Hva Israel vil i Midtøsten
Israels folkerettsstridige angrep på Iran har åpnet et nytt kapittel i Midtøstens turbulente historie. Netanyahu synes fast bestemt på å underkaste alle Israels fiender.
– Vi trenger en ny Oslo-avtale
Eyal Sivan lager heller filmer om overgriperen enn offeret. Med sin siste film Common State tar han til orde for énstatsløsning i Israel. Truls Lie møtte Sivan i Tessaloniki.
Nederlagsdømte sanksjoner
Enkelte parter mener de kan verne seg mot de kortsiktige virkningene. Men på lengre sikt vil de politiske, økonomiske og strategiske kostnadene bli store for hele verden.
Iransk sommer uten vår
En nyskapende dokumentarserie undersøker hvor det ble av den «arabiske våren» etter den «iranske sommeren», mens kjærlighetsfabelen Habibi skildrer islam og kristendommens fellesskap. Kan omveltninger komme innenfra gjennom konfrontasjon med det islamske prestestyret eller utenfra gjennom forsoning?
Revolusjonen fortsetter i Suez
I byen med lang historie for motstand kjemper nå revolusjonære og fagforeninger for å holde liv i den sosiale kampen som startet her for et år siden. I valgkampen er personer viktigere enn partier for en befolkning som på én og samme tid er revolusjonær, konservativ og religiøs.
Med Hizbollah i Libanon
Hvor lenge kan freden vare på et sted som Beirut? Massakrene i Sabra og Shatila antyder tretti år etter hva som igjen kan blusse opp i denne byen. Om ikke Hizbollah og den ytre israelske fienden holder landet sammen.
I morgen, i morgen …
I 1948 nølte USA med å anerkjenne Israel. I 2011 nøler Obama ikke med å blokkere et palestinsk medlemskap i FN. USAs veto tar nok en gang sikte på å utsette beslutningen og satse på bilaterale forhandlinger. Israels forakt for folkeretten levner disse få sjanser til suksess.
Da USA nølte med å anerkjenne Israel
En enestående historisk vending. I 1948 var Washington bekymret for en israelsk selvstendighetserklæring, for at den skulle føre til antivestlige reaksjoner i de oljerike araberlandene og skade amerikanske interesser.
Selektiv indignasjon i Israels gater
Unge israelere går ut i gatene i protest mot forvitrende levekår. Arbeidsmarkedet blir stadig vanskeligere, det kuttes i budsjetter og de offentlige tjenestene forfaller. Protestene vitner om en sosial oppvåkning, men de inkluderer ikke de fattigste samfunnslagene, og overser totalt palestinernes situasjon.
Soldatene som bryter tausheten
Vitnemål fra 750 israelske soldater viser realiteten i den israelske militære kontrollen over hjem og åkre, gater og veier, eiendommer og tid, livet og døden til hver eneste palestiner på Vestbredden og Gaza.
«Kulene har drept frykten»
Søndag 31. juli angrep de syriske regjeringsstyrkene byen den symbolske opprørsbyen Hama. Le Monde diplomatiques Alain Gresh besøkte byen like før angrepet.
Revolusjonens Egypt
Revolusjonen som ble innledet med styrting av Mubarak har bare så vidt begynt. Overalt i gatene, på fabrikkene og kafeene uttrykker egypterne sine ønsker om frihet og reelle endringer, et samfunn der de fattige ikke lenger ignoreres.
Arabisk vår i Palestina
Komiteen som organiserte demonstrasjonene 15. mai oppfordret alle palestinere, i utlandet og i de okkuperte territoriene, til å gå mot Israel. De ba dem avstå fra all vold, og bare bevæpne seg med palestinske flagg. Mobiliseringen er et svar på de mislykkede fredsforhandlingene og blindsporet Hamas og Fatah har havnet i.
Opprørets mangfoldige enhet
I Jemen pågår det et folkeopprør uten sidestykke. Mangfoldet blant demonstrantene og den ikke-voldelige mobiliseringen minner om Tunisia og Egypt. Revolusjonens enkle, men radikale mål (avsette diktatoren), bryter med inntrykket av Jemen som et voldelig og konservativt land.
Assad-familiens fatale blindhet
Mens Tunisia står overfor en rekke utfordringer etter Ben Alis fall (se under), har et enormt rop om frihet runget fra en rekke syriske byer. Bashar al-Assad kjemper for sitt politiske liv og regimet faren hans innsatte i 1970. Ringer klokkene for dynastiet al-Assad? Militærets inntog i Deraa og andre byer tyder på at regimet har valgt vold som sin løsning.
Arabisk renessanse
Flere tiår med diktaturer som har spilt på religiøse og etniske motsetninger, har stoppet den økonomiske og sosiale utviklingen i Midtøsten. Den nye demokratibevegelsen står overfor store utfordringer med å skape materielle grunnlag for forhåpningene om stabile demokratier.
Den arabiske vårens politiske økonomi
En svekket stat, en liberalisert økonomi og et utarmet samfunn. Dette er sentrale årsaker som ligger til grunn for de arabiske opprørene.
Verken for eller mot Vesten
Mens Europa oppslukes av frykt for massiv innvandring fra Libya, er USA er bekymret for hvilken innvirkning den arabiske oppvåkningen vil få på maktbalansen i regionen. Araberne derimot, er mest opptatt av å vinne frihet og kontroll over sine egne liv og samfunn, uten innblanding fra øst og vest.
Iran neste?
Kulene som dreper kan være sjia eller sunni, moderate eller radikale, pro-vestlige eller «anti-imperialistiske». Det kan ofrene også. Men regimene som skyter, ligner hverandre. Regimet i Tripoli har dessuten erstattet kallet om verdensrevolusjonen med vakthold ved EUs grenser.
Hæren, folket og diktatorene
Både i Tunisia og i Egypt grep hæren inn og støtte folkeopprøret mot makthaverne. Hvorfor gleder folket seg når militæret griper inn? Securitokratiene i Nord-Afrika og Midtøsten er bygd rundt et kompleks nettverk bestående av hæren, sikkerhetstjenestene og den politiske makten. Dette er årsaken til at opprørene har fått en vidt forskjellig skjebne i Libya og Algerie enn i Tunisia og Egypt.
Brorskapets «ryddige overgang»
I slutten av februar bestemte Det muslimske brorskapet seg for å dannet Partiet for frihet og rettferdighet. Dermed har de fått en politiske gren som kan få stor innflytelse på Egypts politikk, men ikke nødvendigvis i islamistisk retning.
«Revolusjonen har bare så vidt begynt»
«Det er nok nå, det holder! Vi kan ikke feire i all evighet! Landet må bygges, vi må arbeide!» Bak rattet i bilen sin, noen skritt fra Tahrir-plassen i Kairo, skjeller Mohammed Farid Saad på folk som myldrer i gata og hindrer ham i å komme videre. De er i ferd med å avslutte en lang festnatt, de synger og hamrer løs på ulike, mer eller mindre improviserte, instrumenter. Denne tidlige lørdagsmorgenen 12. februar våkner Egypt etter en tretti år lang natt. Hosni Mubarak dro til Sharm el-Sheikh dagen før. Makten er overdratt til hærens øverste råd. Demonstrantenes viktigste krav er innfridd: Mubarak er vekk. Revolusjonen ser ut til å være over.
Digitalt angrep mot Iran
Samtidig som forhandlingene om Irans atomprogram startet i Istanbul i januar, dukket det opp noen sensasjonelle avsløringer: Dataviruset Stuxnet som rammet Iran skal ha blitt utviklet i Israel med amerikansk hjelp.
Sjokket i den arabiske verden
«Den arabiske sjelen er knust av fattigdom og arbeidsledighet,» sa generalsekretæren for Den arabiske liga under toppmøtet i Sharm el-Sheikh 19. januar. Bedre kan ikke frykten til regionens ledere uttrykkes. Hvor stor innvirkning vil den vellykkede revolusjonen i Tunisia få på opprørerne i nabolandene?
Kinesiske dromedarer og saudiarabiske kameler
Begge land er med i G20-klubben, men Saudi-Arabia, vokter av islams hellige steder, og ateistiske Kina står svært langt fra hverandre, ikke bare rent fysisk, men også ideologisk. Likevel har de knyttet nære bånd de siste ti årene, økonomisk, kulturelt og religiøst, og militært.