Verden – Side 99

Det er gått ti år siden zapatisthæren EZLN startet sitt verdenskjente opprør i Mexico. Zapatistene har hatt stor betydning for dagens Latin-Amerika og de kampene som utspiller seg på kontinentet. I tillegg sådde de spiren til dagens verdensomspennende bevegelse for en alternativ globalisering.

Our Word is our Weapon. Selected writings of Subcomandante Insurgente Marcos Subcomandante Marcos Seven Stories Press, 2001, 456 s. Denne store samlingen av zapatistlederen subcomandante Marcos’ tekster, samlet og redigert av Juana Ponce de Leon, og med et forord av nobelprisvinner i litteratur Jose Saramago, kom ut i 2001. Boka bringer et stort utvalg av subcomandante Marcos’ politiske essays, filosofiske og personlige refleksjoner, samt litterære tekster. Disse tekstene ble først trykt i ulike meksikanske aviser og tidsskrifter, og senere spredt hovedsakelig via internett. Denne boka, som fortsatt er en milepæl når det gjelder samling av Marcos’ tekster, viser en «opprørers lidenskap, en bevegelses poesi, og det litterære geni i Mexicos urbefolkning.» Og den viser hvorfor den enigmatiske subcomandanten er blitt et internasjonalt fenomen: Han er sjeldent dyktig med ord. Marcos ble først verdenskjent for ti år siden, den 1. januar 1994, da han og zapatistene gjorde opprør mot den meksikanske regjeringen og tok over flere byer i delstaten Chiapas. Siden dette har zapatistbevegelsen generelt og subcomandante Marcos spesielt, blitt et symbol for grasrotbegelse, opprør og demokrati. Det beste av de mange poetisk-politiske tekster, taler og tradisjonelle myter som har kommet fra subcomandante Marcos i løpet av disse årene, er samlet i denne boka. Boka er delt i tre deler. Den første inneholder politiske essays og viser hvordan zapatistenes tenkning har utviklet seg, både innenfor og utenfor Mexico. Del to presenterer Marcos’ filosofiske tekster og personlige refleksjoner. Den inneholder også en opptegnelse over hans første dager som geriljakriger. Tredje del bringer de mange novellene, folkeeventyrene og utbefolkningsmyter som Marcos er blitt kjent for – også hans prisbelønte «Fortellingen om fargene». Kompromissløs motstand og kamp for verdighet, demokrati og frigjøring preger zapatistene og deres ideer. Dette er en bevegelse som i stor grad har gjort ordet til sitt viktigste våpen. Tekstene er ulike, men det som kjennetegner dem alle, er forfatterens brennende ønske om å gjøre urbefolkningen synlig, fortelle om dens undertrykkelse og fattigdom, men også formidle dens rike tradisjoner. Deltagande demokrati. En resa till Latinamerika och tillbaka på jakt efter demokratins framtid America Vera-Zavala Agora, Stockholm, 2003, 215 s. Den brasilianske byen Porto Alegre er blitt verdenskjent de siste årene. Den var åsted for de tre første utgavene av Verdens sosiale forum, der titusener av aktivister og bevegelser har vært samlet for å diskutere veien til en annen verden. Porto Alegre er også kjent for sin budsjettprosess, hvor prioriteringer gjøres lokalt, på åpne møter som alle de berørte kan komme på. Såkalt «deltakende demokrati». «Demokratiet er i krise» er en kjent klagesang fra politikere og tv-stasjoner i forbindelse med lav valgdeltakelse og medlemsflukt fra de politiske partiene. I virkeligheten har flertallet av befolkningen fått mindre og mindre innflytelse over politiske og økonomiske beslutninger, og har derfor liten tiltro til egne muligheter til påvirkning. Demokratiet må gjenerobres, fordypes, utvikles og skapes på nytt – dette er et sentralt spørsmål for den alternative globaliseringsbevegelsen. Demokratiets rolle burde være å sørge for at flertallet kan delta i utformingen av sin egen hverdag, sørge for omfordeling av ressurser og økt rettferdighet. Slik er det ikke i dag. Dette er utgangspunktet for America Vera-Zavalas bok Deltagande demokrati som viser aktuelle eksempler på steder hvor demokratiet nettopp utvikles og fordypes – og åpnes opp, som i Porto Alegre. Andre eksempler som trekkes frem er Buenos Aires, Kerala

Legen og antropologen Paul Farmer ønsker en helsepolitikk som ikke handler om å telle penger. Han har selv viet sitt liv til å sette dette ut i livet, og har skrevet flere bøker om helse, makt og sosial ulikhet.

FN klarte ikke å hindre krigsherjingen i Somalia, folkemordet i Rwanda eller massakrene i Bosnia, og ble stilt på sidelinjen av USA i forbindelse med Irak-krigen. Flere nye bøker stiller spørsmålstegn ved FNs fremtid.

Krig: Noam Chomsky: Hegemony Or Survival – America’s Quest for Global Dominance Metropolitan Books, 2003, 288 s. Noam Chomskys siste bok inngår i bokserien American Empire Project, som forsøker å belyse USAs aspirasjoner på den internasjonale politiske arena. Utgangspunktet for bokserien er de nåværende amerikanske lederskapets åpne imperiale ambisjoner, og man stiller seg spørsmålet: hvordan havnet vi i denne situasjonen? Hva ligger foran oss? Ledende amerikanske intellektuelle vil i flere kommende bøker forsøke å finne alternative måter å belyse, omtale, diskutere og handle i USAs nye politiske virkelighet. Chomskys Hegemony Or Survival er første bok ut. Her dissekerer han USAs jakt på globalt herredømme, og undersøker i hvilken grad den er en trussel mot menneskeheten og planetens overlevelse. Amerikanske ledere (og andre) har tidligere vist seg villige til å følge sin drøm om globalt herredømme uansett hvilke kostnader det kan få, Cubakrisen er ett eksempel på det. Bush-administrasjonen intensiverer denne prosessen, og målsetningen om «full spectrum dominance» for enhver pris, betyr ikke bare unilaterale kriger, men også nedbygging av internasjonale avtaler, statsterrorisme og militarisering av verdensrommet. Denne utviklingen kan true vår eksistens, hevder Chomsky. Vi må velge mellom hegemoni eller overlevelse, og dette valget er kanskje aldri blitt stilt så klart tidligere. Olje på bålet. Om USA og Irakkrigen Øystein Noreng Abstrakt forlag, Oslo, 2003, 291 s. Øystein Noreng, professor i oljeøkonomi, skriver i denne boken om hvordan Irak behandles som et krigsbytte for USA. I oktober 2003 påpekte en rapport fra en kristen velferdsorganisasjon at det amerikanske okkupasjonsstyret i Irak siden april har hatt tilgang til rundt 5 milliarder dollar av irakiske oljeinntekter, men kunne bare gjøre rede for bruken av 1 milliard. 4 milliarder dollar kan dermed ha forsvunnet. Olje på bålet er et resultat av et forskningsprosjekt som tok en ny vending da USA gikk til krig mot Irak. Forskeren begynte å rette oppmerksomheten mot USAs mulige hensikter i Irak. Boken forsøker å gi svar på spørsmål som hvorfor USA gikk til krig mot Irak, og hva de vil oppnå med okkupasjonen, og hvordan skal de klare og komme seg ut igjen. Det kan virke som om okkupasjonsmakten strategisk er i villrede, og man kan spørre seg hvor gjennomtenkt den amerikanske Irak-politikken egentlig er. Nordeng påpeker at USA har «utvist en manglende politisk forberedelse av et militært eventyr og en svak evne til å styre et sammensatt samfunn på den andre siden av kloden. Kontrasten mellom militær overmakt og politisk uforstand er slående, men USAs motiver fortjener en nærmere gjennomgang». Et viktig spørsmål Nordeng tar opp, er oljens betydning for Irakkrigen. Han understreker at grunnene til krigen må ses i et vidt perspektiv, «i de sammensatte konfliktene som preger Midtøsten og i regionens nyere historie, og ikke minst i USAs egne problemer og konflikter.» Langsiktig kontroll av Midtøsten, knyttet til fremtidige oljeforsyninger, militære baser og markeder, trekkes frem som en viktig faktor. Nordeng er også opptatt av Israels betyning for USAs utenrikspolitikk. Olje er sentralt i den forstand at USA har interesse av lave oljepriser. Det må ikke nødvendigvis være amerikanske oljeselskaper som kontrollerer denne viktige ressursen, men et viktig poeng at ikke fiendtlige stater har det. Hvorfor Krig? En brevveksling Albert Einstein og Sigmund Freud Bazar forlag, 2003, 64 s. En liten bok med en brevveksling mellom to av det 20. århundres fremste tenkere. Teamet er

Da det spanske Amerika ble selvstendig på begynnelsen av 1800-tallet, brøt det alle forbindelser til Europa. Siden har kontinentet utallige ganger blitt offer for et nytt imperium, USA. Hvem skal Latin-Amerika nå vende seg mot, om ikke Europa? Det krever imidlertid at Europa gir det beste av seg selv