Mannen mediene elsket å hate
Vestlige medier stemplet Chávez fra første stund som en klovn, demagog og oljediktator som jukset i valg og ruinerte landets økonomi.
Slik ble Chávez til Chávez
Fra fattige kår i utkanten av Venezuela klatret Chávez oppover rangstigen og endte opp med å endre Venezuela og Latin-Amerika radikalt. Ignacio Ramonet forteller Chávez’ historie på bakgrunn av sine mange intervjuer med den avdøde statslederen.
Pavens glemte korstog
Mot slutten av den kalde krigen inngikk Vatikanet og Ronald Reagans USA et uformelt partnerskap for å bekjempe «kommunistfaren» i Sør-Amerika.
For kardinal Joseph Ratzinger innebar det en kamp mot frigjøringsteologenes arbeid mot fattigdom.
Ingen fred uten rettferdighet
I august 2012 innledet president Juan Manuel Santos fredsforhandlingene med FARC-geriljaen. De sosiale bevegelsene var ikke invitert til forhandlingsbordet. Uten store sosiale endringer, blir det vanskelig å oppnå fred.
Rio gjør seg klar for OL
La den private sektors dyriske vesen brøle,» anbefalte The Economist nylig Brasils president Dilma Rouseff for å få fart på landets økonomi. Dette brølet kan allerede høres høyt og tydelig i Rios boligmarked, som har fått en solid opptur i forberedelsene til VM i fotball og OL.
Den jamaicanske drømmen
Få jamaicanere tror at IMFs nye strukturtilpasningsplan, den fjortende siden 1977, vil ta dem ut av elendigheten. Da gir musikkindustrien større håp, for de som er villige til å ofre
alt for suksess.
Mediestrid i Latin-Amerika
I Brasil eier mediekonsernet Globo 61 prosent av tv-kanalene og 40 prosent av avisopplaget. I Argentina eier Clarín nesten 60 prosent av mediesektoren. Venstreregjeringene forsøker å skape et mer balansert medielandskap, men fristes til å regulere innholdet eller å skape alternativer som er like ensporede som de dominerende mediene.
Brasils skjeve kompass
Det brasilianske ukemagasinet Veja er det mest innflytelsesrike i Latin-Amerika. Brasils selvproklamerte «etiske kompass» er nå involvert i en korrupsjonsskandale.
Narkokartellene tar over Mexico
Minst 47 500 meksikanere har så langt mistet livet i narkokrigen og millioner av meksikanere bevitner daglig grusomheter. Statsapparatet er i ferd med å miste all tillit. Meksikanerne har nå valgt en president fra det gamle autoritære partiet PRI av en enkel grunn, nemlig for å få inn noen som kan forhandle med narkotikakartellene og skape fred.
Ecuadors tunge miljøkamp
RIO+20 i slutten av juni føyde seg inn i rekken av mislykkede miljøtoppmøter. Mens rike land forsøker å tvinge fram en grønn økonomi som er kompatibel med den nyliberale verdensorden, prøver Ecuador å samle internasjonal støtte til et nytt prosjekt for å forene nasjonal suverenitet, sosiale framskritt og vern av økosystemet.
Sandinistenes ni liv
Gjenvalget av Daniel Ortega i november 2011 gjenspeiler venstresidens sterke stilling i Latin-Amerika. Men sandinistmaktens siste utvikling, særlig i spørsmålet om kvinners rettigheter, viser faren ved å fire på prinsipper for å holde på makten.
Lærer uten lærere
Hver femte ungdomsskoleelev i Mexico undervises via satellitt-tv, i skoler uten driftsbudsjett. Landets høyreregjering prioriterer heller å forsterke de sosiale ulikhetene med å gi de velstående privatskolene skattefritak og bonuser for gode resultater på de nasjonale prøvene. Men nå skal internett redde det offentlige skolesystemet.
Sisyfos i Latin-Amerika
De progressive regjeringene i Latin-Amerika støter en etter en på grensene for sine forsøk på å omfordele samfunnenes rikdom på verdens mest ulik kontinent. Fattigdommen har minket, lønningene steget og analfabetismen gått kraftig tilbake, mer penger brukes på bolig, helse og utdanning. Men har venstreregjeringene levd opp til det latinamerikanske folkets forventninger?
Studentopprøret i Chile
Chile har lenge vært et nyliberalt fyrtårn i Latin-Amerika, men rystes nå av en stor studentbevegelse som krever politisk kursendring. Alt tyder på at et oppgjør med større deler av arven fra Pinochet er nært forestående.
Tvetydige Kirchner
Med halvparten av stemmene og en margin på 38 prosentpoeng gikk den argentinske presidenten Cristina Kirchner med hevet hode ut av den innledende valgrunden 14. august. Hvis ikke noe fullstendig uventet skjer får hun fornyet sitt mandat i presidentvalget 23. oktober. Likevel er det delte meninger om politikken hennes.
Bogotás teatre i kamp for livet
Kulturen kæmper tilbage! En række teatre i Bogotá iværksatte 30. august en kæmpedemonstration i protest med dødstrusler fra organiserede bander.
«Revolusjonen» i Bolivia og dens motsetninger
I juni 2011 roste IMF og Verdensbanken den bolivianske regjeringen for dens «solide makroøkonomiske styring». Noen måneder tidligere var gatene i La Paz fylt av demonstranter som krevde høyere lønn. Enkelte anklaget president Evo Morales for å gjeninnføre nyliberalismen. Var det slutt på venstredreiningen i Latin-Amerika?
Ufrihedens Honduras
Siden militærkuppet i juni 2009 er 16 journalister og en bladejer myrdet. Med militærmanden Porfirio Lobo som præsident, er Honduras i teorien demokratisk, men vilkårene for journalister minder stærkt om et diktatur.
Hardt mot hardt i Honduras
Forsoningen mellom Colombia og Venezuela har åpnet for at Honduras igjen kan bli medlem av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Kuppresidenten Porfirio Lobo har derfor gått med på alle opposisjonens krav, men det gjenstår fortsatt mange tomme ord, forteller Le Monde diplomatiques utsendte.
Grønne bønner og blå reformer
Befolkningen på Cuba visste at Fidel Castro hadde gitt presidentvervet til sin bror Raúl. 22. mars oppdaget de at broren også hadde ledet kommunistpartiet i fem år. Kommunistpartiets første kongress på 14 år i slutten av april, ga løfter om reformer. Men det er usikkert hvilket samfunn reformene vil skape. Le Monde diplomatique har besøkt et Cuba i endring.
Nyliberalisme til høyre og venstre
Sebastián Piñera kom til makten med løfter om forandring og brudd med fortiden. Glem den «gamle høyresiden» (arven etter general Augusto Pinochet), glem gammeldags politikk (ineffektiv og utdatert), milliardæren Piñera skulle styre landet «som et selskap». Dette lød forlokkende i første omgang, men etter jordskjelvet i januar 2010 og den påfølgende gjenoppbyggingen av kysten, begynner mange chilenere å tvile.
Mexicos uavhengighet i avhengigheten
Under den kalde krigen sto Mexico tilsynelatende i opposisjon til sin mektige nabo i nord. Landet støttet de revolusjonære bevegelsene i Sentral-Amerika og de alliansefrie statene. Nå ønsker politikere og intellektuelle amerikanske militære i landet i kampen mot narkobaronene.
Kvinnene som vever fred
Kolombianske myndigheter hevder at det ikke lenger finnes paramilitære grupper i landet. Men flere illegale væpnede grupper sprer frykt i La Guajira i dag. Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler.
Frigjøring i fengsel
I fengselet Santa Martha Acatitla er nær 1900 kvinner underkastet fengselsuniversets harde disiplin. Et skriveverksted som ble arrangert bak disse murene i juli 2009, viste imidlertid at et slikt miljø–uten menn–gjør det lettere for enkelte av kvinnene å finne sin identitet, forstå sin egen historie og, på noen områder, oppnå en slags frigjøring.