Egyptiske onder
Ikke en roman, men en politisk bombe. en praktfull freske over hverdagslivet til kvinner og menn i Egypt–korrupsjon, urettferdighet, seksuell utnyttelse og homofili.
Israels overdrevne hevnpolitikk
De eneste som ble overrasket over Hamas’ valgseier var de som naivt har latt seg fange av den anti-terroristiske retorikken som har erobret mediene og vestlige, internasjonale beslutningstakere.
Historisk mulighet?
Fra 1945 til 1990 opplevde Hviterussland rask økonomisk utvikling og intens industrialisering. Deres president er en nostalgiker som fremdeles drømmer om sovjettiden.Kontoret til tidsskriftet Nacha Niva i sentrum av Minsk er som en bikube der alle aktørene i den hviterussiske nasjonalbevegelsen møtes. Studenter følger kveldskursene til Folkeuniversitetet (som er blitt forbudt av myndighetene), mens frivillige medarbeidere pakker inn eksemplarer av tidsskriftet. Som alle uavhengige media, er Nacha Niva utelukket fra det offentliges distribusjonssystem. Tidsskriftets unge sjefsredaktør Andrei Dynko presiserer: «16 aviser er blitt forbudt. Nesten alle uttrykte seg på hviterussisk.»Etter Sovjetunionens fall førte Hviterussland en politikk som søkte å fremme nasjonalt språk og nasjonal identitet, men dette fikk en brå slutt da Aleksandr Lukasjenko kom til makten. Han sørget for å gjeninnføre russisk som offisielt språk ved siden av hviterussisk.1 Likestillingen av de to språkene er imidlertid langt fra reell. Rett nok er et par offisielle tekster redigert på hviterussisk, men statsadministrasjonen og alle offentlige media bruker nærmest utelukkende russisk, som også er det dominerende språket i den private sfære, i det minste i de store byene.Lukasjenko uttrykker seg på russisk, med visse innslag av hviterussiske termer. Så har han da også uttalt at de eneste to språkene som er i stand til å tilpasse seg vår samtid, er russisk og engelsk.Historien til den videregående skolen Det hviterussiske humanistiske lyceum er et megetsigende eksempel på språksituasjonen i landet. Denne alternative institusjonen så dagens lys i november 1990, og var en naturlig fortsettelse av et nettverk av søndagskurs, organisert i all hemmelighet på 80-tallet, der alle kunne lære seg eller forbedre seg i hviterussisk. Under grunnleggeren Vladimir Kolas’ ledelse hadde skolen et svært godt renommé – staten ga til og med skolens lærere i oppgave å gi ut skolebøker på hviterussisk. Da Lukasjenko to måneder etter valget i 1994 utstedte sitt første dekret i utdanningssammenheng, var det nettopp disse lærebøkene som var målet: Uten nærmere forklaring ønsket presidenten å forby alle skolebøker utgitt etter 1991. Prosjektet var imidlertid ugjennomførbart: Det var rett og slett ikke nok lærebøker igjen fra sovjettiden.På tross av regelmessige demonstrasjoner der lærere, foreldre og elever deltok, samt støtte fra flere hviterussiske intellektuelle, ble skolen stengt i juni 2003. «I dag risikerer vi alt fra seks måneder til to års fengselsstraff for deltakelse i en uregistrert forening. Vi har likevel bestemt oss for å opprettholde driften av skolen», forteller en av skolens ledere. De siste to årene har vært vanskelige: Skolen hadde ikke faste lokaler, og undervisningen fant sted i private leiligheter, som i all hemmelighet ble omgjort til klasserom. Nå leier skolen et lite hus i en forstad et godt stykke utenfor Minsk sentrum. Elever og lærere bruker et par timer på å komme seg til skolen. Disse problemene har imidlertid ikke tatt motet fra elevene: «Vi er her for å lære på vårt eget språk», sier en av dem.Femten år etter uavhengighetserklæringen har den hviterussiske identiteten fremdeles ingen sentral plass i det hviterussiske samfunnet. I Middelalderen var Hviterussland en del av storhertugdømmet Litauen, og senere inngikk landet i Den polsk-litauiske union, som på 1500-tallet ble til Det polsk-litauiske samveldet. Russland, Prøysen og Østerrike delte samveldet seg i mellom i tre omganger, i 1772, 1793 og 1795, og Tsarimperiet tok dermed full kontroll over det hviterussiske området. Russifiseringen av Hviterussland kunne begynne.Mot slutten av 1800-tallet så en
Hviterusslands «lille far»
President Aleksandr Lukasjenkos statsideologi bygger på verdier som skal være typiske for det hviterussiske folk, som pasifisme og toleranse. Men først og fremst krever ideologien troskap til staten og lydighet overfor myndighetene.
Der fangene henger seg i cellene
Fangeleiren på den amerikanske militærbasen Guantanamo på Cuba, er en totalitær institusjon. Dette lovstridige systemet, som vi foreløpig kun kjenner konturene av, hviler naturligvis på hemmelighold
Når overtramp er regelen
Også konservative amerikanske patrioter har begynt å sette spørsmålstegn ved varehandelgigantenes konkurransevridning, monopolisering og utflytting. Kan motstanden mot Wal-Mart–verdens største selskap – bli et samlingspunkt for progressive krefter som kjemper mot utbytting av arbeidere, rasering av naturområder og konsumerisme?
Mapuche-kulturen og dens politiske fanger
Chile er en av de få statene i Sør-Amerika som ikke har ratifisert den internasjonale avtalen om urbefolkningenes rettigheter. I hele det 20. århundret har mapuche-folket levd i skyggen. De undertrykkes, og kalles raskt i sin politiske kamp for «terrorister».
Evig revolusjon
Frigjøringsmarkedsføringen på 90-tallet var vellykket fordi den utga seg for å være et kritisk opprør mot forbrukersamfunnet.
Alijev-dynastiets skjebne
President Ilham Alijev sin far la grunnlaget for den moderne aserbajdsjanske staten. Fremdeles er det en sterk politistat med store oljeinntekter. Mens «fargerevolusjonene» spredte seg i flere tidligere sovjetrepublikker, var det derfor tvil om hvorvidt deler av den herskende eliten ville hoppe over til opposisjonen. Det har det siste året inntruffet en rekke hendelser som har isolert opposisjonen og skapt en atmosfære preget av frykt og usikkerhet. I dag vil Alijev-dynastiets skjebne avhenge av måten oljeinntektene forvaltes på. En økonomi avhengig av olje- og gassproduksjon skaper en sterk nasjonal valuta og gjør andre sektorer lite utviklingsdyktige eller lønnsomme.
Et tropisk Klondike
Ifølge Human Rights Watch beslaglegger FNI en andel av gullet som utvinnes, og krever at arbeiderne betaler en dollar per dag for å få lov til å grave. Gullhandelen er ulovlig, men det som finnes av myndigheter bryr seg ikke. I Bunia selges gullstøvet åpenlyst. Og handelen som har foregått i hundre år vil sannsynligvis fortsette på samme ulovlige måte. I dag er gull Ugandas nest største eksportvare, nest etter kaffe. Aktivister fra Human Rights Watch driver iherdig lobbyvirksomhet for å stanse dette, men kan de til syvende og sist ramme nettopp de menneskene de ønsker å beskytte?
Et annet Tyrkia
Alevishiaene har hatt en sentral rolle i Tyrkias moderne historie, blant annet fordi de har fungert som en slags støtpute mellom tyrkere og sunnikurdere, men også i drakampen mellom de sekulære og de religiøse, samt i politiske og separatistiske oppgjør.
En kuppivrig og reaksjonær strømning?
Landet har siden uavhengigheten i 1825 opplevd rundt regnet 180 statskupp. I mange tiår var Washington pådriver for den militaristiske utviklingen i Bolivia. I fjor kom en ny «borgerorganisasjon» offisielt inn på den politiske arenaen–Tradepa. Organisasjonen sier den står for «en revolusjonær, uavhengig og humanistisk nasjonalisme» som går inn for at «hæren skal delta i den nasjonale utviklingen som motvekt til de korrupte politiske partiene. Men ifølge nyvalgte president Evo Morales er dette en fascistisk bevegelse fra en del av overkommandoen som ønsker et statskupp mot den sosiale bevegelsen og hans parti MAS. Overklassen i Bolivia har alltid gjort hva den kan for å beholde sine privilegier, og kommer ikke til å la Morales hvile på sine laurbær–det vil heller ikke Washington, de multinasjonale selskapene og den hvite eliten i de olje- og gassrike regionene Santa Cruz og Tarija. Over grensen har 500 soldater fra de amerikanske spesialstyrkene nå trent den paraguayanske hæren i «kamp mot terror og narkotrafikk». De har også arbeidet med å sette i stand flyplassen Mariscal Estigarribia i Chaco, som ligger 25 mil fra Bolivia–et perfekt utgangspunkt for en intervensjon i Bolivia?
Utfyllende samarbeid fremfor konkurranse
Situasjonen i Latin-Amerika har ikke vært så gunstig for venstresiden på over femti år. I de nye samarbeidsavtalene i Latin-Amerika får man støtte i form av lån, teknisk og juridisk assistanse, marketing og internasjonal handel, mens det fra Nord-Amerika lages avtaler der markedets dominerende krefter og de store økonomiske interessentenes finansielle kapasitet rår grunnen. De cubanske og venezuelanske regjeringene går foran med en radikal form for integrering basert på utfyllende samarbeid. Eksempelvis i Venezuela gis lån og tilbud om utstyr og teknologi for foretak forlatt av eierne og overtatt av lønnstakerne. Målene er å implisere alle sosiale og økonomiske aktører som kooperativer, nasjonale firma, små, middels og store private foretak–og gi førsteprioritet til løsninger på befolkningenes grunnleggende problemer
Til venstre, der hjertet sitter
Zapatistene har bygget opp autonomi gjennom egne soner kalt caracoles (spiraler) og «råd for godt styre» (Juntas de buen gobierno). Disse fungerer som samordningsinstanser for de autonome kommunene i hvert område. Ifølge deres subcomandante Marcos er vinden som kommer nedenfra, opprørets og verdighetens vind. Den representerer et håp om å forvandle opprør til frihet og verdighet. I Chiapas har de funnet nye måter å organisere samfunnet på
En krigsforbryter blir helgen
I media og politikk fremstilles Sharons bortgang som «en trussel mot freden», mens med Arafats bortgang hørte man at «et hinder for fred» ble borte. Den spektakulære iscenesettelsen av evakueringen av 8000 bosettere fra Gaza-stripen hypnotiserte en hel verden. Ifølge statsministerens rådgiver var meningen med tilbaketrekningen fra Gaza å fryse fredsprosessen – den dosen formalin som skulle til for å unngå en politisk prosess med palestinerne. Og den franske regjering klapper med
En verden nærmere Robocop enn Zola
Kina produserer og eksporterer billige tekstiler og leker. Landet kontrollerer også 55 prosent av det internasjonale markedet for bærbare datamaskiner, 30 prosent av flatskjermmarkedet, 20 prosent av markedet for mikroprosessorer. Mao Zedong, der han står midt på Zhongshan-plassen, mobiliseres i den lange marsjen mot kommersialisering
30 år med undertrykkelse og frykt
Saharawier og marokkanere har bodd side om side siden 1975, året Marokko tok makten over byen Laayoune og dens 200 000 innbyggere. I 30 år har undertrykkelse og frykt fått folk i Laayoune til å tie. Men siden urolighetene den 23. mai 2005 har demonstrasjoner for løsrivelse fra Marokko funnet sted flere ganger i uken. Marokkanerne holder opposisjonen i et hardt grep. Og saharawier råtner i fengslene. Flere internasjonale journalister ser seg nødt til å skjule sin egentlige virksomhet. Svenske Riksdagsrepresentantene møter lokale aktivister i skjul på hotellet. For Saharawier tortures–eksempelvis som med «kylling-metoden», der de henges opp som kyllinger mens det helles etsende stoffer over dem. Og fanger som ikke bestikker vaktene må sove på toalettene–stående eller sittende.
Verdens største bedrift
Wal-Marts omsetning i fjor på over 2100 milliarder kroner og 1 300 000 ansatte gjør det til verdens største konsern. Allerede i 2001 var omsetningen til Wal-Mart større enn bruttonasjonalproduktet til de fleste land. Selskapets hær av 7 100 giganttrailere er på farten døgnet rundt til 5000 kjøpesentre på kloden.
Revolusjonens musikanter
«USA hater oss fordi de ikke kan få oss til å danse etter deres pipe. Vi har rett til å ha de systemet vi vil ha. Og det systemet vi har, forandrer vi den dagen det ikke passer oss lenger. Og det er Fidel klar over!», sier den kubanske musikeren José Luis Cortés.
Den sosiale heisen
En ny undersøkelse om skoleapartheid i Frankrike viser at foreldre bidrar til etnisk segregering ved å «unngå» skoler med dårlig rykte som følge av en stor andel elever fra lavere lag.
Den franske elitens retorikk
I medieintellektuelle miljøer i Frankrike er det mest yndete tema for offisiell kommentarvirksomhet fordømmelsen av et opprørsk folk. Alliansen mellom «det gode samfunn» og statsintellektuelle etableres på ny. Den konservative eliten gjenoppliver dermed den sosiale frykten som preget 1800-tallet, revolusjonenes århundre. Henvisningen til et uvitende folk er imidlertid fortsatt den fremste måten å markere sosial overlegenhet på. Og journalistene berømmer den intellektuelle forsterkningen fra universitetsfolk som de siterer mer på grunn av tittelen enn tenkningen deres. Mediene utestenger konsekvent kritiske tenkere og intellektuelle talenter.
Kan man bare ta livet av syriske statsledere?
President Bush kunngjorde 11. mai 2004 at det skulle iverksettes økonomiske og finansielle sanksjoner mot Syria. Regimet i Syria er svekket på grunn av sin autoritære politikk. Presidentens familie har lagt beslag på alle beslutningsorganer. Og det er utbredt korrupsjon. Men resolusjonen som nå er foreslått skaper en 'dobbel autoritet' i Syria. Faktisk settes Mehlis-kommisjonens autoritet over statens, og sikrer den fullstendig suverenitet over alle syriske borgere, styrende så vel som styrte–selv om de bare har status som mistenkte. Dette er første gang «internasjonal rett» gir så stor makt til et ikke-valgt organ.
«Latino» er blitt trendy
USA har 41 millioner innbyggere med latinamerikansk opprinnelse, men bare 7 millioner av disse har stemmerett. «Latinos» etablerer samtidig flere bedrifter enn hvite og svarte amerikanere, og er overraskende patriotiske for sitt nye hjemland.
I skyggen av Dayton
I 1995 fremstilte serbiske og kroatiske ledere seg som «forsvarsverk mot den islamistiske trusselen». Muslimene havnet dermed i en skruestikke mellom to aggressive former for nasjonalisme. Krigen er i dag erstattet av en «indre kald krig». Den nyliberale politikken kveler offentlig sektor. De tre nasjonalistiske partiene fungerer på en klientellistisk måte i et land med 40 prosents arbeidsløshet.