Da seieren til utfordreren Salvador Nasralla syntes klar, stanset stemmeopptellingen. Fire dager senere ble sittende president Juan Orlando Hernández erklært vinner. Alt med velsignelse fra USA som har vært allestedsnærværende i landets politikk siden 1980-tallet.
Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.
I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasserom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.
Nytten av presidentvalget i Mexico neste år er tvilsom for mange meksikanere. Tidligere valg har vært gjennomsyret av fusk, noe som spesielt har rammet venstrekandidaten Andrés Manuel López Obrador.
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre påi 2012. Men lite har skjedd siden.
En gang hadde Argentina et av verdens største jernbanenett. Manglende oppgraderinger og mislykkede privatiseringer er i ferd med å utslette det som en gang var landets stolthet.
Det finnes rasisme i Latin-Amerika, men den har så langt i liten grad rammet araberne, som har klatret til topps i samfunnene.
Trump-administrasjonens planer om å reforhandle Nafta-avtalen har fått Mexicos politiske elite til å vakle under presset fra en politikk de selv har støttet i tretti år.
Etter over et tiår med venstredominans har en nyoppusset høyreside utnyttet økonomiske nedgangstider og sosiale framskritt under venstreregjeringen til igjen å komme i posisjon. En av hjernene bak snuoperasjonen er en 70-åring som få har hørt om utenfor kontinentet.
Donald Trumps utfall mot Mexico har sparket i gang den meksikanske valgkampen halvannet år før valget. En kandidat skiller seg allerede ut, venstrehåpet Andrés Manuel López Obrador som her forteller om sin strategi mot Trump.
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Sydspissen av det amerikanske kontinentet tiltrekker seg reisende med drømmer om uberørte, fjerne steder ved verdens utkant. Midt i det åpne landskapet finner de et supermarked.
Vil Trump videreføre USAs tradisjonelle politikk i Latin-Amerika? Et forsøk på å reversere denne vil møte stor motstand fra USAs næringsliv.
Temer-regjeringens politiske endringer er ensbetydende med en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten.
I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.
Den kubanske sosialismen har levd videre de siste tiårene bare fordi den ennå ikke har oppdaget at den allerede er død.
Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?
Etter to tiår som landets leder ligger Daniel Ortega godt an til å få fortsette i jobben, på tross av økende ulikheter og stor fattigdom.
Varemangel har kastet Venezuela ut i økonomisk kaos. Inflasjonen er på 700 prosent, og høyresiden forsøker å få i stand en folkeavstemning for å avsette president Maduro. Hva skjedde med revolusjonen?
Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.
I november fikk høyresiden i Argentina makten etter tolv år med peronistregjeringer. Den nye presidenten, Mauricio Macri, lover kamp mot korrupsjon og fattigdom. Oppskriften synes å være tradisjonell økonomisk liberalisme.
Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
