De siste tre årene har livet på Cuba vært preget av varemangel, køer foran butikkene og skyhøy inflasjon etter at en valutareform har forverret virkningene av den amerikanske embargoen. Innbyggerne forsøker å klare seg så godt de kan, men mange velger også å forlate øya.
Fattigdom, inflasjon og høy arbeidsledighet gjør at venstresiden som sitter ved makten, ligger dårlig an foran presidentvalget 22. oktober. I stedet ser det ut til å bli en kamp mellom Patricia Bullrich fra den tradisjonelle høyresiden og høyreradikale Javier Milei.
Martín Fierro fra José Hernández’ dikt med samme navn har i halvannet århundre hatt en sentral plass i argentinernes forestillingsverden. Landsfader Juan Perón viste ofte til ham, mens forfatteren Jorge Luis Borges mislikte diktets rolle i den nasjonale selvforståelsen.
På den ene siden en tidligere lege, stemmeurner og demokrati. På den andre en kuppmaker, maskingeværer og diktatur. Fortiden hjemsøker fortsatt Chiles valg for framtiden.
Fra olmekene til mayaene og aztekerne spiste folkene i det som i dag er Mexico, seg mette på bønner, gresskar og mais. Men da conquistadorene kom, begynte kunnskap akkumulert over flere tusen år å gå tapt, før økonomene og naboen i nord satte spikeren i kista for de gamle praksisene.
El Salvadors president Nayib Bukele vil redusere landets kriminalitet med tvilsomme massefengslinger. Han er også ekstremt aktiv på sosiale medier, og en ivrig promotør av kryptovaluta. Politiske visjoner er det verre med.
El Salvadors president Nayib Bukele hevder han har klart det forgjengerne ikke greide: å redusere den skyhøye kriminaliteten. I virkeligheten har presidentens bruk av hæren i kampen mot kriminalitet gitt blandede resultater.
I 2019 utløste en prisøkning på metrobilletten i Santiago en bølge av protester som førte til store politiske endringer. For mange av innbyggerne er metroen det fremste symbolet på en ulikhetsskapende byutvikling i den chilenske hovedstaden.
Hvorfor forsøkte tilhengerne til Jair Bolsonaro å gjennomføre et kupp 8. januar uten støtte fra mediene, arbeidsgiverne eller den konservative politiske eliten? Til tross for nederlaget, viste stormingen av landets demokratiske institusjoner at Bolsonaros politiske strømning vil leve videre uten sin leder.
Etter at han ble valgt i 2021 har Pedro Castillo begått mange feiltrinn. Og mediene og den tradisjonelle politiske eliten utnyttet det til å fullføre sitt prosjekt om å få avsatt venstrepresidenten så raskt som mulig.
Landene i Latin-Amerika arvet grensene fra kolonimaktene da de ble uavhengige på begynnelsen av 1800-tallet. Med de nye statene kom også nye nasjonalfortellinger, som utfordret naboskapet på kontinentet.
Forhåpningene var store foran folkeavstemningen om ny grunnlov for å erstatte den gamle forfatningen fra Pinochet-diktaturet. Men et stort flertall av chilenerne avviste grunnlovsforslaget 4. september. Hva gikk galt?
Surinam dukker sjelden opp i overskriftene i utlandet. Men Sør-Amerikas minste land har lenge tiltrukket seg utenlandske gullgravere og slitt med internasjonal organisert kriminalitet.
Chile var en gang et utstillingsvindu for nyliberalismen. Nå slutter landet tilsynelatende aldri å skuffe sine tidligere beundrere. Ikke bare har chilenerne valgt en venstreorientert president, nå er de også i ferd med å skifte ut grunnloven fra Pinochet-diktaturet.
Alt tyder på at Lula da Silva vil gå videre i første runde av det brasilianske presidentvalget 2. oktober og møte Jair Bolsonaro i andre runde. Men for å vinne valget har den tidligere fagforeningsmannen inngått en underlig allianse.
Over halvveis i sin presidentperiode møter Mexicos første venstrepresident i nyere tid kritikk for å ha et for godt forhold til landets næringslivstopper.
For mange tidligere FARC-krigere har freden vært en skuffelse, med uoppklarte drap, politiske splittelser og utbredt fattigdom. Nå håper mange at den historiske valgseieren til Gustavo Petro skal bedre situasjonen deres.
Veien Transamazônica er like lang som avstanden fra Helsinki til Lisboa. Brasils militærregime bygde den på 1970-tallet for å befolke Amazonas, men den har mest brakt med seg ild og kveg.
Arbeidet med Transamazônica begynte i 1970. På den tiden handlet det om å ta i bruk et område som angivelig var «ubebodd» ved å bosette småbønder der. Men veien åpnet framfor alt for avskoging og omfattende kvegdrift. Siden 2016 har avskogingen langs veien skutt fart, spesielt etter at Jair Bolsonaro kom til makten i 2019. I dag er man langt fra det opprinnelig prosjektet om å gi «jord uten mennesker til mennesker uten jord». For eksempel har byen Apuí 22 000 innbyggere, men åtte ganger så mange kyr.
For første gang i Colombias historie kan venstresiden med Gustavo Petro vinne presidentvalget. Men det vil ikke bli lett å styre landet. Det viser maktforholdene i Medellín, landets nest største by.
