tre hundre kinoer i landet, og bare i Teheran ble det solgt 33 millioner billetter
Genmodifiserte mygg
Bill & Melinda Gates-siftelsen donerte nær 20 millioner dollar til et prosjekt som har som mål å utvikle genteknologi i kampen mot sykdommer som overføres via smittebærere. Nesten 10 prosent av verdens befolkning er i dag smittet av malaria, og man anslår at denne sykdommen tar livet av mellom en og tre millioner mennesker hvert år. Med en dødelighet på 90 prosent er det Afrika som betaler den høyeste prisen. Malaria er fortsatt forbundet med utviklingsland og fattigdom. Genmodifiserte mygg som skal kunne utrydde malariaparasitten, men det er fortsatt usikkert om denne høyteknologiske strategien kan lykkes. Målsettingen er å erstatte populasjonen av smittebærende mygg med populasjoner som ikke er smittebærende. Samtidig er faren der for å ukritisk henge seg på teknologiske framskritt.
Smakens fysiologi
De siste tiårene har bevegelsen Slow Food kjempet for å endre vår oppfatning av gastronomien og løsrive den fra feinschmeckerne.
Slow Food
Med en øko-gastronomisk holdning, forenes respekt for og studier av mat- og vinkultur, samt et forsvar for det biologiske mangfoldet innen jordbruks- og matvareprodukter. Bevegelsen arbeider for å redde lokale mattradisjoner, anerkjente produksjonsmetoder, samt utrydningstruede dyre- og plantearter.
Den digitale kontrainformasjonen
En ny type solidaritet forener alle nettsurfere med ønske om å uttrykke sine egne meninger og følelser omkring attentatene i New York og Washington i 2001. Støttet av tekniske, økonomiske og politiske argumenter, tør man å stille seg kritisk til de offisielle og lojale versjonene. Men å jobbe med informasjon er imidlertid et arbeid som må læres–det har sine regler, blant annet verifisering av kilder og fakta.
For skarpt for norsk TV?
Flere uavhengige dokumentarfilmer har i år blitt avvist av NRK og TV2. Etter bråket rundt Erling Borgens film i vår, har NRKs John G. Bernander bestemt seg for å gi slike filmer en ny og tidlig «kvalitetssikring». Samtidig innrømmer han overfor Le Monde diplomatique at han ikke hadde sett filmen. Hvem tar nå «kvalitetssikringen» eller avgjørelser som ikke påvirkes av politiske eller markedsmotiverte motiv? I NRK flyttes innkjøpsansvaret rundt i avdelingene–det pågår stadig en intern kamp om innflytelse og ressurser mellom disse. Men ifølge internasjonale regler skal ikke eksternproduksjoner styres for mye av innkjøper. Når nå NRK blander seg mer inn i de eksterne produksjonene–kan de oppfattes som den egentlige filmprodusenten. Når en film er finansiert av det statlige Filmfondet vil dette i så fall kunne tolkes som brudd på EØS-reglene om at offentlige midler ikke kan støtte statlig virksomhet. Både innenfor og utenfor NRK er man kritisk til den sterkere innblandningen. Ifølge interne kilder i NRK er saken med Borgen en prøve som NRK ikke besto. Erik Rudeng i Fritt Ord, som medfinansierte Borgen-dokumentaren, advarer nå mot NRK-isering av det frie uttrykk.
Fritt Ord:–NRK feiltolker
? Det som kunne gjøre det berettiget å avkreve en metoderapport, bør ikke være journalistens «misjonerende» holdning eller subjektiv vinkling, men temaets store politiske sprengkraft, sier Erik Rudeng, direktør i Fritt Ord.
Terrorisme under falskt flagg
I september 2005 i Basra ble medlemmer av de britiske spesialstyrkene SAS arrestert av irakisk politi – britene var kledd som arabere, hadde på seg parykker og en bil full av eksplosiver som de angivelig planla å detonere med fjernkontroll i et av de myldrende markedene i byen. Medlemmene av SAS ble frigjort av den britiske hæren som stormet inn i den irakiske politistasjonen.
De gjenoppståtte talibanstyrkene
Offensiven som ble satt i gang i våren 2006 var en revitalisering av Talibans nettverk i sørøst mer enn et samlet opprør mot styret til president Hamid Karzai. Tatt i betraktning fiendskapen som råder mellom de to fraksjonene, var det en stor bragd av Talibans nye diplomati å oppnå støtte innenfor rammen av en allianse mot Karzai. Flere titalls videoer som er gjort i Afghanistan i mars 2006 viser hvordan irakisk motstandsbevegelse effektive bruk av selvmord. Opptakene viser Osama bin Laden, Ayman Zawahiri (Al-Qaidas nummer to), og mullah Omar. Selvmordsattentat sprer maksimal frykt, og setter nervene til koalisjonsstyrkene på høykant. Styrkene utfører nå utelukkende aksjoner innenfor de store byer, skjulte bomber og selvmordsangrep lager tap i en størrelsesorden som er på høyde med det koalisjonen opplevde da Taliban led nederlag i 2001. Taliban begrenser sine aksjoner til selvmordsangrep og sabotasje, i tillegg til enkelte sporadiske geriljaangrep rettet mot koalisjonen.
Byen som selve krigens medium
Dagens militæranalytikere er opptatt med å skape en helt ny forståelse urban krigføring med utgangspunkt i kjente 68-tenkere, samt byforskning, psykologi, kybernetikk og postkolonial teori. Det gjelder især den israelske hæren som nå bruker byrommene i en ny strategi.