Det perfekte diktatur
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre på i 2012. Men lite har skjedd siden.
Meksikanske medier har i hundre år vært et propagandaverktøy for landets dominerende parti. Det lovet «tv-presidenten» Peña Nieto å endre på i 2012. Men lite har skjedd siden.
En gang hadde Argentina et av verdens største jernbanenett. Manglende oppgraderinger og mislykkede privatiseringer er i ferd med å utslette det som en gang var landets stolthet.
Det finnes rasisme i Latin-Amerika, men den har så langt i liten grad rammet araberne, som har klatret til topps i samfunnene.
Trump-administrasjonens planer om å reforhandle Nafta-avtalen har fått Mexicos politiske elite til å vakle under presset fra en politikk de selv har støttet i tretti år.
Etter over et tiår med venstredominans har en nyoppusset høyreside utnyttet økonomiske nedgangstider og sosiale framskritt under venstreregjeringen til igjen å komme i posisjon. En av hjernene bak snuoperasjonen er en 70-åring som få har hørt om utenfor kontinentet.
Donald Trumps utfall mot Mexico har sparket i gang den meksikanske valgkampen halvannet år før valget. En kandidat skiller seg allerede ut, venstrehåpet Andrés Manuel López Obrador som her forteller om sin strategi mot Trump.
President Michel Temer oppfordrer til privatisering av fengsler og mange frykter det vil forsterke forskjellsbehandlingen av fanger.
I januar døde over 110 fanger etter sammenstøt mellom rivaliserende gjenger. Fangebefolkningen i Brasil har blitt sjudoblet på tjue år, uten at det har gjort samfunnet tryggere.
Sydspissen av det amerikanske kontinentet tiltrekker seg reisende med drømmer om uberørte, fjerne steder ved verdens utkant. Midt i det åpne landskapet finner de et supermarked.
Vil Trump videreføre USAs tradisjonelle politikk i Latin-Amerika? Et forsøk på å reversere denne vil møte stor motstand fra USAs næringsliv.
Temer-regjeringens politiske endringer er ensbetydende med en skrinlegging av den brasilianske velferdsstaten.
I august avsatte senatet Dilma Rousseff. Siden har landet blitt ledet av konservative Michel Temer. Arbeiderpartiets mange feilgrep tærer på troverdigheten, mens høyresiden er på offensiven. Venstresiden utfordres dermed på to fronter, mener lederen for en av de sentrale sosiale bevegelsene.
Den kubanske sosialismen har levd videre de siste tiårene bare fordi den ennå ikke har oppdaget at den allerede er død.
Etter 52 år med krig og fire år med forhandlinger ble fredsavtalen med FARC-geriljaen avvist med et knapt flertall i folkeavstemningen 2. oktober, stikk i strid med meningsmålingene før valget. Hva skjedde og hva vil skje nå?
Etter to tiår som landets leder ligger Daniel Ortega godt an til å få fortsette i jobben, på tross av økende ulikheter og stor fattigdom.
Varemangel har kastet Venezuela ut i økonomisk kaos. Inflasjonen er på 700 prosent, og høyresiden forsøker å få i stand en folkeavstemning for å avsette president Maduro. Hva skjedde med revolusjonen?
Nasjonalforsamlingen har vedtatt å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Internasjonale medier mener det viser et levende demokrati. Men det er snarere et resultat av at venstresiden ikke har klart å reformere systemet og nå er fanget i sin egen felle.
I november fikk høyresiden i Argentina makten etter tolv år med peronistregjeringer. Den nye presidenten, Mauricio Macri, lover kamp mot korrupsjon og fattigdom. Oppskriften synes å være tradisjonell økonomisk liberalisme.
Cuba er langsomt på vei ut av isolasjonen. Komiteene til forsvar av revolusjonen har lenge fungert som overvåkningsorganer, men er nå i ferd med å få en ny rolle som gjenspeiler den nye virkeligheten for kubanerne.
23. september ble FARC-geriljaen og den kolombianske regjeringen, med Norge og Cuba som meglere, enig om en fredsavtale. En spesialdomstol skal dømme aktørene i konflikten. Spørsmålet er om den vil våge å nøste opp ansvaret helt til topps.
Dilma Rousseff ble med nød og neppe gjenvalgt i oktober i fjor. Hun har en elendig oppslutning og er overlatt til en Kongress med 28 partier som er mer opptatt av å mele sine egen kake enn å reformere et vaklevorent politisk system.
Tortur, massakrer og forsvinninger er blitt en del av hverdagen i Mexico. Volden til narkogjengene er tett knyttet til en voldelig subkultur som også finnes i staten. Sergio González Rodríguez har avdekket disse båndene mellom politikere, politi og kriminelle. Her forteller han om sitt møte med volden.
Panama har systematisk prioritert utenlandsk kapital og internasjonal handel over sine egne innbyggere. Resultatet er rekordhøy vekst, gentrifisering og økende fattigdom.
Mindre fattigdom har ikke gitt mindre kriminalitet i Latin-Amerika. En ond spiral av narkokrig, korrupsjon og brutale sosiale ulikheter har gjort Latin-Amerika til verdens mest utrygge kontinent. Men politireformer og rehabiliteringsprogrammer gir håp.