Dr. Strangelove i Brussel
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
På sine første tre hundre dager som EUs utenrikssjef har Kaja Kallas gjort seg mer bemerket for alternative sannheter enn diplomatisk kløkt.
Trumps angrep på alle mulige friheter, med støtte fra høyreradikaliserte tek-oligarker, har sjokkert de fleste. Men i møte med «endetidsfascismen» er ikke løsningen å nok en gang samle seg bak det minste ondet.
Et europeisk prosjekt for fred ruster seg nå for krig, med håp om at den nye geopolitiske stemningen skal forene medlemsland med vidt forskjellige historier og interesser.
Inntil nylig sto klima i sentrum for de store EU-prosjektene. Nå er det forsvar som gjelder, for å stå opp mot Russland og tilfredsstille Trump. Men hvem vil i siste instans få regningen?
Annalena Baerbock lovet en feministisk utenrikspolitikk da hun ble utnevnt til Tysklands utenriksminister. Med krigen mot Gaza fikk hun en mulighet til å sette den ut i praksis.
Sahra Wagenknechts nye parti stjeler stemmer fra både venstresiden og ytre høyre. En ny økonomisk progressiv og kulturelt konservativ venstreside er i ferd med å bli en maktfaktor i tysk politikk.
President Emmanuel Macrons utskrivning av nyvalg er en velkjent taktikk i Frankrike: å skremme velgerne med ytre høyre for å sikre gjenvalg. Men denne gang kan det bli skjebnesvangert, for etter femti år er Rassemblement national i ferd med å bli landets største parti.
Mens mye av dagens journalistikk går seg stadig mer vill i jakten på klikk med sjokk og sensasjoner, har Le Monde diplomatique holdt stø kurs. Mer enn noensinne trengs det en virkelig selvstendig kvalitetsjournalistikk.
I etterkrigstiden reiste Vest-Tyskland seg raskt fra ruinene med god hjelp fra USA og Marshall-planen. Men en annen plan fra september 1944 kunne gitt det beseirede landet en langt dystrere skjebne.
På begynnelsen av 1900-tallet ville den tyske arkitekten Herman Sörgel demme opp Gibraltarstredet og Nilen for å gjøre deler av Middelhavet til dyrkbart land og forene Europa med Afrika i ett kontinent, Atlantropa. Ideen ble overraskende godt mottatt i et kolonialistisk Europa på jakt etter nye energikilder.
Mediene insisterer på at politikere og aktivister må bli underholdere for å nå fram til offentligheten. Og venstresiden har altfor enkelt akseptert dette spillet, som den ikke kan vinne. Det er på tide med en ny mediestrategi.
Den russiske invasjonen av Ukraina har forstyrret det intrikate energimarkedet. Å finne nye leverandører har nå blitt statsledernes fremste prioritering, på bekostning av kampen mot klimaendringene.
Grønne partier er i ferd med å innta regjeringskontorene i Tyskland og andre europeiske land for å endre systemet fra innsiden. Men så langt har maktutøvelse endret miljøpartiene mer enn de har forandret systemet.
I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.
Hvorfor har en rørledning som bare utvider en allerede eksisterende infrastruktur utløst en av de alvorligste diplomatiske krisene mellom USA og Tyskland etter andre verdenskrig?
Tysklands gamle mestere i svingdør møter nå hard konkurranse fra en ny generasjon utålmodige opportunister.
Den gylne middelvei selger ikke lenger. Tidligere levde den moderate pressen av annonseinntekter og forsøkte å nå ut så bredt som mulig. Nå må mediene kapre et mer engasjert og kravstort publikum.
Flere hundre tusen sjøfolk er strandet på land eller til sjøs. For verdens regjeringer har handel vært viktigere enn sjøfolkenes helse. Nå frykter flere selskaper at handelsrutene skal kollapse.
Ordet meritokrati ble oppfunnet på 1950-tallet som en advarsel mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.
Opp gjennom historien har kriger, revolusjoner og dødelige pandemier nullstilt samfunn og utjevnet ulikhet. Vil dagens krise stake ut en ny kurs, eller vil alt bli som før, inntil neste krise kommer?
Kommentatorer blir tilsynelatende aldri lei av å slenge ut påstander om at de politiske ytterkantene møtes, om at den radikale venstresiden går til sengs med fascismen.
For østtyskerne er Berlinmurens fall en fortelling om politisk frihet og frigjøring fra et forhatt regime, men også en fortelling om et land og et folk som ble avviklet og økonomisk ruinert.