
Dissidentenes drømmer
Dokumentarboka The Dissident Club er et sterkt og personlig oppgjør med militærets grep om det pakistanske samfunnet, mens Evil Eyes Sea skildrer et korrumpert politisk system gjennom et mordmysterium i Tyrkia.
Dokumentarboka The Dissident Club er et sterkt og personlig oppgjør med militærets grep om det pakistanske samfunnet, mens Evil Eyes Sea skildrer et korrumpert politisk system gjennom et mordmysterium i Tyrkia.
Utstillingen A Grin Without a Cat på Kunstnernes hus i Oslo viser et reflektert historisk vitnesbyrd over de revolusjonære bevegelsene på 60- og 70-tallet gjennom kameralinsen til den franske filmskaperen Chris Marker.
Med sin siste roman Et norsk hus åpenbarer Vigdis Hjorth gapet mellom hverdagslivets dilemmaer og høye idealer hos en tekstilkunstner som vil veve et politisk storverk til Grunnlovsjubileet.
Fra et land uten tegneseriekultur har israelske Rutu Modan blitt en av verdens fremste serieskapere. Le Monde diplomatique møtte henne noen uker etter krigen i Gaza.
Kriminallitteraturen er på sitt beste når den sier noe om vår tid og vårt samfunn. Her har norske kriminalforfattere noe å lære fra sine svenske kolleger.
Silvered Water, Syria Self-Portrait er en poetisk skildring av syrernes lidelser.
Solveig Melkeraaen har med Flink pike skabt en personlig og intelligent formet dokumentarfilm om sin depression.
Christian Clavier bidrar med den gemyttlighet en jovial komedie trenger. Det kommer godt med, når avsmaken for de andre figurene demper trivselen.
I sin siste film spiller Philip Seymour Hoffman en syrlig antiterrorsjef i Hamburg, i filmatiseringen av John Le Carrés spionthriller A Most Wanted Man.
Friheten er det grunnleggende spørsmålet for filosofen Catherine Malabou. Men for å forstå hva frihet kan være i dag, mener hun det er avgjørende å forstå en hittil neglisjert side av mennesket: nemlig biologien. Gjennom den kan vi nærme oss en ny forståelse av politikk.
Arbejdspladsens kursusaktivitet snylter på vores frigjorthed. På de sociale medier bliver den evindelige jeg-dyrkelse ophøjet til frihedsideal. Den evindelige snak om det frie valg æder folk op indefra. Resultatet er en både politisk og kunstnerisk kultur der har taget friheden som gidsel og gjort den til selvbevidsthedens monster.
I september besøker den italienske filosofen Antonio Negri Litteraturhuset i Oslo og Ultima Academy. I den anledning er det verdt å spørre seg om den analysen av kapitalismen som Negri utarbeidet sammen med Michael Hardt kan hjelpe oss å forstå vår tids politiske utfordringer.
Ignacio Ramonet møtte Gabriel Garcìa Marquez ikke lenge før han døde i vår.
I Sjælens Amerika forsøger Karl Ove Knausgård at vriste os fri fra den omsiggribende selvdisciplinering og åbne mennesket for verden.
Intet bliver det samme i Tyrkiet efter sidste års protester i Gezi-parken, der satte gang i den største modstandsbevægelse i nyere tyrkisk historie. På festivalen Documentarist kan vi blive klogere på hvilken rolle filmmediet og filmfestivalen som aktivistisk forum spiller i modstanden mot regimet.
KORTFILMFESTIVALEN I GRIMSTAD. Stadig flere billedkunstnere beveger seg inn på filmens arena. Innen filmkunst og den frie kortfilmen finner man stadig flere interessante måter å forholde seg til virkeligheten på. Men noen ganger er det problematisk.
Aner vi at det storstilte misbruket av sikkerhetspolitiets og etterretningens makt omsider skal begynne å bli gjort kjent for allmennheten? Er det i så fall journalisters fortjeneste? Eller er det like gjerne romanforfattere som har brakt disse spørsmålene fram i lyset? Kjartan Fløgstad har i hvert fall gitt et vesentlig bidrag.
Rodet plot, ujævn dramaturgi og en sødladen reklamefilms-æstetik gør teknologi-kritiske Transcendence til en yderst broget oplevelse.
I Walter Benjamin. A Critical Life fortæller Howard Eiland og Michael W. Jennings historien om en af det 20. århundredes vigtigste intellektuelle, der fortsat er både en sanselig og en intellektuel oplevelse at læse.
Samarbeidet mellom Bret Easton Ellis og Paul Schrader er en fryd for øyet. Men The Canyons ligner tidvis en parodi på dem begge. Schraders karriere har langt mer å by på.
Søvn ses enten som tap av tid eller som et uheldig fravær av oppmerksomhet. Søvn brukes ofte som metafor for folks apati under diktatur. I en tid hvor kapitalismen forsøker å gjøre menneskelivet til en prosess av uavbrutt produksjon og forbruk, er tiden inne for å revurdere disse forestillingene.
Retorikk som fag er ikke bare et middel til å overtale andre. Det er også nyttig for å gjennomskue propaganda. Dette perspektivet mangler altfor ofte i det akademiske retorikkfaget, noe Jens E. Kjeldsens Hva er retorikk viser.
Alle generasjoner og intellektuelle kulturer har «sin» versjon av Walter Benjamin, men det er på tide med en Benjamin som er tilgjengelig, og anvendes, av flere. Grunnlaget for en slik praksis kan gjerne begynne med Vidarforlagets nye Benjamin-antologi. Utgivelsen er på alle mulige måter essensiell.
Misforståelsene av nyere kontinental filosofi stikker dypt, og fordommene mot vår tids franske tenkere er legio. Nyeste nummer av Agora om fransk samtidsfilosofi viser denne filosofiens indre spenninger og politiske relevans.
Fortiden har det med at trænge sig på og melde sin ankomst, når man mindst venter det. I Alexander Paynes vellykkede Nebraska sker det på underspillet og lavmælt facon.