Ordet meritokrati ble oppfunnet på 1950-tallet som en advarsel mot et samfunn styrt av de mest intelligente og høyest utdannede, hvor makten endte med å gå i arv. Denne dystopien synes nå å være i ferd med å bli virkelighet.
Koronapandemien har tvunget Saudi-Arabia til å avlyse årets pilegrimsferd til Mekka, og med det inntekter på opptil tjue milliarder dollar. Men det stanser ikke kongedømmets planer om å gjøre sin nest største inntektskilde enda større, på bekostning av liv, helse og historie.
Flybransjen opplever nå sin største nedgang noensinne. I april falt inntektene til verdens flyselskaper med 94 prosent, og i horisonten lurer klimakrisen. I den franske regionen Occitanie frykter man at hjørnesteinsindustrien skal kollapse, samtidig som mange håper på en grønn omstilling.
En ødeleggende overturisme hadde allerede oversvømt flere av de greske øyene og begynt å skylle inn over Athen før pandemien slo til. Men den greske regjeringen vil fortsette som før
Allerede før koronaepidemien var slet arbeiderne i Italias turistindustri med å få endene til å møtes. Nå opplever bransjen en krise uten sidestykke.
USAs bedriftsledere og konservative politikere vil gjøre alt for at folkebevegelsen skal slå seg til ro med harmløse symbolhandlinger.
Ordet planøkonomi forbindes ofte med Stalins totalitære regime, og blir gjerne brukt til skrekk og advarsel mot enhver tanke om alternativ økonomisk organisering. Men med koronapandemien, klimakrisen og dagens regnekraft har ideen om å styre samfunnets ressurser fått ny aktualitet.
Reiserestriksjonene som følge av koronapandemien har lammet turistindustrien over hele verden. Samtidig har koronakrisen avdekket masseturismens skadevirkninger for miljø og samfunn, og et behov for en ny type turisme.
For bare få år siden syntes Kina å ha monopol på sjeldne jordarter, de spesielle metallene som brukes i høyteknologiprodukter, men importerer nå mer enn landet eksporterer. Likevel truer Kina stadig med å stanse leveransene til USA.
Før både første og andre verdenskrig fikk britiske Norman Angell mye oppmerksomhet for sin teori om at handel var botemiddel mot krig. I 1933 fikk han sågar Nobels fredspris, uten at ideen om at krig var irrasjonelt nådde fram hos Hitler. Fortsatt lever troen på handel som fredsskapende.
De afrikanske landene trenger en omfattende gjeldssanering for å takle koronakrisen, men det er ikke kreditorene i nord villige til å gå med på. Dermed gjenstår det bare én løsning: nekte å betale.
Gjeld har de siste femti årene blitt den dominerende, høyst reelle, men samtidig metafysiske veven som omgir våre liv.
For øyeblikket vrimler det med prosjekter om «verden etterpå», men de vil alle forbli like vidløftige som nytteløse så lenge de ikke angriper selve arkitekturen i EU.
Hvorfor er Juan Guaidó Venezuelas egentlige president? Hvor fort må den brasilianske statslederen kutte i pensjonene? Hvordan kommer peronistene til å forverre den argentinske krisen? Fra Le Monde til Financial Times kverner et knippe «Latin-Amerika-eksperter» ut politiske nyheter fra regionen som bare bekrefter deres egne kjepphester.
Verdenssamfunnet har reagert på koronapandemien som langt mer enn et praktisk problem. Mens viruset invaderer oss som en hensynsløs gjest, demonstrerer det indirekte prinsipper om solidaritet – og symbiose.
På begynnelsen av 2000-tallet dukket en ny Ubu-type opp i skjæringspunktet mellom nyliberal ideologi og pengenes økende makt i politikken: kakistokratene.
Den økonomiske veksten til mange land i Afrika har fått IMF, Verdensbanken og finanssektoren til å gi merkelappen «framvoksende økonomier» til de som følger de nyliberale oppskriftene. Bak fyndordet skjuler det seg en lunefull vekst som bare kommer en liten minoritet til gode.
USA har lenge overlatt ansvaret for å sikre en høy oljepris til Saudi-Arabia i bytte mot militærbeskyttelse. Men i mars tvang Saudi-Arabia USA til å forhandle direkte med de andre store oljeprodusentene. Vil det gamle OPEC-systemet bli erstattet av fri priskonkurranse eller en ny regulering?
Russland innførte tidlig flere tiltak for å hindre spredning av koronaviruset. Men det russiske helsesystemets fortrinn, med stor sykehuskapasitet og lang erfaring med infeksjonssykdommer, dekker over dype ulikheter som vil ramme befolkningen når epidemien nå skyter fart.
En dag blir vi voksne igjen, i stand til å forstå og ta andre beslutninger, ikke minst om hvilken økonomisk organisering og hvilket samfunn vi vil ha.
Teorier om russiske komplott og lyssky manipulering har vært et stadig tilbakevendende fenomen i nyere europeisk historie, fra fransk propaganda til britiske konservatives kamp mot Labour.
Koronaepidemien tvinger brutalt på oss erkjennelsen av at den klassiske definisjonen av samfunnet – som menneskene seg imellom – ikke lenger gir mening.
Vannet stiger i Miami og truer luksusvillaene i vannkanten, men presser også opp prisene i de strøkene som ligger en meter eller to høyere. For her har spekulantene gått fra klimafornektelse til klimagentrifisering med et magisk ord: resiliens.
