Hvorfor støtter offisielle representanter for venstresiden grunnlovstraktaten, som på så mange punkter strider mot deres grunnleggende prinsipper? Det virker som deler av den europeiske venstresiden omfavner EU som en reserveløsning fordi de mangler et alternativt prosjekt. I Frankrike har debatten om grunnloven fått til dels gamle og dype splittelser frem i lyset. Man forveksler europeisk integrasjon med gamle dagers internasjonale arbeidersolidaritet.
Seieren til kvinnene i Rosenstrasse viser at det var mulig å handle mot Naziregimet i Tyskland. Var regimet reddere for reaksjoner fra folket enn den tradisjonelle historiografien har hevdet?
Den væpnede opposisjonen i Irak driver et intenst informasjonsarbeid via internett. Det handler ikke bare om grufulle gisselvideoer, men et tilsynelatende dynamisk nettverk av grupper som observerer hverandre, allierer seg med hverandre og konkurrerer med hverandre i noe som kan betegnes som en slags voldsøkonomi. Målet med en stor del av propagandaen er å gjøre deres aksjoner kjent og gjenkjent blant deres «kollegaer», enten de er allierte, konkurrenter eller potensielle rekrutter.
Er vold mot kvinner noe som i dag bare foregår i drabantbyer og skyldes «kulturen» til unge menn med nordafrikansk opprinnelse? I dag brukes faktisk feminismen som et redskap for økt stigmatisering av en befolkningsgruppe. Og journalistiske tilnærminger uttrykker en nostalgi overfor en tid da likestilling mellom kjønnene ikke sto på dagsorden. Mannsdominansen som preger samfunnet som helhet, utvides til privatsfæren.
5. mai går britene til valg, og vil sannsynligvis gi Tony Blair en siste periode som britisk statsminister. Populariteten hans er sterkt svekket etter invasjonen i Irak og sosiale angrep fra regjeringen. Men han har allerede gjennomført sin politiske revolusjon
I motsetning til de fleste EU-land har Frankrike hatt en grundig debatt om grunnlovstraktaten, der «det liberale spørsmålet» har stått i sentrum. Frankrike kan også bli det første landet som stemmer nei til traktaten.
Etter 11. september har USA systematisert sin praksis med å sende terrormistenkte til forhør i land der tortur er vanlig. Le Monde diplomatique har sett nærmere på «reiserutene»–blant annet fra Bromma flyplass i Stockholm til et fengsel i Egypt.
Land som Iran burde skaffe seg atomvåpen så fort som mulig, skriver Slavoj Zizek. Her forklarer han hvorfor.
Uten offisielle innrømmelser vil sårene aldri gro, skriver José Maldavsky, en av de mange tusen som ble torturert under Augusto Pinochets diktatur. Deler av hæren er nå for første gang villig til å innrømme overgrep.
USA ønsker å gjøre Libanon til et laboratorium for «demokratisering». Sedertreets land skal få «frihetens vind» til å blåse over hele regionen. Men situasjonen i Libanon er mer kompleks enn som så, og Syria spiller fortsatt en viktig rolle i den arabiske opinionen.
Den katolske kirken i Latin-Amerika er i ferd med å miste sin dominerende rolle. Samtidig vokser det frem evangeliske bevegelser og pinsemenigheter som står sterkt i urbefolkningen. I Ecuador er den evangeliske urfolksbevegelsen FEINE blitt en viktig politisk kraft.
Labour-regjeringen har drevet en iherdig politikk for å få private interesser inn i den offentlige skolen. De viktigste inngangsportene har vært sponsing og levering av tjenester.
Utjevningspolitikken i EU gir liten grunn til jubel i Øst. Og EU-grunnloven signaliserer enda mindre rom for støtteordninger til de fattigste medlemslandene.
Den tradisjonelle forestillingen om Asia er europeisk. 1700- og 1800-tallets filosofer og historikere beskrev Asia som et omvendt speilbilde av Europa. I globaliseringens tidsalder er det på tide å definere Asia på nytt.
George W. Bush har hittil vært mer interessert i «krigen mot terror» enn i dollarkurs og budsjettunderskudd. I sin andre presidentperiode kan han bli nødt til å prioritere annerledes, så ikke dollarvåpenet vendes mot USA selv.
Nasjonale prøver har vært et stridstema i norsk skole den siste tiden, og professorer har protestert mot omleggingen av universitetene. Denne debatten er ikke begrenset til Norge. Internasjonalt arbeides det for å redusere utdanningssektoren til en produsent av kunnskap som kan verdsettes ut fra rasjonalitets- og effektivitetskriterier.
20. januar 2005 ble det dannet menneskelige lenker rundt Coca-Cola- og Pepsi-fabrikker over hele India. Kampen mot brusgigantene, som legger beslag på enorme mengder drikkevann, startet blant kvinner i delstaten Kerala.
Alle verdens landflyktige har de samme indre bildene, speilbilder av et land som var deres. Fjernt fra egen jord, i landflyktighet fra seg selv, er mennesket nesten ingenting.
Nederland har lang erfaring med å organisere religiøst mangfold.
I den mest maksimale populistiske form har især Pia Kjærsgaard i Danmark og Carl I. Hagen i Norge formået at samtænke den muslimske indvandring med velfærdssamfundets kontrakt mellem borger og stat. Det netop overståede danske folketingsvalg i februar 2005 bekræftede udviklingen.
Innvandringsdebatten i Nederland har beveget seg fra å legge vekt på sosiale og økonomiske spørsmål til å konsentrere seg om kultur og religion. Skiftet kom lenge før drapet på regissør Theo van Gogh.
Frankrike har vært vant til å operere fritt i kulissene i Afrika, men i Elfenbenskysten har den tidligere kolonimakten måttet forsvare sine interesser i fullt dagslys. Det har ikke vært noe pent syn. Den perfekte forbrytelses tid er kanskje forbi–selv i «La Françafrique».
Flere land skal i de kommende månedene holde folkeavstemning om EU-grunnloven, men få vet hva som egentlig står i traktaten. Det nyliberale manifestet som traktatens Del III er, blir unndratt befolkningenes oppmerksomhet, skriver Bernard Cassen.
Store deler av vannforsyningen i Frankrike har i løpet av det siste tiåret havnet på private hender. Skandaler med overprising og dårlig kvalitet på tjenestene har fått flere kommuner til å gå tilbake til offentlig styring. Og det går bra.
