Tvetydige Kirchner

Med halvparten av stemmene og en margin på 38 prosentpoeng gikk den argentinske presidenten Cristina Kirchner med hevet hode ut av den innledende valgrunden 14. august. Hvis ikke noe fullstendig uventet skjer får hun fornyet sitt mandat i presidentvalget 23. oktober. Likevel er det delte meninger om politikken hennes.

«Revolusjonen» i Bolivia og dens motsetninger

I juni 2011 roste IMF og Verdensbanken den bolivianske regjeringen for dens «solide makroøkonomiske styring». Noen måneder tidligere var gatene i La Paz fylt av demonstranter som krevde høyere lønn. Enkelte anklaget president Evo Morales for å gjeninnføre nyliberalismen. Var det slutt på venstredreiningen i Latin-Amerika?

Ufrihedens Honduras

Siden militærkuppet i juni 2009 er 16 journalister og en bladejer myrdet. Med militærmanden Porfirio Lobo som præsident, er Honduras i teorien demokratisk, men vilkårene for journalister minder stærkt om et diktatur.

Hardt mot hardt i Honduras

Forsoningen mellom Colombia og Venezuela har åpnet for at Honduras igjen kan bli medlem av Organisasjonen av amerikanske stater (OAS). Kuppresidenten Porfirio Lobo har derfor gått med på alle opposisjonens krav, men det gjenstår fortsatt mange tomme ord, forteller Le Monde diplomatiques utsendte.

Grønne bønner og blå reformer

Befolkningen på Cuba visste at Fidel Castro hadde gitt presidentvervet til sin bror Raúl. 22. mars oppdaget de at broren også hadde ledet kommunistpartiet i fem år. Kommunistpartiets første kongress på 14 år i slutten av april, ga løfter om reformer. Men det er usikkert hvilket samfunn reformene vil skape. Le Monde diplomatique har besøkt et Cuba i endring.

Nyliberalisme til høyre og venstre

Sebastián Piñera kom til makten med løfter om forandring og brudd med fortiden. Glem den «gamle høyresiden» (arven etter general Augusto Pinochet), glem gammeldags politikk (ineffektiv og utdatert), milliardæren Piñera skulle styre landet «som et selskap». Dette lød forlokkende i første omgang, men etter jordskjelvet i januar 2010 og den påfølgende gjenoppbyggingen av kysten, begynner mange chilenere å tvile.

Mexicos uavhengighet i avhengigheten

Under den kalde krigen sto Mexico tilsynelatende i opposisjon til sin mektige nabo i nord. Landet støttet de revolusjonære bevegelsene i Sentral-Amerika og de alliansefrie statene. Nå ønsker politikere og intellektuelle amerikanske militære i landet i kampen mot narkobaronene.

Lulas passive revolusjon

3. oktober er det presidentvalg i Brasil. For første gang siden demokratiet ble gjeninnført i 1984 skjer det uten Luiz Inácio «Lula» da Silva. Etter to presidentperioder er regnskapets time kommet, og brasilianerne er entydige: De vil ha mer av det samme.

Paradokset i Venezuela

På tross av en offensiv sosialpolitikk har Venezuela fortsatt en av verdens høyeste mordrater. Hva skyldes den vedvarende volden som Chàvez' regjering lenge har ignorert og motstanderne, internt så vel som eksternt, ikke nøler med å bruke mot det sittende styret?

Spekulativ gullfeber i Colombia

Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.

USAs nye bakgårdsstrategi

De rike elitene i Sør-Amerika mener deres identitet trues av omfordelingspolitikken til de nye venstreregjeringene. Med amerikansk hjelp har et virvar av lokale «separatistgrupper» og andre grupper blitt mobilisert i kampen for «sosial atskillelse». I Bolivia endte denne kampen med et attentatforsøk mot Evo Morales.

Snikende statskupp i Paraguay

Etter opportunt å ha støttet president Fernando Lugo i presidentvalget, har enkelte partier vendt ham ryggen og arbeider nå åpenlyst for å skape uro i det fattige landet, som ennå ikke har tatt et oppgjør med det brutale høyreekstreme diktaturet som hersket inntil nylig.

Venezuelas manglende økonomiske strategi

Det drastiske prisfallet på olje for to år siden skapte frykt (eller håp) om en reduksjon i de sosiale investeringene som sikrer den rådende regjeringens store oppslutning. Det skjedde ikke, men regjeringen trenger ikke desto mindre en mer solid økonomisk politikk.

Washington gjenoppliver Monroe-doktrinen

Ifølge kolombianske og amerikanske myndigheter er de sju nye militærbasene USA overtok i Colombia i oktober 2009 ledd i opptrappingen av krigen mot narkotika. En rekke andre latinamerikanske land, med Brasil og Venezuela i spissen, mener derimot at Pentagon har helt andre ambisjoner i regionen.

Brasils glemte bastardhundkompleks

President Lula de Silva er pragmatisk. Han pleier tette bånd til de «radikale» presidentene i Latin-Amerika, forsvarer Irans rett til å gjennomføre sitt atomprogram, samtidig som han har gode relasjoner til USA. Er Brasil i ferd med å glemme vira-lata ? bastardhundkomplekset?

Spalteplass, por favor

Finanskrisen og nedskjæringer i dansk, norsk og svensk presse rammer skandinaviske korrespondenter i Latin-Amerika. De er kontraktløse, men fortsatt optimistiske på egne og kontinentets vegne og håper på mer konsekvent dekning av et kontinent som for det meste ignoreres i skandinaviske medier.

Allemandsret før digital ophavsret

Fra Argentinas græsrødder til parlamentarikere florerer heftig debat om ny medielov, der øger statskontrollen men også pluralismen over de private monopoler. Men hvis et flertal af borgerne ikke har økonomiske og kognitive ressourcer til at drage nytte af lovændringen, er al snak om demokratisk, juridisk eller digital over/underskud sekundær.

Plan Z – myten som ikke vil dø

En besynderlig seiglivet myte om at Salvador Allende skulle begå kupp mot seg selv hjemsøker Chiles historie. Etter kuppet 11. september 1973 forfalsket kuppmakerne en rekke dokumenter som høyreavisene velvillige trykket. Selv etter lang tid med demokrati lever forestillingen om «Plan Z» i beste velgående. Den kan til og med få innvirkning på valget 13. desember.

Fra vondt til verre i Tijuanas maquiladoras

Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.

En Bachelet gjør ingen sommer

Chilenerne har stor tiltro til president Michelle Bachelet. Hun har en oppslutning på hele 80 prosent i befolkningen. Men arven fra diktaturet og nyliberalismens herjinger har gitt henne en vanskelig oppgave, og svekket det chilenske Sosialistpartiets sjanse til å forbli i presidentpalasset etter valget i desember.

Hva skjedde med zapatistene?

I 1994 gjorde zapatistene i Chiapas i Mexico opprør for «demokrati, frihet og rettferdighet». Etter mye medieomtale på 90-tallet har det vært stille de siste årene. Hvor står zapatistenes kamp femten år senere?

Vitnemål fra Venezia

Den 66. utgaven av filmfestivalen i Venezia var kjennetegnet av personlige beretninger om politiske hendelser, men også filmer som problematiserer det politiske og moralske engasjementet for et verdig liv, mener Le Monde diplomatiques Truls Lie som var til stede på Lidoen.

En advarsel ved navn Honduras

Femten politikere har blitt myrdet og flere hundre innbyggere har forsvunnet. Regimet Roberto Micheletti har innstiftet etter statskuppet mot Manuel Zelaya 28. juni, vekker minnene om diktaturene på 1970- og 1980-tallet. Og i likhet med Honduras? tidligere diktatorer er båndene til USA langt fra ubetydelige.

1 4 5 6 7 8 11