De franske sosialistenes presidentkandidat Benoît Hamon har vekket oppsikt med å gå inn for samfunnslønn. Ideen bryter med arbeidslinjen til de andre kandidatene, men det er uklart hvordan han vil implementere den, og om den vil styrke eller svekke arbeidstakerne og resten av samfunnet.
I 35 år har ingen av partiprogrammene til de store regjeringspartiene samsvart med de lavere klassenes forventninger. I skarp kontrast til rådende ideer om utvisking av ideologiske skiller finnes det en tydelig og stor sosial venstreblokk.
Emmanuel Macron er intimt forbundet med president Hollandes økonomiske politikk, likevel hevder han at han står «utenfor systemet».
Første runde i det franske presidentvalget finner sted 23. april. De to kandidatene med flest stemmer går videre til andre runde 7. mai.
Etter over en måned med unntakstilstand er resultatet tynt. Mens ekspertene krever mer penger, utstyr og ansatte til rettsvesenet, har den franske regjeringen gitt all makt til politiet, uten hensyn til om det har noen virkning eller til grunnleggende friheter.
Mens den økonomiske politikken EU har påtvunget dem har ført flere nye partier i front i Spania, er det Front national som tjener på misnøyen i Frankrike. Motstanderne tar til seg partiets politikk, og paradoksalt nok tjener de på partiets framvekst.
Problemer knyttet til innvandrere tolkes sjelden med andre faktorer enn kulturell bakgrunn. Men sosiale og økonomiske dimensjoner hører også med i analysen.
Nå som det første sjokket etter attentatene er gått over, er det på tide å tenke grundig gjennom politikken mot radikalisering.
For å forstå hva som fører til radikalisering bør vi skifte fokus fra hvorfor til hvordan.
Antisemittiske holdninger er relativt marginale i Frankrike, men det begås stadig flere antisemittiske handlinger. Samtidig er franske jøder den klart mest aksepterte minoriteten i dagens Frankrike.
Etter attentatene i Paris har franske medier insistert på å dele befolkningen i «Charlie» eller «ikke Charlie». Nåde dem som stiller det ubehagelige spørsmålet om en dobbeltmoralsk ytringsfrihet.
Det er på tide å hente fram igjen idétradisjonen som ligger til grunn for demokratiet og den sekulære staten.
Arbeidsledigheten er høy og mulighetene få for innvandrerungdom i forstedene. Wissem og Nabil er sønner av algeriske arbeidere og vokste opp i samme nabolag. Etter en småkriminell ungdomstid har den ene viet seg til religionen, den andre til fagforeningsarbeid.
Mens sosialistregjeringen til François Hollande sliter med tidenes laveste oppslutning, drømmer høyreradikale Front National om å bli Frankrikes bondeparti. Men innvandringsskepsis lar seg ikke forene med ønsket om billig utenlandsk arbeidskraft.
Libanesiske Georges Ibrahim Abdallah har sittet i fransk fengsel siden han ble dømt i 1987 under uklare diplomatiske omstendigheter. Innblanding fra amerikanske og israelske myndigheter kompliserer saken ytterligere.
Le Monde diplomatiques utsendte har tilbrakt fem uker i den lille landsbyen Merlieux-et-Fouquerolles i nordfranske Picardie for å følge valgkampen og det den gjør med en landsby.
MARINE LE PEN forsøker å vinne nye velgere i arbeider- og middelklassen, men strever med å snakke til partiets tradisjonelle velgere samtidig. Resultatet er en tvetydig retorikk der innvandringsfiendtlighet kombineres med protest mot økonomisk liberalisme.
I november førte Unesco «det franske måltidet» opp på listen over menneskehetens immaterielle arv. Men hva er egentlig det franske måltidet, og hvor finner vi det?
Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.
I middelalderen ble gatene i Paris kalt opp etter spesielle kjennetegn eller yrker som ble utført der. Dette endret seg etter den revolusjonen i 1789. Og siden har gatenavnene blitt avslørende for bystyrenes politiske så vel som litterære preferanser.
Legg ikke ansvaret på staten, på næringslivet, på manglende planlegging og framsyn–det er din skyld!
For Frantz Fanon fra den franske øya Martinique var ikke de undertrykte og kolonisertes frigjøring «et resultat av en magisk operasjon, en naturlig omveltning eller en vennskapelig overenskomst». Den revolusjonære humanisten Fanon skapte en svart bevissthet uten å sperre den inne i en essensialisme, i en unik og frosset identitet.
Er det ikke mer spennende å delta på tegnekurs enn å stå i lange køer for å få signert et album? Tegneseriefestivalene i Frankrike er blitt overkommersialiserte mener alternative tegneserieskapere, og håper fansen vil gjøre opprør mot strømlinjeformingen.
Det finnes forsatt kolonier igjen i verden. En av disse er den franske oversjøiske besittelsen Ny-Caledonia. Siden 1986 har området stått på FNs liste over områder som skal avkoloniseres, uten at det har påvirket Frankrike nevneverdig. Men i det siste har uavhengighetsspørsmålet blitt et brennhet politisk tema på den klassedelte øyagruppa i Stillehavet.
