Latin-Amerika– Side 6

Heksejakt på lærere

I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasse­rom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.

desember 2017

Det perfekte diktatur

Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre på i 2012. Men lite har skjedd siden.

november 2017

Konservativ offensiv i Brasil

I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.

januar 2017

Løgner, latskap og avpolitisering

Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?

november 2016

Chavister i villrede

Varemangel har kastet Venezuela ut i økonomisk kaos. Inflasjonen er på 700 prosent, og høyresiden forsøker å få i stand en folkeavstemning for å avsette president Maduro. Hva skjedde med revolusjonen?

juli 2016

Falsk vår i Brasil

Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.

José gjorde ikke opprør

Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.

februar 2016

Mot slutten for verdens eldste gerilja

23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.

desember 2015

Tre hundre tyver med doktorgrad

Dilma Rousseff ble med nød og neppe gjenvalgt i oktober i fjor. Hun har en elendig oppslutning og er overlatt til en Kongress med 28 partier som er mer opptatt av å mele sine egen kake enn å reformere et vaklevorent politisk system.

november 2015

«Taxien stopper brått … »

Tortur, massakrer og forsvinninger er blitt en del av hverdagen i Mexico. Volden til narkogjengene er tett knyttet til en voldelig subkultur som også finnes i staten. Sergio González Rodríguez har avdekket disse båndene mellom politikere, politi og kriminelle. Her forteller han om sitt møte med volden.

1 4 5 6 7 8 15