Hva gjør Kina for Gaza?
Mens Israel fortsetter folkemordet i Gaza, drømmer mange om at Kina skal finne tilbake til sin antikolonialisme og utfordre Israel. Men Kina har andre ambisjoner i sin utenrikspolitikk.
Mens Israel fortsetter folkemordet i Gaza, drømmer mange om at Kina skal finne tilbake til sin antikolonialisme og utfordre Israel. Men Kina har andre ambisjoner i sin utenrikspolitikk.
Et utskjelt USA som ikke lenger har den beste karakteren i (kapitalist-) klassen; Et Kina som bes fylle kassene og skape global vekst. Selv i sine mest vanvittige nasjonalistiske drømmer ville de kinesiske lederne aldri forestilt seg en så spektakulær historisk vending.
Middelklassen stagnerer, mens slumbyene vokser. Indias økonomiske vekst har ignorert den vestbengalske megabyen. Nedgangsfølelsen, sammenlignet med andre byer, ga i mai kommunistene deres første valgnederlag etter 34 år ved makten.
BIN LADENS DØD har fått uventede konsekvenser i Pakistan og Afghanistan. Den amerikanske aksjonen avslørte både det pakistanske militærets famlende makt og hvor fastlåst USA er i Afghanistan. Og i bakgrunnen lurer India og Kina, som gjerne vil utnytte det kantrede forholdet mellom USA og Pakistan.
En demografisk bonus, som følge av befolkningspolitikken, har gitt Kina en svært stor befolkning i yrkesaktiv alder. I nær framtid vil bonusen forsvinne, og en raskt voksende andel pensjonister vil måtte integreres i økonomien.
Først kom tsunamien, deretter nedsmeltingsfaren ved atomkraftverket Fukushimas seks reaktorer. Debatten om atomkraft har våknet igjen.
De store vestlige klesmerkene tiltrekkes av Asias laveste lønninger, og få skatter og avgifter. Tekstilarbeiderne har imidlertid blitt bevisst utbyttingen og streiker stadig oftere for å få en lønn som det går an å leve av. EU og de store klesmerkene vil derimot ikke snakke om forholdene i fabrikkene som leverer billige klær til Europa.
For tre år siden igangsatte den sørkoreanske regjeringen en aktiv jakt på innvandrere uten oppholdstillatelse. Innvandrerne har som regel kommet lovlig til landet på midlertidige arbeidstillatelser, men blir brutalt kastet ut–og må dekke kostnadene–når visumet utløper.
Hva er viktig for et land der innbyggerne i snitt tjener 16 kroner dagen? Børsen, selvfølgelig. Det kommunistiske Laos gjennomfører en kulturrevolusjon og åpner et finansmarked. Presidenten kaller det allerede en «motorvei av kapital».
Provokasjoner og tegn på avspenning avløser hverandre på den koreanske halvøya. Nord-Koreas nylige bombing av den lille sørkoreanske øya Yeonpyeong i Gulehavet truet nok en gang den over femti år lange våpenhvilen. Motivene til de nord-koreanske lederne virker uklare, men bakenfor dem er det nordkoreanske samfunnet i stor endring.
De store selskapene i Verdensrådet for bærekraftig utvikling bruker svulstig miljøretorikk for å skjule deres tilraning av naturressurser. Toppmøtet i Nagoya var intet unntak.
I begynnelsen av oktober drepte indonesisk politi fem påståtte terrorister på Sumatra. Drapene fikk større oppmerksomhet i internasjonale medier enn fjorårets valg der president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt. Med valget tok Indonesia nok et steg vekk fra islamismen, samtidig som det styrket landets historiske kompromiss mellom sekularisme og islam.
Som ved presidentvalget i fjor, ble parlamentsvalget i år merket av lav valgdeltakelse og omfattende juks. Økningen i antallet attentater viser samtidig at Natos strategi har vært mislykket. Tyngden til pashtunerne på begge sider av den gamle kolonigrensen mellom Pakistan og Afghanistan har blitt ignorert.
For litt over to tiår siden var Sør-Korea et brutalt diktatur. Etter at president Lee kom til makten i 2008 har stadig flere demokratiske friheter blitt skrenket inn. Særlig etter at et sørkoreansk krigsskip forliste i Gulehavet under uklare omstendigheter tidligere i år, har autoritære trekk fra fortiden dukket opp igjen, sammen med innkjøp av amerikanske antiballistiske missiler.
Gratis videregående opplæring har nettopp blitt stemt igjennom i Japan, men dette løser ikke nødvendigvis alle problemene et klassedelt og brutalt konkurransedrevet system står overfor.
Mens afghanerne forbereder seg på et nytt parlamentsvalg og Wikileaks offentliggjør enda flere hemmeligstemplede dokumenter om den mislykkede krigføringen, har den amerikanske kongressen bevilget nye 59 milliarder dollar til krigen. Større deler av disse midlene kan raskt finne veien til Talibans lommer, i likhet med midlene vestlige land gir til gjenoppbygging av landet.
Dårlige levekår og en jernhard disiplin, har fått stadig flere kinesiske arbeidere til å legge ned arbeidet for å kreve bedre lønninger og arbeidsforhold. Men protestene har også andre og mindre kjente utløp.
I juni stoppet den srilankiske regjeringen en FN-delegasjon som skulle granske anklager om brudd på menneskerettighetene da hæren knuste Tamiltigrene i 2009. President Mahinda Rajapaksa har styrket sin makt og avviser enhver dialog med tamilene, som frykter de vil bli kolonisert av den singalesiske buddhistmajoriteten.
I mars 2010 okkuperte «rødskjortene» finans- og shoppingbydelen Ratchaprasong i Bangkok. En massiv konfrontasjon mellom demonstrantene og den thailandske makten i mai førte til at 88 personer måtte bøte med livet. Rødskjortene har imidlertid ikke gitt opp kampen mot monarkiet, forteller vår utsendte reporter.
Japan ønsker internasjonal anerkjennelse for sin rolle i en usikker region. Men regjeringen sliter med å gi slipp på USA, som landet har underkastet seg siden andre verdenskrig. Et problem som kan komme til å koste dyrt i senatorvalgene i juni.
Fra sitt tilholdssted i Hviterussland sier Kurmanbek Bakijev at han fortsatt er Kirgisistans president. Overgangsregjeringen har derimot annonsert politisk reform og nyvalg i dette strategiske landet i Sentral-Asia.
Næringsliv og myndigheter i Vietnam har høye ambisjoner for Hanois framtid som kontinental shoppingby og høyteknologisk sentrum i Asia. Men det kommer ikke nødvendigvis innbyggerne til gode. Boligspekulasjon, privatisering og ekspropriering gjør ikke livet lettere i landets overfylte hovedstad.
Monsanto har i lang tid brukt India som laboratorium for å spre sine genmodifiserte produkter. Men det multinasjonale selskapet har møtt uventet motstand mot dets nye genmodifiserte aubergine.
Siste spiker i kista for diktaturet ble slått da president Susilo Bambang Yudhoyono ble gjenvalgt med stort flertall i juni 2009. Men lite har endret seg for de diskriminerte minoritetene, særlig for papuanerne på vestlige Ny-Guinea.