Latin-Amerika – Side 8

Mexicos uavhengighet i avhengigheten

Under den kalde krigen sto Mexico tilsynelatende i opposisjon til sin mektige nabo i nord. Landet støttet de revolusjonære bevegelsene i Sentral-Amerika og de alliansefrie statene. Nå ønsker politikere og intellektuelle amerikanske militære i landet i kampen mot narkobaronene.

Kvinnene som vever fred

Kolombianske myndigheter hevder at det ikke lenger finnes paramilitære grupper i landet. Men flere illegale væpnede grupper sprer frykt i La Guajira i dag. Kvinnene i regionen nekter nå å gi etter for trusler og vold, og kjemper tilbake med fredelige midler.

februar 2011

Frigjøring i fengsel

I fengselet Santa Martha Acatitla er nær 1900 kvinner underkastet fengselsuniversets harde disiplin. Et skriveverksted som ble arrangert bak disse murene i juli 2009, viste imidlertid at et slikt miljø–uten menn–gjør det lettere for enkelte av kvinnene å finne sin identitet, forstå sin egen historie og, på noen områder, oppnå en slags frigjøring.

januar 2011

Abortert gjenoppbygging

Gjenoppbygge statsapparatet for å gjenoppbygge landet. Det var målet for det haitiske presidentvalget 28. november 2010. Valget ble ødelagt juks, koleraepidemi og utenlandsk innblanding. Dette har kastet det allerede herjede landet ut i en ny krise, denne gang av politisk art.

januar 2011

Lulas passive revolusjon

3. oktober er det presidentvalg i Brasil. For første gang siden demokratiet ble gjeninnført i 1984 skjer det uten Luiz Inácio «Lula» da Silva. Etter to presidentperioder er regnskapets time kommet, og brasilianerne er entydige: De vil ha mer av det samme.

september 2010

Paradokset i Venezuela

På tross av en offensiv sosialpolitikk har Venezuela fortsatt en av verdens høyeste mordrater. Hva skyldes den vedvarende volden som Chàvez’ regjering lenge har ignorert og motstanderne, internt så vel som eksternt, ikke nøler med å bruke mot det sittende styret?

august 2010

Spekulativ gullfeber i Colombia

Med stigende råvarepriser satser de latinamerikanske landene på å utnytte de underjordiske naturressursene for å bedre levestandarden til befolkningene, eller multinasjonale selskaper, slik som i Colombia, der de utilsiktede ofrene for hærens aksjoner mot FARC-geriljaen påfallende ofte bor over antatt store mineralrikdommer. Alt tyder på at den nyvalgte presidenten Juan Manuel Santos vil fortsette denne politikken.

juli 2010

USAs nye bakgårdsstrategi

De rike elitene i Sør-Amerika mener deres identitet trues av omfordelingspolitikken til de nye venstreregjeringene. Med amerikansk hjelp har et virvar av lokale «separatistgrupper» og andre grupper blitt mobilisert i kampen for «sosial atskillelse». I Bolivia endte denne kampen med et attentatforsøk mot Evo Morales.

Snikende statskupp i Paraguay

Etter opportunt å ha støttet president Fernando Lugo i presidentvalget, har enkelte partier vendt ham ryggen og arbeider nå åpenlyst for å skape uro i det fattige landet, som ennå ikke har tatt et oppgjør med det brutale høyreekstreme diktaturet som hersket inntil nylig.

Venezuelas manglende økonomiske strategi

Det drastiske prisfallet på olje for to år siden skapte frykt (eller håp) om en reduksjon i de sosiale investeringene som sikrer den rådende regjeringens store oppslutning. Det skjedde ikke, men regjeringen trenger ikke desto mindre en mer solid økonomisk politikk.

april 2010

De fattiges skjelv

En internasjonal konferanse skal avholdes i New York i mars for å koordinere bistandsarbeidet på Haiti. Vil det haitianske sivilsamfunnet bli invitert? Hvis vi ser på Vestens tidligere rolle på i Haiti er det liten grunn til optimisme for deres del.

februar 2010

Washington gjenoppliver Monroe-doktrinen

Ifølge kolombianske og amerikanske myndigheter er de sju nye militærbasene USA overtok i Colombia i oktober 2009 ledd i opptrappingen av krigen mot narkotika. En rekke andre latinamerikanske land, med Brasil og Venezuela i spissen, mener derimot at Pentagon har helt andre ambisjoner i regionen.

februar 2010

Brasils glemte bastardhundkompleks

President Lula de Silva er pragmatisk. Han pleier tette bånd til de «radikale» presidentene i Latin-Amerika, forsvarer Irans rett til å gjennomføre sitt atomprogram, samtidig som han har gode relasjoner til USA. Er Brasil i ferd med å glemme vira-lata–bastardhundkomplekset?

februar 2010

Spalteplass, por favor

Finanskrisen og nedskjæringer i dansk, norsk og svensk presse rammer skandinaviske korrespondenter i Latin-Amerika. De er kontraktløse, men fortsatt optimistiske på egne og kontinentets vegne og håper på mer konsekvent dekning av et kontinent som for det meste ignoreres i skandinaviske medier.

Kupphvitvasking

29. november avholdt kuppmakerne i Honduras et grunnlovstridig valg som ga makten til den konservative Porfirio Lobo. USA anerkjente valget umiddelbart på tross av den utilslørte undertrykkingen.

januar 2010

Allemandsret før digital ophavsret

Fra Argentinas græsrødder til parlamentarikere florerer heftig debat om ny medielov, der øger statskontrollen men også pluralismen over de private monopoler. Men hvis et flertal af borgerne ikke har økonomiske og kognitive ressourcer til at drage nytte af lovændringen, er al snak om demokratisk, juridisk eller digital over/underskud sekundær.

Plan Z – myten som ikke vil dø

En besynderlig seiglivet myte om at Salvador Allende skulle begå kupp mot seg selv hjemsøker Chiles historie. Etter kuppet 11. september 1973 forfalsket kuppmakerne en rekke dokumenter som høyreavisene velvillige trykket. Selv etter lang tid med demokrati lever forestillingen om «Plan Z» i beste velgående. Den kan til og med få innvirkning på valget 13. desember.

desember 2009

Fra vondt til verre i Tijuanas maquiladoras

Maquiladora-ene, de meksikanske fabrikkene som er blitt et symbol på arbeidsforhold fra en annen tid, påfører befolkningen lidelse også når de legger ned eller kutter produksjonen. Arbeidsmarkedet blir enda mer nådeløst etter hvert som køene for å få dagsjobb vokser.

desember 2009

En Bachelet gjør ingen sommer

Chilenerne har stor tiltro til president Michelle Bachelet. Hun har en oppslutning på hele 80 prosent i befolkningen. Men arven fra diktaturet og nyliberalismens herjinger har gitt henne en vanskelig oppgave, og svekket det chilenske Sosialistpartiets sjanse til å forbli i presidentpalasset etter valget i desember.

desember 2009

Hva skjedde med zapatistene?

I 1994 gjorde zapatistene i Chiapas i Mexico opprør for «demokrati, frihet og rettferdighet». Etter mye medieomtale på 90-tallet har det vært stille de siste årene. Hvor står zapatistenes kamp femten år senere?

oktober 2009

Vitnemål fra Venezia

Den 66. utgaven av filmfestivalen i Venezia var kjennetegnet av personlige beretninger om politiske hendelser, men også filmer som problematiserer det politiske og moralske engasjementet for et verdig liv, mener Le Monde diplomatiques Truls Lie som var til stede på Lidoen.

oktober 2009

En advarsel ved navn Honduras

Femten politikere har blitt myrdet og flere hundre innbyggere har forsvunnet. Regimet Roberto Micheletti har innstiftet etter statskuppet mot Manuel Zelaya 28. juni, vekker minnene om diktaturene på 1970- og 1980-tallet. Og i likhet med Honduras? tidligere diktatorer er båndene til USA langt fra ubetydelige.

september 2009

Fattige peruvianerne må slutte å mase!

I februar 2008 ble to bønder drept av politifolk som angrep en veisperring under en landsomfattende jordbruksstreik i regionen Ayacucho-regionen. Noen dager seinere erklærte den peruvianske presidenten, Alan García, følgende: «Politiet handlet med fast overbevisning og besluttsomhet, jeg vil rose dem, det er utmerket at de forsvarer Peru […]. Forhåpentlig vil det være en lærepenge for de som offentlig oppmuntrer til streik og uro, slik at de skjønner hva det fører til.»1 Disse truslene hviler på et lovverk som ble etablert av regjeringen til Alberto Fujimori, og ytterligere innstrammet av Garcías regjering. Lovverket gjør det mulig å kriminalisere sosiale bevegelser, og gir straffefrihet til de væpnede styrkene. I likhet med politiet, har de fullmakt til fritt å bruke våpnene sine mot demonstranter uten å måtte stå rettslig til ansvar for skadde og døde. Definert som «utpressere» risikerer demonstranter inntil 25 års fengsel. Lokalmyndigheter som støtter streikene kan også bli dømt for «utpressing». Hvem som helst kan arresteres uten arrestordre og bli innesperret uten kontakt med omverdenen i ti dager. Politiet kan gjennomføre forhør uten at forsvarer er til stede. Fujimoris regjering oppmuntret til paramilitære styrker, García skapte et lovverk som legitimerer aktivitetene deres. ALIANZA POPULAR Revolucionaria Americana (Apra), regjeringssjefens parti, ble dannet på 1920-tallet, og har i tidens løp gjennomgått betydelige ideologiske forandringer. I stedet for antiimperialismen til grunnleggeren, Victor Raúl Haya de la Torre, har man fått Garcías doktrine, som blir kalt doktrinen til «gartnerens hund»: «Den som ikke sulter, men som hindrer de andre i å spise».2 Helt siden 2007 har han irettesatt de fattige: «[De] må slutte å mase, det gjør dem til parasitter.»3 Ved å knytte sosiale bevegelser, urbefolkning, naturvernere og venstreorienterte til «gartnerens hund», definerer president García dem som fiender av hans «moderniseringspolitikk». Denne «moderniseringen» er for en stor del utarbeidet innenfor rammen av de bilaterale forhandlingene som førte fram til frihandelsavtalen TLC, som ble undertegnet med USA 4. desember 2007. Her finner man nyliberalismens klassiske ingredienser: privatisering av natur- og energiressurser, oppretting av konsesjonsparseller i hjertet av Amazonas’ regnskog for å tiltrekke privat kapital, salg av jord i områder der det bor bønder og urfolk, intensivering av gruveindustrien ved hjelp av skattelette, privatisering av vann til landbruket. Til og med havet blir stykket opp og delt ut til private selskaper. I Peru er privatiseringen av jord der urbefolkningen bor ikke bare et økonomisk problem (som i seg selv er alvorlig nok). Det dreier seg også om angrep på en viss verdensanskuelse. For indianerne representerer jorda ikke bare et produksjonsmiddel som ble tatt fra dem ved starten av den europeiske koloniseringen, men også et sted der «barna våre kan leve» og «være lykkelige». En filosofi der det å forsvare miljøet ganske enkelt er det samme som å forsvare livet. Dette er grunnlaget for kampen de fører mot dekret 1090 (loven om skog og skogfauna) og 1064 (lovbestemmelser for utnytting av landbruksjord), som godkjenner kommersialiseringen av Amazonas og småsamfunnenes jord. Tolv måneder med grasrotprotester ledet av Den interetniske foreningen for utvikling av den peruvianske skogen (Aidesep), ble fulgt av en regional streik som varte i nesten seksti dager. Et forslag fra en rundebordskonferanse arrangert av Aidesep for å få i stand forhandlinger, ble av regjeringen møtt med unntakstilstand. En aksjon fra ordensmakten 5. juni i Bagua for å fjerne flere tusen indianere som blokkerte veikryss, endte

september 2009
1 6 7 8 9 10 14