Etter nærmere ti år med militærdiktatur står det nye pakistanske demokratiet overfor en rekke farer: Hver dag rapporteres det om drepte i stammeområdene, der sivile rammes av både afghansk og pakistansk Taliban, så vel som amerikanske droner. Vil den nyvalgte presidenten, Asif Ali Zardari, klare å sikre det parlamentariske demokratiet mot presset fra militante islamister og desperate amerikanere?
«Hvis alt går som det skal i 2008, vil NATO-troppene trekke seg ut i 2009,» sier en anonym Talibanleder til Le Monde diplomatique. Siden 2006 har et nytt Taliban blitt dannet av tidligere pakistanske soldater og frigjøringskjempere fra Kashmir og Sentral-Asia. Deres ekspertise begynner nå å merkes av NATO, som har undervurdert Talibans strategiske og taktiske endringer. I mai’juni var antallet drepte vestlige soldater i Afghanistan (70) for første gang høyere enn i Irak (52).
500 år etter Kina plutselig ga opp sin utforskning av verdenshavene går landet igjen inn for å bli en maritim stormakt.
Japans nyvalgte statsminister Taro Aso–den fjerde på to år–vant posten gjennom å fremme behovet for å styrke militæret, snarere enn å ta opp den økonomiske krisen som rir landet. Den mektige japanske bilindustrien er i ferd miste det en gang så solide hjemmemarkedet,
noe som gjør Kina til en reell utfordrer i sektoren.
Det er det eneste landet i Asia uten jernbane. Det er fattig, mangler havadgang, og er ennå merket av flere tiår med krig. Likevel ønsker Laos å bli et regionalt trafikknutepunkt for handelen mellom Kina, Thailand og Vietnam. Derfor har det fryktløst igangsatt en rekke store byggeprosjekter. Vil Laos lykkes?
Endelig ser det ut som et internasjonalt forbud mot klasebomber kan bli en realitet. Men for noen land kommer forbudet så altfor sent. Tretti år etter den siste bomben ble sluppet over Laos under USAs hemmelige krig mot landet, blomstrer handelen med skrapmetall og udetonerte bomber. Skrapet er både et daglig irritasjonsmoment og en ressurs som utnyttes på tross av den enorme risikoen.
Mens OL nærmer seg, øker de kinesiske myndighetene presset mot de sosiale bevegelsene i landet. Samtidig kommer protestene stadig oftere fra «innsiden», i takt med at partiboka gir færre fordeler, og at næringslivet vinner mer makt over partiet og det kinesiske samfunnet. Kommunistene har nå begynt å snakke om en «konservativ demokratisering», som skal bevare deres makt, men samtidig gi borgerne større politiske friheter. Ønsker kommunistene virkelig å demokratisere Kina eller bare «demokratisere» politikerklassen?
Nepals kommunistparti gikk seirende ut av forrige måneds parlamentsvalg. Selv om det første valget på ni år gikk rolig for seg, er uroen ikke over. De andre partiene er svært uvillige til å gå i regjering med de tidligere opprørene. Kongen har på sin side annonsert at han vil bli værende i landet, men har ikke sagt noe om han vil abdisere, slik mange nepalere ønsker.
Volden i Lhasa har sjokkert omverdenen. Flere titalls munker har mistet livet. Det kinesiske militærets brutale framferd har blitt besvart med vold fra demonstrantene. Opprøret har også islett av etniske motiver, ettersom både han-kinesere og hui-muslimer har blitt angrepet av demonstrantene.
I november var hele verden vitne til et mislykket kuppforsøk i Manila. Da panservognen inntok hotellet mytteristene oppholdt seg på, viste regimet på Filippinene seg nok en gang fra sin brutale side. President Gloria Arroyo lovet å gjøre Filippinene til et av verdens fremste land, da hun ble valg i 2001. For å tiltrekke seg utenlandsk kapital tilbys både land og føyelig arbeidskraft. Fagbevegelsens og urbefolkningens protester mot raseringen av arbeidernes rettsvern og miljøødeleggelser blir møtt med vold, forsvinninger og henrettelser. Siden 2001 har det blitt registrert mer enn 900 utenomrettslige henrettelser. Og protestene øker for hver dag som går, i takt med at den ultraliberalistiske politikken dømmer stadig større deler av befolkningen til fattigdom og analfabetisme.
Han lovte å forsvare indianernes rettigheter og reversere 20 år med liberalistisk politikk. Men to år etter at Morales kom til makten i Bolivia er den politiske situasjonen fastlåst. Den «demokratiske revolusjonen» har havnet i en klemme mellom forsvar av etnisk mangfold og kamp mot økende klasseskiller.
I 150 år har de nepalske soldatene, gurkhaene, i den britiske hæren vært beryktet for sin tapperhet. Men situasjonen som møter dem når de vender tilbake til sitt ytterste fattige hjemland er dystre og uverdig. Etter mange års tjeneste får de heldige en ussel pensjon fra den britiske staten. Permanent oppholdstillatelse i Storbritannia kan de bare glemme. I årevis har gurkhaene blitt utnyttet på kolonialistisk vis av britene. Og tilsynelatende styrer også den britiske hæren gurkhaenes veldedighetsorganisasjoner. Hva skal til for at Storbritannia innrømmer sin gjeld til sine nepalske soldater?
Det pakistanske militæret er aktivt involvert i alle de store økonomiske sektorene. Den nylige avsluttede unntakstilstanden dreier seg mer om å beskytte egne økonomiske fordeler enn å bekjempe terrorisme og religiøse ekstremisme.
En ny generasjon forfatter og poeter gjør opprør i Vietnam. De angriper og latterliggjør krigsromantikk og sosialrealismen kommunistpartiet hyller. Og får kommunistpartiet til å framstå som et ambivalent og visjonsløst parti. Den nye generasjonen forfattere konfronterer ideologiske og kulturelle tomrommet de kapitalistisk-marxistiske «nytenkerne» i partiet har skapt. Et samlet og selvstendig Vietnam tvinges til å finne sin plass i en globalisert verden.
Statsminister Singh kaller naxalittgeriljaen den største sikkerhetsutfordringen siden uavhengigheten. Ti tusener har måttet flykte, mens delstat og opprørere slåss om kontrollen over befolkningen. Delstaten Chhattisgarh midt i landet svarer med en voldelig kampanje mot opprøret. Militser internerer bøndene i leire, mens de hjelper de mektige industriinteressene.
Gatedemonstrasjonene i Burma har ikke svekket det burmesiske militærregimet nevneverdig. Demonstrasjonene brøt først ut som en protest mot at militærregimet i august skrudde opp prisene på bensin og naturgass. Dermed utløste de en sosial og økonomisk krise de neppe så konsekvensene av. En direkte følge var at det ble tyngre for folk å betale de daglige gavene til munkene, som er en av bærebjelkene i det burmesiske samfunnet. Protestene fikk imidlertid en ny dimensjon da militærregimet brutalt slo ned på de demonstrerende munkene. Men lite tyder på at munkene nå klarer å samle det burmesiske folket i en felles front mot regimet.
Det gamle «spillehelvetet» Macao satser igjen på å bli verdens gamblinghovedstad. Til det trenger byen land og arbeidskraft. Tidligere i år passerte den tidligere handelskolonien rivalen Las Vegas som verdens største spilleby. Etter at den tidligere kolonien ble overgitt til Kina i 1999 fikk Macao en viss grad av selvstyre. I 2001 ble monopolet på kasinodrift portugiserne hadde innført 40 år tidligere opphevet. Og amerikanske spilleselskaper kastet seg over byen. Nå tårner problemene seg opp. Men kinesiske myndigheter vegrer seg for gripe inn. De ønsker ikke en massiv arbeidsinnvandring til et Macao der Kinas lover ikke gjelder. Derfor vil myndighetene innføre en pendlerordning som minner om kolonitiden. Samtidig har mangel på land til nye kasinoer gitt opphav til ideen om å leie en øy av Kina.
16. september 1857 publiserte Karl Marx denne artikkelen om sepoy-opprøret i India i New York Daily Tribune.
Japansk film blomstrer for tiden. De siste årene har flere uavhengige japanske filmskapere hatt stor suksess i hjemlandet. Denne nye generasjonen filmskapere kommer ikke fra filmskoler, men har lært seg håndverket gjennom musikkvideoer, reklamefilmer, og mykpornofilm. De henvender seg ikke til Vesten, men til japanere som ønsker å forandre det japanske samfunn. Filmene deres kjennetegnes av sosial vrede og kompromissløse virkelighetsskildringer. Dette er filmer for japanere som ikke identifiserer seg med den rådende økonomiske politikken, og enda mindre med den amerikanske livsstilen.
«Det store spillet» er i gang igjen. På begynnelsen av 1800-tallet kjempet de store imperiene om kontroll over Sentral-Asia. Kampen endte i 1907, da Storbritannia og Russland ble enige om en maktfordeling. Etter Sovjetunionens fall har Russlands kontroll over området blitt svekket. Nå melder verdens stormakter seg igjen på kampen om området. Takket være «krigen mot terror» og «fargerevolusjonene» i Øst-Europa har USA vunnet innpass i de tidligere sovjetrepublikkene. Kina har gjort store innkjøp av oljeaksjer i Sentral-Asia, og åpnet en rørledning mellom Kasakhstan og Kina. 1800-tallets «store spill» er i ferd med å gjenta seg på bekostning av menneskerettigheter og «vestlige verdier».
Strømmen av folk mot byene er en viktig brikke i Kinas omstilling. Samtidig vokser de sosiale spenningene. Protestbevegelsene svekkes ikke, på tross av at de blir slått hardt ned på. Myndighetene har lenge ignorert arbeidernes elendige arbeidsforhold, men er nå i ferd med å utarbeide en ny sosialpolitikk – som møter motstand.
Kastebegrepet er sentralt i Indias politikk. India vil inkludere individer med forskjellig sosial bakgrunn med kvoteordninger. I praksis er «klasse» blitt en omskrivning av «kaste» skapt under det britiske koloniveldet. Politikken bak kvoteordningene gjenspeiler mange uløste spenninger og problemer i indisk politikk.
Over 10 000 angstridde sivile er tvunget på flukt etter at regjeringen og de tamilske separatistene de siste månedene har gjenopptatt kamphandlingene. Den tilsynelatende uløselige konflikten mellom singalesere og tamiler har nå vart i over 30 år. Mange unge tamiler er uten arbeid på grunn av regjeringens kvotepolitikk og utbredte forskjellsbehandling. Verken ekstremistene eller separatistene har tatt skrittet helt ut og foreslått en føderal statsordning–som i India eller Spania. «De tamilske tigrene» holder en lederkult levende, og rekrutterer mindreårige, særlig unge jenter, til kamphandlinger.
JAPAN: Yasukuni-tempelet i Japan hedrer til sammen 2 460 000 «heroiske sjeler». Hva som var blodige slagmarker og pinefull død forandres her til sublime og heroiske offerhandlinger. Yasukuni er blitt ett av Tokyos største diplomatiske problem i forholdet til Kina og Nord-Korea. Over 20 000 koreanske soldater ble nemlig mer eller mindre tvunget til å delta i krigshandlinger på japansk side–de er nå japanske «helter». Av tempelets to millioner som stammer fra Stillehavskrigen, døde faktisk omtrent 60 prosent av disse ikke i kamp–men av sult. Dagens grunnlov som forbyr krig skal nå revideres–forbudet mot bruk av væpnet makt skal oppheves «for å opprettholde verdensfreden». Yasukuni-tempelet vil igjen brukes for å støtte Japans nye hær.
