Syrias nye forhold til Russland
Luft- og marinebaser i Middelhavet er avgjørende for Russlands militære ambisjoner. Men Kreml har få alternativer etter Assad-regimets fall, og forhandler nå med sine tidligere fiender i Syria.
Luft- og marinebaser i Middelhavet er avgjørende for Russlands militære ambisjoner. Men Kreml har få alternativer etter Assad-regimets fall, og forhandler nå med sine tidligere fiender i Syria.
Alawittene har en lang historie med religiøs splid, forfølgelse og undertrykkelse. I den pågående konflikt har få alawitter sluttet seg til opposisjonen mot Assads brutale regime, til tross for at få av dem har dratt fordeler av regimet.
Dror Moreh har intervjuet tidligere ledere av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet. Resultatet er en foruroligende dokumentar om det moralske uføret det israelske demokratiet er havnet i.
Fra bombing av Gaza til suksess i FN. Våpenhvilen i Gaza styrket Hamas regionalt og lokalt. Samtidig har Mahmoud Abbas klart å få Palestinas FN-søknad stemt gjennom i FNs generalforsamling. Men Abbas møter fortsatt motstand, ikke bare fra Israel, USA og flere europeiske land. Også palestinerne er skeptiske til hans lederskap.
I vestlige medier kan man få inntrykk av at den arabiske verden domineres av en sunniislamsk allianse mellom Emiratene og Det muslimske brorskapet for å innføre strenge religiøse regimer. Bildet er imidlertid mer sammensatt. I Saudi-Arabia og Emiratene er Brorskapets suksess i Egypt og Tunisia alt annet enn gode nyheter. Koranen er ikke nødvendigvis det beste kompasset for å navigere i det politiske landskapet etter de arabiske revolusjonene.
Etter Nassers nederlag i 1967, var Anwar al-Sadat klar over at hullet etter Nassers sosialisme var i ferd med å fylles av islam. Han allierte seg derfor med Brorskapet for å sikre makten sin.
Mohamed Morsi har klart å marginalisere hæren, men står nå overfor andre opposisjonsgrupper og mange egypteres mistro mot Det muslimske brorskapet.
Det er tretti år siden massakrene i Sabra og Shatila, og konflikten mellom Israel og Palestina er mer fastlåst enn noensinne. Men engasjementet øker, også i Norge.
Hvordan rapportere fra et 18 måneder langt opprør når det er farlig å bevege seg på bakken? Assad-regimets framferd er utvilsomt brutalt, men når mediene ikke verifiserer informasjonen de får fra ulike opposisjonsgrupper er det mer propaganda enn nyheter de formidler.
De mektige Muslimbrødrene i Jordan vil boikotte det kommende valget, på grunn av kongens motvilje mot å gjennomføre reelle reformer. Stadig flere lokale opprør slås nå hardt ned, mens kongedømmet mister oppslutning.
I motsetning til opprørene i Egypt og Tunisia er den arabiske venstresiden splittet i synet på det syriske opprøret. De støtter demokratikampen, men frykter politisk og militær innblanding fra utlandet.
EU og USAs økonomiske sanksjoner mot Iran har nå trådd i kraft for fullt. Befolkningen merker det i hverdagen. Le Monde diplomatiques persiske redaktør har besøkt sin barndoms ferieby Gorgan nord i Iran.
Etter en lang sultestreik har de palestinske politiske fangene i Israel fått en avtale om slutt på isolat, begrensning av fengsling uten dom og utvidet rett til besøk. Men det israelske fengselssystemet er fortsatt et sentralt middel for kontroll av de okkuperte områdene.
Hvem er drivkraften i den arabiske våren? Arbeiderklassen og middelklassen har begge spilt en viktig men svært forskjellig rolle i de arabiske landene.
På tross av Assad-regimets brutale framferd, fortsetter demonstrantene å utfordre det. Kravene deres er de samme som i Bahrain og Jordan, men intern splittelse og utenlandsk innblanding truer med å skape konflikt mellom trossamfunn.
Eskaleringen i Gaza i mars viser problemene med status quo, og hvor feilslått den israelske strategien er.
Eyal Sivan lager heller filmer om overgriperen enn offeret. Med sin siste film Common State tar han til orde for énstatsløsning i Israel. Truls Lie møtte Sivan i Tessaloniki.
Enkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men på lengre sikt vil de politiske, økonomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.
En nyskapende dokumentarserie undersøker hvor det ble av den «arabiske våren» etter den «iranske sommeren», mens kjærlighetsfabelen Habibi skildrer islam og kristendommens fellesskap. Kan omveltninger komme innenfra gjennom konfrontasjon med det islamske prestestyret eller utenfra gjennom forsoning?
I byen med lang historie for motstand kjemper nå revolusjonære og fagforeninger for å holde liv i den sosiale kampen som startet her for et år siden. I valgkampen er personer viktigere enn partier for en befolkning som på én og samme tid er revolusjonær, konservativ og religiøs.
Hvor lenge kan freden vare på et sted som Beirut? Massakrene i Sabra og Shatila antyder tretti år etter hva som igjen kan blusse opp i denne byen. Om ikke Hizbollah og den ytre israelske fienden holder landet sammen.
I 1948 nølte USA med å anerkjenne Israel. I 2011 nøler Obama ikke med å blokkere et palestinsk medlemskap i FN. USAs veto tar nok en gang sikte på å utsette beslutningen og satse på bilaterale forhandlinger. Israels forakt for folkeretten levner disse få sjanser til suksess.
En enestående historisk vending. I 1948 var Washington bekymret for en israelsk selvstendighetserklæring, for at den skulle føre til antivestlige reaksjoner i de oljerike araberlandene og skade amerikanske interesser.
Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.
Vitnemål fra 750 israelske soldater viser realiteten i den israelske militære kontrollen over hjem og åkre, gater og veier, eiendommer og tid, livet og døden til hver eneste palestiner på Vestbredden og Gaza.