Arbeidsledighet for noen, gigantlønninger for andre. Liberaliseringen tjener noe stort: den legitimerer både konkurranse mellom lønnsmottakere og privilegiene til den internasjonale overklassen. Men et nærmere blikk avslører hvor lite kosmopolitisk denne selverklærte eliten er.
Inntil begynnelsen av 1900-tallet var det bare enkelte deler av overklassen som kunne reise ut og utforske verden. Utenlandsreisen har ikke nødvendigvis mistet dette kallet, men feriereiser er ikke lenger de rikes privilegium. Internasjonal turisme er blitt en industri med massive folkeforflytninger, slik som i Kina (se«[->12673]»). Har fritiden dermed mistet sitt frigjørende løfte (se «[->12671]»)? En seiglivet myte sier at vestlige ferierende – på jakt etter en illusorisk men komfortabel autentisitet (se «[->12674]») – bidrar til å utvikle landene i sør. (se «[->12672]»).
Belgia har funnet en egen oppskrift for å tiltrekke seg rike skattebetalere: Kapitaleiere slipper å rapportere overskudd og utbytte. Reglene tildekker de sosiale ulikhetene og hindrer politisk mobilisering.
Den vestlige turisten er i identitetskrise. Er det mulig å være turist og samtidig redde verden? En omdefinering av turismen krever et nytt forhold til rom og tid.
BORNEO har blitt et yndet turistmål med sin uberørte natur og sitt ville dyreliv. Turismen gir midler til naturvern og forbedrer innbyggernes levestandard, men de må leve opp til turistenes forventninger.
«Travel not aid» virker i utgangspunktet som en god idé, men tallene for den globale turismen viser at disse landene sitter igjen med en liten del av kaka.
Reparatørene har praktisk talt forsvunnet. Når et apparat går i stykker tilbyr selgeren et nytt. Er det et framskritt? Bevegelsen Fab Lab avviser forbrukerens passive rolle og vil gi makten tilbake til brukerne.
Etterspørselen etter bøker om økonomi skyter i været i krisetider. Nå florerer markedet med nye og gamle verker som skal forklare hvordan det hele henger sammen. På enkelte områder er markedsmekanismen upåklagelig. I den nyoversatte klassikeren Den liberale utopi hevder Karl Polanyi at markedsøkonomien bærer med seg kimen til sin egen undergang. Den radikale økonomen Yanis Varoufakis hevder i The Global Minotaur at det ikke bare er markedsøkonomien som er problemet, men interessene som styrer den.
De største katastrofene får de mest troende til å bli enda frommere. De europeiske føderalistene nekter å vende ryggen til den monetære, budsjettmessige og handelsmessige integrasjonspolitikken som har forverret og forlenget den økonomiske krisen. Snarere tvert imot vil de gi enda mer makt til de som har iverksatt denne politikken.
Omlegging til en grønn økonomi har de siste årene blitt lansert som løsningen på de fleste problemer, enten det gjelder det altoverskuende hovedproblemet med klimaendringer, den pågående økonomiske krisen, reindustrialisering av Vesten eller vekst i økonomi og levestandard i fattige land i sør.
Greske og buddhistiske statuer smiler i de store museene i Europa og USA. Men disse kulturskattene har blitt anskaffet på heller tvilsomt vis.
17. juni går grekerne igjen til stemmeurnen. Valget står mellom pragmatisk fornuft eller markedsideologisk galskap. Og det angår oss alle, for Hellas er ikke et unntak, men et testområde for en ny sosio-økonomisk modell med universelle pretensjoner. Europa må reddes fra frelserne.
Over en million kinesiske arbeidere jobber for Apple-leverandøren Foxconn, verdens største elektronikkprodusent. Selskapet bygger hele byer rundt fabrikkene, der arbeiderne sover, spiser og underholdes i det lille de har av fritid. Arbeidsforholdene er strenge, men ikke like ille som de var før serieselvmordene ved fabrikken i 2010. Le Monde diplomatique har besøkt Foxconns fabrikkbyer.
8. juni starter fotball-EM i Ukraina og Polen. Mens stjernespillerne kjemper for sine nasjoners ære, drukner klubbene i gjeld og skylder milliarder i skatt. UEFA har nylig innført økonomisk fair play for å bøte på de fiskale og økonomiske fordelene enkelte klubber får. Men storklubbene har ingen grunn til bekymring.
Tigging er ikke et samvittighetsspørsmål, det er ikke en økonomisk transaksjon der penger utveksles mot «god samvittighet». Det dreier seg snarere om et strukturelt problem det ikke går an å forby bort.
Studentopprøret i Quebec viser det nok en gang: Sparepolitikk kan ikke lenger gjennomføres uten autoritære metoder. Da Jean Charests liberale regjering besluttet å øke semesteravgiften med 75 prosent på fem år, gikk mer enn en tredjedel av studentene i provinsen ut i streik.
Mens en fjerdedel av spanjolene i yrkesaktiv alder er arbeidsledige, tok flere tusen spanjoler til gatene 15. mai for å feire ettårsdagen til indignados-bevegelsen. Hvem er disse demonstrantene som i Spania, England, USA og Chile hever stemmen mot et urettferdig system?
Organisasjonen Project Censored kårer hvert år de 25 mest forbigåtte nyhetssakene i USA. I år troner nyhetene om at det er flere amerikanske soldater som tar sitt eget liv enn som dør i kamphandlinger og hvordan hæren manipulerer sosiale medier.
Da USA satte i gang «krigen mot terror» og måtte sende stadig flere soldater til Irak og Afghanistan, fikk de et problem: finne nok soldater. Den gjengse amerikaner var ikke særlig lysten på å dø for fedrelandet. Dermed måtte hæren hente inn utlendinger. De private sikkerhetsselskapene rekrutterte afrikanere for Pentagon, som de kunne bruke og kaste.
Europeiske sosialister snakker ofte krast om «finansen» som en ubestridt hersker som må temmes. Men hva og hvem snakker de om? Det kroppsløse «markedet» skygger over de som tjener på krisen og den brutale sparepolitikken. Finanskapitalen har et ansikt.
Dagens unge fra middelklassen ser sitt håp om en bedre framtid knuses av arbeidsledighet og en sosial mobilitet som bare går nedover. Sinnet i okkuperingsbevegelsene verden over gjenspeiler et ubehag over en politisk orden som unndrar seg borgernes kontroll og et oligarki som stikker av med samfunnets verdier.
Historien siden den franske revolusjonen viser middelklassen som en viktig, men ustadig maktfaktor. Dens vingling mellom overklassen og arbeiderklassen er fortsatt det uløste problemet for enhver idé om politisk endring.
I slutten av mai samles NATO-medlemmene til toppmøte i Chicago. NATO har gått seg vill i de afghanske fjellene og svekkes av kutt i forsvarsbudsjetter. USA har derfor lansert konseptet smart defense: europeerne tar regningen, mens USA beholder førersetet.
Forandringen er nå. Oppmuntret av valgseieren overtar statslederen styring over sentralbanken, innfører reguleringer på valutatransaksjoner og annonserer at regjeringen vil nasjonalisere en økonomisk nøkkelsektor som ble solgt på billigsalg 13 år tidligere.
