Verden – Side 91

Midt i debatten om begejstringsindustrien kommer et nyt manifest fra forfatterne bag Funky Business og drømmen om dot.kommunisme.

En författning för Europa? Erik Oddvar Eriksen, John Erik Fossum og Agustín Jose Menéndez (red.) Daidalos, Göteborg, 2003, 258 s. I juni 2003 ble det lagt frem et utkast til grunnlov for EU. Grunnlovsforslaget reiser en rekke spørsmål om EUs fortsatte utvikling. Forhandlingene om EUs første grunnlov har ligget på is siden toppmøtet i Brussel i desember (se Bernard Cassen s. 10-11). Initiativet til En författning för Europa? kom fra en forskergruppe ved Universitetet i Oslo, hvis medlemmer bidrar med analyser av ulike sider ved konstitusjonsprosessen i EU. Sammen med juristene Dieter Grimm, Joseph Weiler, Ulrich Preuss og G. Frederico Mancini, samt filosofen Jürgen Habermas, tar de for seg spørsmål som: Hva er en grunnlov og hvilke funksjoner har den? Hvor går unionen? Holder den på å utvikles i retning av en egen stat, eller forblir den et redskap for medlemslandene? Hvordan er forholdet mellom stat og grunnlov? Er en grunnlov et skritt på veien til en statsdannelse, og i så fall hva slags type? Hvordan er utsiktene for en demokratisering av EU? Hvilken rolle spiller i denne sammenheng utarbeidelsen av en grunnlov? Hva er folket, det demos som skal styre seg selv? Finnes det eller kan det utvikles et europeisk demos? Hvilke karakteristikker vil det ha? Slik sett gir boken en utmerket bakgrunn for den som vil sette seg inn i EUs utvikling, uavhengig av om selve grunnloven havner på historiens skraphaug eller faller på plass i løpet av den irske formannskapsperioden frem mot valget til EU-parlament i juni. Obsolescent capitalism – contemporary politics and global disorder Samir Amin Zed books, 2003, 190 s. Kapitalismen er foreldet og i ferd med å seniliseres. Systemets ambisjoner begrenser seg nå til å opprettholde de rikes velstand, mens de fattige, dømt til evig fattigdom, i stadig større grad demoniseres som fienden. Dette er temaet i denne boken, der den Paris-utdannede egypteren Samir Amin presenterer et nedslående bilde av klodens fremtid. Her til lands er han mest kjent for boken Eurosentrismen, men Amin har også vært direktør for IDEP (FNs planleggingsinstitutt for Afrika) fra 1970-80, direktør for Third World Forum i Dakar i Senegal, samt en av grunnleggerne av tankesmien World Forum for Alternatives. Han spår at vi vil få en verden der NATO og såkalte koalisjoner av villige vil ta over for FN, der USAs hegemoni vil være mer eller mindre komplett, og der millioner er dømt til å dø for å opprettholde den sosiale orden som er innført av USA, Europa og Japan. Amins analyse av golfkrigen, krigene i det tidligere Jugoslavia og krigen i Sentral-Asia avslører omfanget av USAs strategiske målsetning. Han hevder den politiske og militære dimensjonen i USAs dominans er like signifikant som USAs økonomiske overmakt når det gjelder å avgjøre den kapitalistiske utviklingens fremtid. Amin setter frem sine teser for å åpne en debatt om jordens fremtid, og trekker selv de mest radikale konklusjoner: Kapitalismen må overvinnes om menneskeheten skal overleve. French Women Philosophers. A contemporary reader. Subjectivity, Identity, Alterity Christina Howells (red). Routledge, 2004, 453 s For første gang presenteres tekster av ledende franske kvinnelige filosofer for et engelsklesende publikum. En rekke temaer innenfor filosofi og teori berøres: etikk, psykoanalyse, juss, politikk, historie, vitenskap og rasjonalitet. Boken består av originale tekster oversatt til engelsk, med en introduksjon for hvert bidrag, hvor forfatteren presenteres. Blant bidragsyterne finner

Er det grunn til å tro at amerikanske myndigheter visste om eller var innblandet i attentatene 11. september? Flere nyutgitte bøker utfordrer den offisielle versjonen av hendelsene.

Det er gått ti år siden zapatisthæren EZLN startet sitt verdenskjente opprør i Mexico. Zapatistene har hatt stor betydning for dagens Latin-Amerika og de kampene som utspiller seg på kontinentet. I tillegg sådde de spiren til dagens verdensomspennende bevegelse for en alternativ globalisering.

Our Word is our Weapon. Selected writings of Subcomandante Insurgente Marcos Subcomandante Marcos Seven Stories Press, 2001, 456 s. Denne store samlingen av zapatistlederen subcomandante Marcos’ tekster, samlet og redigert av Juana Ponce de Leon, og med et forord av nobelprisvinner i litteratur Jose Saramago, kom ut i 2001. Boka bringer et stort utvalg av subcomandante Marcos’ politiske essays, filosofiske og personlige refleksjoner, samt litterære tekster. Disse tekstene ble først trykt i ulike meksikanske aviser og tidsskrifter, og senere spredt hovedsakelig via internett. Denne boka, som fortsatt er en milepæl når det gjelder samling av Marcos’ tekster, viser en «opprørers lidenskap, en bevegelses poesi, og det litterære geni i Mexicos urbefolkning.» Og den viser hvorfor den enigmatiske subcomandanten er blitt et internasjonalt fenomen: Han er sjeldent dyktig med ord. Marcos ble først verdenskjent for ti år siden, den 1. januar 1994, da han og zapatistene gjorde opprør mot den meksikanske regjeringen og tok over flere byer i delstaten Chiapas. Siden dette har zapatistbevegelsen generelt og subcomandante Marcos spesielt, blitt et symbol for grasrotbegelse, opprør og demokrati. Det beste av de mange poetisk-politiske tekster, taler og tradisjonelle myter som har kommet fra subcomandante Marcos i løpet av disse årene, er samlet i denne boka. Boka er delt i tre deler. Den første inneholder politiske essays og viser hvordan zapatistenes tenkning har utviklet seg, både innenfor og utenfor Mexico. Del to presenterer Marcos’ filosofiske tekster og personlige refleksjoner. Den inneholder også en opptegnelse over hans første dager som geriljakriger. Tredje del bringer de mange novellene, folkeeventyrene og utbefolkningsmyter som Marcos er blitt kjent for – også hans prisbelønte «Fortellingen om fargene». Kompromissløs motstand og kamp for verdighet, demokrati og frigjøring preger zapatistene og deres ideer. Dette er en bevegelse som i stor grad har gjort ordet til sitt viktigste våpen. Tekstene er ulike, men det som kjennetegner dem alle, er forfatterens brennende ønske om å gjøre urbefolkningen synlig, fortelle om dens undertrykkelse og fattigdom, men også formidle dens rike tradisjoner. Deltagande demokrati. En resa till Latinamerika och tillbaka på jakt efter demokratins framtid America Vera-Zavala Agora, Stockholm, 2003, 215 s. Den brasilianske byen Porto Alegre er blitt verdenskjent de siste årene. Den var åsted for de tre første utgavene av Verdens sosiale forum, der titusener av aktivister og bevegelser har vært samlet for å diskutere veien til en annen verden. Porto Alegre er også kjent for sin budsjettprosess, hvor prioriteringer gjøres lokalt, på åpne møter som alle de berørte kan komme på. Såkalt «deltakende demokrati». «Demokratiet er i krise» er en kjent klagesang fra politikere og tv-stasjoner i forbindelse med lav valgdeltakelse og medlemsflukt fra de politiske partiene. I virkeligheten har flertallet av befolkningen fått mindre og mindre innflytelse over politiske og økonomiske beslutninger, og har derfor liten tiltro til egne muligheter til påvirkning. Demokratiet må gjenerobres, fordypes, utvikles og skapes på nytt – dette er et sentralt spørsmål for den alternative globaliseringsbevegelsen. Demokratiets rolle burde være å sørge for at flertallet kan delta i utformingen av sin egen hverdag, sørge for omfordeling av ressurser og økt rettferdighet. Slik er det ikke i dag. Dette er utgangspunktet for America Vera-Zavalas bok Deltagande demokrati som viser aktuelle eksempler på steder hvor demokratiet nettopp utvikles og fordypes – og åpnes opp, som i Porto Alegre. Andre eksempler som trekkes frem er Buenos Aires, Kerala

Legen og antropologen Paul Farmer ønsker en helsepolitikk som ikke handler om å telle penger. Han har selv viet sitt liv til å sette dette ut i livet, og har skrevet flere bøker om helse, makt og sosial ulikhet.

FN klarte ikke å hindre krigsherjingen i Somalia, folkemordet i Rwanda eller massakrene i Bosnia, og ble stilt på sidelinjen av USA i forbindelse med Irak-krigen. Flere nye bøker stiller spørsmålstegn ved FNs fremtid.