
Hvor mye energi bruker KI?
Kunstig intelligens bruker mye energi. Men de store tek-selskapene som presser på for å integrere sine løsninger i alle deler av samfunnet, vil ikke oppgi nøyaktig hvor mye.
Kunstig intelligens bruker mye energi. Men de store tek-selskapene som presser på for å integrere sine løsninger i alle deler av samfunnet, vil ikke oppgi nøyaktig hvor mye.
Hvert tiår har NATO tilpasset sin militærdoktrine til samtiden for å gi seg selv en eksistensberettigelse.
Fransk musikkbransje er full av miljøinitiativer. Men lite tyder på at dagens modell med verdensturneer, store festivaler og energislukende strømmetjenester er forenlig med dette målet.
President Emmanuel Macron ser kjernekraft som en perfekt kombinasjon av industriutvikling og klimakamp. Men utover problemene med risiko og lønnsomhet møter myndighetene stadig større protester mot de omstridte planene om å lagre det radioaktive avfallet under bakken.
Ingen steder er forhandlingene med en natur i forandring mer intens enn på flomslettene. Lavtliggende slettelandskap er under stadig hissigere angrep fra både løpske elver og et stigende hav.
Etter å ha blitt selvforsynt med energi takket være skiferolje og -gass frykter USA ikke lenger energiknapphet. I stedet funderer lederne i Washington nå på hvordan de kan utnytte USAs nye energioverskudd.
Etter Jom kippur-krigen i oktober 1973 bestemte OAPEC-landene seg for å drive opp oljeprisen for å legge press på landene som hadde støttet Israel. Det førte til en krise i Vesten, men bidro også til å forlenge oljealderen.
Men mens diplomatiet er inaktivt, fortsetter den russiske hæren sin destruktive erobring av byene i Donbas, samtidig som de amerikanske lederne er mest opptatt av å svekke Russland.
Farlig, men klimakompatibel og geopolitisk nøytral. Slik har kjernekraftindustrien presentert seg i lang tid. Nå har Kina og Russland skaffet seg et duopol, som har utdatert denne forestillingen.
Den russiske invasjonen av Ukraina har forstyrret det intrikate energimarkedet. Å finne nye leverandører har nå blitt statsledernes fremste prioritering, på bekostning av kampen mot klimaendringene.
Tango er kjent for de fleste som en sensuell, dramatisk og stilisert dans. Mindre kjent er tangoens intime forbindelse til Argentinas politiske historie.
I krigen i Ukraina bidrar FN med hjelp til flyktninger, mat og medisin, alt bortsett fra organisasjonens hovedoppgave: fred og sikkerhet. Det tok hele 54 dager før FNs generalsekretær António Guterres innledet et diplomatisk initiativ.
Det kraftige fallet i ukrainsk korneksport og sanksjonene mot Russland har skapt stor uro i kornmarkedene. Importlandene leter etter nye leverandører, mens 1,7 milliarder mennesker står i fare for å rammes av sult og nød.
På tre hundre år har matsminking gått fra å være lite kontrollert og straffbart til å bli vanlig industriell praksis.
I motsetning til de vestlige landene, nekter mange land i det globale sør å velge side i krigen i Ukraina. Holdningen til de USA-allierte kongedømmene i Persiabukta er her talende: De fordømmer både den russiske invasjonen og sanksjonene mot Russland.
… blir komikere som Bill Maher konger av selvsagtheter. Gitt omstendighetene, fortoner disse selvfølgelighetene seg som glitrende innsikter.
De ukrainske lederne kan gi opp å bli med i NATO for å få slutt på konflikten og oppnå en russisk uttrekning. Statusen som nøytralt land, som nå står sentralt i forhandlingene, kan virke usikker, men åpner for større handlefrihet og fredelig sameksistens.
Da Putin kunngjorde at han hadde satt atomstyrkene sine i beredskap, tvang han de vestlige mediene og regjeringene til å gjenoppfriske atomvokabularet fra den kalde krigens dager. Krigen i Ukraina kan nå innvarsle en tredje atomalder, hvor atomavskrekking ikke lenger kan tas for gitt.
Å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass er lettere for USA enn Europa. Flere eksportland ønsker heller ikke å støte fra seg Russland og er lite villige til å erstatte russisk energi.
Offentlige myndigheters politikk er ofte bestemmende for hvordan innvandring blir oppfattet.
Både Ukraina og Russland er blant verdens største hveteprodusenter. Krigen vil dermed få store konsekvenser for landene som kjøper hvete fra de to landene, men også store ringvirkninger for det globale matsystemet.
Det finnes færre atomstridshoder i verden i dag enn under den kalde krigen, men nye atomdoktriner kan føre til større fare for at atomvåpnene blir brukt.