Plyndringen av fri programvare
For tretti år siden drømte bevegelsen for fri programvare om en digital utopi der alle fritt kunne bruke dataprogrammer og videreutvikle dem. I dag finnes det frivillige arbeidet fortsatt, men fruktene høstes av datagigantene.
Podemos og illusjonen om det nye
Venstrepartier virker ofte fastlåst i sin sjargong og sine symboler. Men å «gjøre noe nytt» er ikke alltid en oppskrift på seier. Det viser spanske Podemos’ vekst og fall.
Vintersport for Kinas middelklasse
Når Kinas ledere og næringsliv bestemmer seg for noe, kommer endringene ofte raskt. I 1995 var det knapt noen som drev med vintersport i Kina. Nå har landet nær 800 skisentre, og i februar skal det arrangere vinter-OL.
Vi skulle så gjerne, men vi kan ikke
For å løse dagens kriser for miljø, samfunn og demokrati må den rådende «liberale radikalismen» erstattes av en motsatt radikalitet. Men det forutsetter en annen venstreside enn den striglete, sosialliberale varianten som i dag er dominerende.
Det italienske kommunistpartiets besynderlige bortgang
Med tre millioner medlemmer var Det italienske kommunistpartiet en gang Vest-Europas største kommunistparti, før det frivillig oppløste seg selv i april 1991 og kastet den italienske venstresiden ut i en ørkenvandring som fortsatt pågår.
Kaosets dirigent
Vi glemmer alt, og gjør de samme feilene om igjen.
Valgsmell og strid om retningsvalg i Tyskland
Etter det store nederlaget i forbundsdagsvalget må Die Linke velge: Skal partiet henvende seg til de unge i byene eller sine tradisjonelle velgere i øst?
Grønt verdidiplomati
Vil valgframgangen til Die Grünen og partiets deltakelse i den kommende regjeringen endre Tysklands utenrikspolitikk? Grønne partiers tidligere regjeringsdeltakelse i både Tyskland og Frankrike gir grunn til å tvile.
Den grønne prøvesteinen Grenoble
I 2014 ble Grenoble den første storbyen i Frankrike ledet av en miljøpolitiker. Éric Piolle vekket håp om en ny politisk tilnærming, men i en tid med kutt i statlige tilskudd og sentralisering, har løftene om bedre miljø og mer demokrati vist seg vanskelige å innfri.
Lunkne når temperaturen stiger
Grønne partier er i ferd med å innta regjeringskontorene i Tyskland og andre europeiske land for å endre systemet fra innsiden. Men så langt har maktutøvelse endret miljøpartiene mer enn de har forandret systemet.
Bumerang-effekten
Migrantkrisen på den hviterussiske grensen er ikke et stort komplott mot EU. Den handler snarere om en nokså enkel bumerang-effekt.
Forbilledlige Hellas
I 2015 fryktet europeiske politikere og kommentatorer at Hellas’ gjeld ville ramme alle europeere. I dag er gjelden enda høyere, uten at noen synes å bry seg. Kan det ha en sammenheng med hva den greske regjeringen bruker pengene på?
Hva om Assange het Navalnyj?
I 2010 ble han kåret til «årets person» av amerikanske Time, og hyllet av vestlige journalister. Så snudde det geopolitiske klimaet. Mens få medier uforbeholdent forsvarer Julian Assange, iler de til for å hylle en like modig maktkritiker i Russland.
Klimatoppmøte på overtid
FNs klimatoppmøte i Glasgow skal omsette de fagre løftene fra Parisavtalen i 2015 i konkret handling. For å unngå irreversible klimaendringer kreves langt mer drastiske kutt enn de avtalelandene så langt har lovet. Men tidligere utsettelser gir liten grunn til optimisme.
Sekkepipens militære eventyr
The great highland bagpipe ble et symbol på Storbritannias imperialisme. I dag er det underlige instrumentet vanlig i hærene i Oman, Jordan og Egypt, og hos paramilitære i Palestina og Libanon.
Wall Streets kinesiske romanse
USA håpet en gang at økonomisk liberalisering i Kina ville føre til politisk liberalisering. Det gjorde det ikke. Nå forsøker Kina å bruke amerikanske multinasjonale selskaper mot USAs proteksjonisme.
Imperiet slår tilbake
Det sentrale i den diplomatiske krisen mellom Frankrike og USA, er ikke at den franske regjeringen er forbannet over å ha blitt frastjålet en lukrativ ubåtkontrakt, men hvordan EU reagerer på militæralliansen USA har dannet med Storbritannia og Australia mot Kina.
Jihadismens to ansikter
Al-Qaida og Den islamske stat (IS) overbeviste Vesten om at alle jihadistbevegelser har globale ambisjoner, men Talibans seier i Afghanistan og Frankrikes mislykkede kamp mot de væpnede militsene i Sahel viser snarere at de fleste jihadistbevegelser er dypt forankret i lokale konflikter.
Brød, roser og nedvekst
De fleste erkjenner at evig økonomisk vekst ikke er bærekraftig, men de som tar til orde for å avvikle veksten, blir ofte latterliggjort. Tiden er definitivt inne for å starte diskusjonen om hvordan vi kan forlate vekstsamfunnet.
Miljøfiendtlig digitalt skifte
Den «immaterielle» dataindustrien har lenge framstått som en naturlig alliert i kampen mot global oppvarming. Denne illusjonen er nå i ferd med å briste, for industrien har enorme miljøkostnader, og de vokser raskt.
Veien til Kabul
Vi må nå håpe at fiaskoen i Afghanistan ikke vil føre til at NATO velger å styrke sine vaklende rekker med et nytt amerikansk eventyr, for eksempel mot Kina i Taiwan eller mot Russland på Krim.
Gjelden finansmarkedene elsker
Veksten i finansmarkedene og økningen i offentlig gjeld er nært forbundet. For det kan virke som markedene er mer avhengig av gjelden enn statene.
Skreddersydd medisin for de få
I år 2000 drømte Bill Clinton om at gensekvensering ville gi en verden fri for sykdom. Drømmen virker stadig langt unna, men fortsatt satser Frankrike, i likhet med mange andre land, på at persontilpasset medisin skal gi et billigere og bedre helsevesen, og ikke minst skape en lukrativ helseindustri.
Brikkene i det globale spillet
Evgeny Morozov om databrikkenes geopolitikk.