
Libyas EU-støttede utpressingsøkonomi
Med eksternaliseringen av grensene sine har EU bidratt til å bygge opp en utpressingsøkonomi i Libya og gjort migrantene til brikker i maktspillet mellom landets rivaliserende regjeringer.
Med eksternaliseringen av grensene sine har EU bidratt til å bygge opp en utpressingsøkonomi i Libya og gjort migrantene til brikker i maktspillet mellom landets rivaliserende regjeringer.
Den spanske protestbevegelsen markerte nylig sitt toårsjubileum med massedemonstrasjoner og møter i de største byene. Selv om bevegelsen fra starten har blitt sterkt kritisert i media, er folkebevegelsen fortsatt Europas mest vitale.
Skepsisen mot en europeisk bankreform har fått Storbritannias statsminister David Cameron til å distansere seg fra EU.
Østeuropeiske og afrikanske sjømenn overlates
til seg selv i Kanariøyenes havner, uten lønn etter måneder på sjøen.
I en årrekke har Napoli hatt et janusansikt, en kulturhovedstad med en sterk arbeiderbevegelse, men også mafiaens by. Arbeidsledigheten for unge har nå nådd 47 prosent, over 75 000 arbeidsplasser har forsvunnet og solidariteten smuldrer opp. Den økonomiske krisen har gjort Napoli til en tikkende bombe, preget av korrupsjon og organisert kriminalitet. En forsmak på framtiden for resten av Europa?
Da tidligere østblokkland ble innlemmet i EU i 2004, håpet man at nasjonale identitetsfølelser ville dempes med den gradvise utviskingen av grensene. Flere folkegrupper lever imidlertid på tvers av grensene og brukes nå i hjemlandenes politiske spill.
Problemet er identifisert og løsningen tilsynelatende åpenbar: Finansakrobatikken til en håndfull banksjefer viser at deres aktiviteter trenger en streng regulering. Likevel er bankreformen EU la fram i desember mest interessert i å føye seg etter finanssektorens lyster.
En statsminister for en mindretallsregjering nekter å gå av. Fagforeningene mobiliserer. Et borgeropprør sprer seg på nettet og i gatene. De vanligvis så fredelige slovenerne reiser seg mot en bevisst nedbygging av landets velferdsstat.
3. januar innrømmet IMFs sjeføkonom at en «feil» hadde ledet institusjonen til å undervurdere den negative virkningen av innstramningene de fremmer. Venstrekoalisjonen Syriza foreslår nå at Hellas behandles slik det forgjeldede Vest-Tyskland ble behandlet i 1953.
Det tok flere århundrer å samle den greske staten og forene territoriet. Krisen brukte derimot bare noen måneder på å tære bort statens fundament, mens de mange privatiseringene nå splitter opp territoriet.
Forhandlingene om EUs budsjett for 2014–2020 har splittet medlemslandene. Under målet om å redusere et budsjett som allerede er begrenset til en prosent av unionens BNP, står landene i nord mot landene i sør, som i solidaritetens navn krever større midler. Nok en gang leder Tyskland an i dansen. Et nytt hegemoni er i ferd med å oppstå i EU.
Verdens største fiskeimportør, EU, har innført en felles fiskeripolitikk for å «verne naturressursene». Samtidig legger unionen til rette for destruktivt industrifiske i Afrika.
Sarkasme, oppmuntring eller gravskrift?
Tildelingen av Nobels fredspris til EU er forunderlig i en tid da Den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen fører en budsjettkrig mot flere medlemsland. Tildelingen gir anledning til å drøfte hvilket politisk regime EU egentlig er.
Samtidig som Mario Montis regjering i den frie konkurranses navn forbød regionen Calabria å gi støtte til lokale bønder, reiste den franske forfatteren Serge Quadruppani til området for forstå den sosiale og historiske virkeligheten med den lokale forfatteren Gioacchino Criaco som guide.
I 2010 tilsvarte den norske flåtens tonnasje en fjerdedel av hele EU-15s kombinerte tonnasje. Norskeide båter bedriver tjuvfiske langs hele den afrikanske kysten, men bytter navn og omregistreres så hyppig at norske myndigheter står maktesløse.
Rydding av romleirer i Norge og Frankrike, diskriminering i Ungarn og Romania. Overalt i Europa rettes pekefingeren mot romfolket. De europeiske institusjonenes forestilling om en etnisitet uten nasjonal forankring har paradoksalt nok ledet til at disse folkene er blitt fratatt rettigheter. Disse framstillingene miskjenner romfolkets historie, kultur og virkelighet.
Fra det ene krisemøtet til det andre havner Det europeiske råd på avisenes forsider. Bortsett fra bilkortesjene og pressekonferansene har vi fått vite lite om hva som skjer bak dørene i de lukkede toppmøtene til unionens viktigste politiske organ. Le Monde diplomatique har nå fått tilgang til referatene fra 2010 og 2011, som avslører et udemokratisk spill.
Man skulle tro at Italia hadde fått nok av politiske villbasser etter Berlusconi. Men med en tørr teknokratregjering ved roret er det kanskje ikke rart at italienerne har sansen for komikeren Giuseppe «Beppe» Grillos populisme.
Ekspertene i OECD viser en usvikelig tro på privatiseringens og avreguleringens goder. Institusjonens keynesianske fortid har tilsynelatende blitt glemt forlengst. Organisasjonen skjuler en ukjent og uventet historie.
Krisen i Spania skyldes politikere som ikke har hatt andre visjoner enn kjappe penger. Nå sitter landet igjen med griske banker, tomme byggeplasser og unge uten framtid. Her er fortellingen om hvorfor.
Hva med en ferie til månen? Siden 19. juni har to selskaper solgt billetter dit til 20 millioner dollar stykket. Mens det første romkappløpet var en styrkeprøve mellom supermaktene USA og Sovjetunionen, ser det andre ut til å bli en konkurranse mellom private selskaper på den lille øya Man.
Ibsens og Hamsuns, Nansens og Amundsens Norge, det gamle og fattige Norge eksisterer ikke lenger. Lerretet er flenget opp, landet som var velsignet av Skaperen, har fått trollspeilet vendt mot seg.
Seieren til det konservative Nytt Demokrati i det greske valget 17. juni hylles av den europeiske eliten. Statslederne gleder seg over at et utmattet folk vil fortsette å betale prisen for deres gavmildhet mot finanssektoren. De kompromissløse tyske lederne støtter seg til en dypt forankret holdning i det tyske folket, nemlig at grekerne misbruker den europeiske solidariteten. Le Monde diplomatique lodder stemningen i Berlin.
Polen har fått 66 milliarder euro fra EU for å modernisere grenseområdene øst i landet. Men Schengen-muren avskjærer regionen fra naboene i øst og hindrer det polske «økonomiske mirakelet» i å bevege seg østover.