Norge er en kuriøsitet:
«Norge er jo i den grad et udkantsland – som Island kan de kun sidde med ved morgenkaffen.» Om danskers syn på nordmenn.
Urbant apartheid
De utsatte forstedene står i skjæringspunktet mellom tre kriser.
Det franske raseriet
Bakteppet for opptøyene er fremfor alt en sysselsettingskrise. Automatisering, informatisering og utflytting av virksomheter har lenge ført til massearbeidsløshet. Den franske etableringen av antikriminalitetsbrigader kalles av politiet selv en «militarisering» av yrket deres. Man glemmer altfor ofte at orden, på samme måte som uorden, skapes i fellesskap. Og mediedekningen av denne krisen bygget opp under forestillingen om at dette var en nasjonal bevegelse.
«Runaway production»
Mens filmmediet i Europa utviklet seg fra nyvinning til kunstform, ble det i USA helt fra starten utviklet som et kommersielt medium for massekonsumpsjon. Hollywood-produsentene har alltid visst å tilpasse sine produksjonsmetoder til den rådende økonomiske modellen
En utvei fra apokalypsen?
USAs politikk overfor den arabiske verden bestemmes ikke av en prinsipiell avvisning av fundamentalisme eller en ubetinget støtte til demokrati, men av hva som er den beste måten å sikre USAs dominans på. Ifølge en rapport fra FNS utviklingsprogram, påpekes det at den arabiske «regionens intellektuelle og politiske avantgarde» har et spesielt ansvar, og at de hittil har «latt være å spille sin samfunnsmessige rolle som nasjonens bevissthet og lederskap». Men man kan ikke forstå fundamentalistenes suksess uten å ta inn over seg i hvor stor grad religion, klassespørsmål og problemer knyttet til kultur og politikk går over i hverandre.
Status India
På ettårsdagen for maktovertakelsen annonserte Indias statsminister Manmohan Singh et «kjempeprosjekt for utvikling i landbruket», til en pris på 256 milliarder NOK. Den nye loven garanterer også hvert berørte hushold en sikker inntekt, en minstelønn på 60 rupier dagen (8,50 NOK). Skatter og avgifter utgjør en latterlig liten del av Indias BNP
Ble Yasir Arafat forgiftet?
Ariel Sharon har flere ganger erklært åpent at han ønsket å eliminere Arafat. Israelske medier har den siste tiden åpnet for at den palestinske presidenten kan ha blitt «likvidert».
«Kamp» mot fattigdom
Dagens «giverland» får 90 prosent av bistanden tilbake, i form av kjøp av varer og tjenester og tilbakebetaling av lån. I mars 2005 leverte Kommisjonen for Afrika rapporten Our Common Interest, som overser spesielt hvordan strukturtilpasningsprogrammene i regi av Verdensbanken og IMF har bidratt til å forverre den økonomiske og sosiale situasjonen i Afrika. Og ansvaret for «dårlig styresett» blir fullt og helt lagt på afrikanerne selv. Siden 1985 har afrikanske land tapt 270 milliarder dollar som følge av handelsliberaliseringen.
Bangladesh i globaliseringens klør
I Bangladesh har globaliseringen fremmet eksport av klær og oppdrettsreker til vestlige markeder. Det kalles utvikling, men befolkningen høster fremfor alt fattigdom og menneskerettighetsbrudd.
En fragmentert motstandsbevegelse
Evo Morales er svært godt posisjonert som presidentkandidat. Det er også første gang en indianer kan innta Bolivias høyeste embete. Hans organisasjon MAS er den eneste politiske og sosiale bevegelsen med basis i kollektive, folkelige aksjoner som har overskredet de lokale rammene og blitt en nasjonal bevegelse. Nå baserer de andre sin strategi ikke på hva som er de grunnleggende problemene, men på hvor stor andel av makten hver enkelt kan skaffe seg i Kongressen, ved å støtte eller å gå imot MAS. Opplever Bolivia en krise med førrevolusjonære trekk uten å ha de nødvendige politiske redskapene?
Manglende kjærlighet til sitt folk?
Hanna Arendt ble bannlyst av det jødiske fellesskapet. Dagens nye antisemitt er ikke lenger et menneske som hater jøder, men en demokratisk innstilt jøde som nekter å lukke øynene for palestinernes daglige lidelse under israelsk okkupasjon.
Et Russland mellom USA og Kina
Russlands økte spenning i forholdet til Vesten og det russiske diplomatiets nederlag både i Georgia og Ukraina har skapt debatt om president Putins utenrikspolitikk i enkelte kretser i Moskva. Midtveis i sin andre presidentperiode ser Putin ut til å mangle en strategi. Men er en ny kursendring på gang? I løpet av 2005 har Russlands tilnærming til Kina skutt fart, og dette nører opp under spekulasjonene. Samtidig gjør den høye oljeprisen underverker for russisk økonomi.
Ti oppklaringer om det russiske samfunnet
Den mytiske og uutgrunnelige «russiske sjel» er for noen en blanding av revolusjonsromantikk og skjebnetro. For andre er dens sjel en sammensmelting av markedets herligheter og religiøsitet. I Russland begynner menneskelighet å bli en mangelvare. Putins demonstrative maktbruk, der staten viser sin politimessige styrke ved enhver anledning, avslører samtidig hans manglende evne til å bygge en rettsstat. I 2004 kontrollerte sju personer i kretsen rundt presidenten 40 prosent av det russiske bruttonasjonalproduktet. Det politiske rommet i Russland eksisterer kun i form av blendverk og iscenesettelse.
Bilder fra sårkanten
Nyhetsdekningen utfolder seg alltid mot en arkitektonisk bakgrunn. Urban krigføring, slik den utviklet seg i Beirut og slik vi nå ser i Bagdad, Mosul og Mogadishu, øker endringshastigheten i den arkitektoniske omverdenen til et nivå hvor den produserer lommer av kulturelt vakuum. Kunstnerne Yacoub/Lasserres arkitektoniske billeddannelser søker å befri territoriene for historisk smerte, tap, skyld og erindring, og å åpne dem for en ny dialog med det betraktende subjektet.
Når alle illusjoner drukner
Ingen katastrofe i USAs historie har blitt så nøyaktig spådd som flommen etter orkanen Katrina i New Orleans. Forskere advarte om at byen kunne bli utslettet ved en kraftig orkan, men Bush-administrasjonen avslo å bygge mer flomvern. Nå vil republikanerne gjøre ruinene etter stormen om til en kapitalistisk utopi.
MEMRI – et propagandavåpen
Middle East Media Research Institute (MEMRI) tilbyr Vesten betimelige oversettelser av arabisk-, farsi- og hebraiskspråklige medier, men gir inntrykk av at arabiske medier domineres av en gruppe fanatiske, antivestlige, antiamerikanske og glødende antisemittiske skribenter.
Revolusjonære etterdønninger
Femten år etter Berlinmurens fall og Sovjetunionens sammenbrudd ruller en ny revolusjonsbølge over Øst-Europa. Men vi burde være forsiktige med å overdrive den geopolitiske betydningen av disse revolusjonene
Arabiske israelere
Ariel Sharons besøk på den islamske helligdommen Haram al-Sharif 28. september 2000 utløste den andre intifadaen. Hendelsene siden den gang har svekket ytterligere de arabiske innbyggernes tiltro til den israelske staten, som i dag utestenger den store arabiske minoriteten, som utgjør nesten tjue prosent av Israels befolkning.
Boligkampens tapere
Dreier det seg i Frankrike om å redde utsatte personer fra en overhengende fare, eller å jage vekk individer som oppfattes som en trussel mot privat eiendom og offentlig orden? De verst stilte i boligkampen er uten tvil innvandrere, eller folk som antas å være det. Men beboerne i okkuperte hus representerer også et stort spekter av mennesker.
Vekst, men for hvem?
Frankrike opplever idag en økonomisk beleiring.
«Jenter liker å bli voldtatt»
Hver eneste dag blir fire kvinner drept av sin partner i Sør-Afrika og det anslås at det skjer tjue ganger så mange voldtekter i året som de 52 000 registrerte tilfellene. Halvparten av sakene som behandles i rettsvesenet er voldtektssaker. Seksuelle overgrep skjer på tvers av alle sosiale og økonomiske skiller.
Vilje til endring
Kvinnene utgjør 53 prosent av befolkningen, men innehar ikke mer enn 2,5 prosent av de politiske stillingene. Den egyptiske feministbevegelsen, en foregangsfigur i arabisk kvinnekamp, var tradisjonelt ikke-religiøs. Vi har møtt en rekke av dagens holdninger blant kvinner i Egypt.
«De svakes stormakt»
Avkoloniseringen på 50- og 60-tallet forandret det internasjonale landskapet. Men etter den kalde krigens slutt ble landene i sør isolert politisk og økonomisk. Nå ønsker G20-landene, med Brasil, India og Sør-Afrika i spissen, å spille en politisk og strategisk rolle som står i forhold til deres befolkningsmessige og økonomiske styrke.
Solidaritet og oppfinnsomhet som eneste kapital
Etter den økonomiske krisen som ruinerte Argentina i 2001, har stadig flere arbeidsledige okkupert sine gamle konkursrammede bedrifter og satt i gang produksjonen igjen uten sjefer. I dag finnes rundt 170 arbeiderstyrte bedrifter som gir jobb til mer enn 10 000 personer. Takket være kreativitet og en sterk solidaritetsbevegelse, klarer de å holde de arbeiderstyrte bedriftene gående, men de krever også politiske reformer og tiltak som støtter opp om de nye kooperativene. Vi ser nærmere på Bauen-kooperativet i Buenos Aires.