
Etter at matkrisen i 2008 presset opp matvareprisene har internasjonale agroindustriselskaper jaktet på billig jord i fattige land. I Mosambik så gigantprosjektet ProSavana ut til å oppfylle drømmene deres, inntil de lokale bøndene fikk vite om prosjektet.
1. juli skal meksikanerne velge 500 folkevalgte, 128 senatorer, 9 guvernører og en ny president. Venstrekandidaten Andrés Manuel Lopéz Obrador leder suverent på meningsmålingene. Vil han, som så mange før ham, stanses av valgfusk?
En bølge med politisk vold ryster Brasil. Ytringsfriheten og retten til å velge sine ledere blir stadig mer truet av vold fra de store landeierne og drap på aktivister etter protester mot utenlandske selskaper som Hydro.
Inntektsulikheten synker bare med tre prosent etter skatt i Latin-Amerika, mot 17 prosent i OECD-landene. Skattene er så lave og lite progressive at til og med IMF og Verdensbanken ber regjeringene ta drastiske skritt.
I april går Raúl Castro av. For første gang i historien vil Cuba sannsynligvis få en leder som er født etter revolusjonen i 1959. Øystaten går en urolig tid i møte, men én ting er sikkert: Hæren vil spille en avgjørende rolle.
I ti år har Ecuador forsøkt å gjenoppbygge det offentlige helsevesenet etter tiår med forsømmelse og privatiseringer. Det er ikke alltid like lett.
Bare halvparten av det vi har oppnådd, ville ført til borgerkrig for noen tiår siden, skriver Rafael Correa, som her gjør opp status for venstresidens seire og nederlag i Latin-Amerika de siste tjue årene.
Da seieren til utfordreren Salvador Nasralla syntes klar, stanset stemmeopptellingen. Fire dager senere ble sittende president Juan Orlando Hernández erklært vinner. Alt med velsignelse fra USA som har vært allestedsnærværende i landets politikk siden 1980-tallet.
Brasils nye radikale høyreside klarte å gjøre protester mot korrupsjon og dårlige offentlige tjenester til et opprør mot venstresiden. Nå øyner de seier i presidentvalget i 2018.
I 2016 splittet brasilianske videregåendeelever opinionen da de okkuperte over 3000 skoler med krav om mer midler til skolevesenet. Elevene fikk støtte fra fagbevegelsen og venstrepartiene. Høyresiden var raskt ute med å kalle protestene et bevis på «infiltrasjon av marxistisk ideologi» i skolene, som senator Ronaldo Caiado formulerte det. De selverklærte borgerorganisasjonene som protesterte mot Arbeiderpartiet (PT), som da satt med makten, og deres politiske representanter, gjenopplivet et lovforslag fra 2004 kalt «Skole uten partier». Forslaget som skal motvirke «misbruk av undervisningsfriheten», innebærer at hvert klasserom i Brasil skal utstyres med en plakat på 90 x 70 centimeter med «lærerens plikter» og at det skal opprettes et gratis telefonnummer hvor elever anonymt kan melde fra om lærere som forsøker å «indoktrinere» dem i politiske, religiøse eller seksuelle spørsmål. Selv om høyesterett har slått fast at lovforslaget er i strid med grunnloven, ble det fremmet på nytt i Representantenes hus i Brasília og i åtte delstater og ti byer. Det har bare trådt i kraft ett sted, i Alagoas, på tross av statusen som grunnlovsstridig, likevel har flere lærere blitt sanksjonert av sine overordnede – når foreldrene eller elevene ikke har «angitt» dem til konservative aktivister. En av lederskikkelsene i MBL, bystyremedlem i São Paulo Fernando Holiday, har på egen hånd sjekket om lærerne «indoktrinerte elevene med marxistiske ideer», som han forklarer når han utlegger sitt politiske program. Holidays «overraskelsesbesøk» på flere skoler ble filmet og spredd på sosiale medier. Han måtte stoppe etter at en venstrepolitiker i São Paulo, Carlos Giannazi, anmeldte ham. «Ikke bare er det ikke hans oppgave å kontrollere lærerne, men han dikter også opp marxistiske lærere for å framprovosere en potensielt farlig heksejakt», sier Giannazi. 21. august ble læreren Marcia Friggi i Indaial i delstaten Santa Catarina banket opp av en av elevene sine. Det blodige ansiktet hennes sjokkerte landet. Men på sosiale medier mente noen at «eleven ikke slo raddisen hardt nok». Oversatt av redaksjonen Anne Vigna er journalist, Rio de Janeiro.
Nytten av presidentvalget i Mexico neste år er tvilsom for mange meksikanere. Tidligere valg har vært gjennomsyret av fusk, noe som spesielt har rammet venstrekandidaten Andrés Manuel López Obrador.
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre på i 2012. Men lite har skjedd siden.
En gang hadde Argentina et av verdens største jernbanenett. Manglende oppgraderinger og mislykkede privatiseringer er i ferd med å utslette det som en gang var landets stolthet.
Det finnes rasisme i Latin-Amerika, men den har så langt i liten grad rammet araberne, som har klatret til topps i samfunnene.
Trump-administrasjonens planer om å reforhandle Nafta-avtalen har fått Mexicos politiske elite til å vakle under presset fra en politikk de selv har støttet i tretti år.
Etter over et tiår med venstredominans har en nyoppusset høyreside utnyttet økonomiske nedgangstider og sosiale framskritt under venstreregjeringen til igjen å komme i posisjon. En av hjernene bak snuoperasjonen er en 70-åring som få har hørt om utenfor kontinentet.
Donald Trumps utfall mot Mexico har sparket i gang den meksikanske valgkampen halvannet år før valget. En kandidat skiller seg allerede ut, venstrehåpet Andrés Manuel López Obrador som her forteller om sin strategi mot Trump.
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Sydspissen av det amerikanske kontinentet tiltrekker seg reisende med drømmer om uberørte, fjerne steder ved verdens utkant. Midt i det åpne landskapet finner de et supermarked.
Vil Trump videreføre USAs tradisjonelle politikk i Latin-Amerika? Et forsøk på å reversere denne vil møte stor motstand fra USAs næringsliv.
Temer-regjeringens politiske endringer er ensbetydende med en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten.
I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.
Den kubanske sosialismen har levd videre de siste tiårene bare fordi den ennå ikke har oppdaget at den allerede er død.