Sykling er bra for helsen, økonomien og miljøet. Over hele Europa loves det å satse på sykkelen, men det er sjelden mer enn valgløfter. København viser hvordan et sammenhengende, praktisk og trygt sykkelveinett kan forvandle en hel by.
«Jorda brenner» er ikke lenger en metafor i Australia, hvor gigantiske branner har herjet i tre måneder. Men det er ikke bare skogene som er truet. Rovdrift truer også med å tørke ut kontinentet og legge kysten øde.
«Å studere Australias historie er å erkjenne ødeleggelsen av aboriginenes økosystemer, språk og kulturer.»
Siden krisen i 1929 har forbruksvarene våre fått stadig kortere levetid. For å redde miljøet må vi bremse forbruket vårt. Men hvordan endre en bærebjelke i et system som nesten all vår politikk er bygd rundt?
Står vi med ryggen mot veggen, uten noen mulig frelse? Flere miljøstrømninger mener menneskeheten har ødelagt sitt livsmiljø og at sivilisasjonen snart vil bryte sammen.
Lysforurensning er i ferd med å utslette natten for mange mennesker. Det som en gang var en selvfølge er nå blitt et gode. Mørket er blitt en politisk sak.
De kommende ukene vil det ikke skorte på anledninger for De grønne til å vise med handling at de er imot miljøødeleggende frihandel.
Mens en milliardær sitter i Det hvite hus får USAs selverklærte sosialister stadig større oppslutning blant unge amerikanere.
Et gruveprosjekt i Armenia viser at danske pensjonssparere og skattebetalere finansierer aktiviteter med katastrofale helse- og miljøkonsekvenser.
Havet blir varmere, brannene og stormene villere, og nye virus og parasitter ser dagens lys. Kan det lede til et økofascistisk kupp i Norge i 2050?
Konkurranse avler konflikter, snarere enn samarbeid, og når klimakrisen strammer seg til vil det få verden til å gli inn i stadig voldeligere konflikter.
Californias klimaoffensiv kan framstå som selvsmiger fra optimismens uoffisielle verdenshovedstad, men den bærer i seg et rikt potensial – både politisk og filosofisk.
Elektrifisering av bilparken fører ikke nødvendigvis til et mer nøkternt energiforbruk.
Libanon hjemsøkes av søppelfjell og mystiske blå fat.
En endeløs miljøkatastrofe utenfor Beiruts kyst viser Libanons politiske blindspor og utbredte korrupsjon.
Elbilen lover å få slutt på drivhusgass og luftforurensning. Men visse realiteter kan legge en demper på optimismen og avsløre den grønne kapitalismens manglende bærekraft. For Kina er elbilen derimot et lykketreff.
Stadig flere europeere blir vegetarianere, også franskmennene, Europas største forbrukere av rødt kjøtt.
Mytologiske fortellinger og superhelter har lenge hersket i indiske tegneserier. Nå bytter en ny generasjon tegnere ut virkelighetsflukt med realisme og samfunnskritikk i serier om byutvikling, kastesystem og tvangsekteskap.
Det er blitt hevdet at miljøkrisen svekker Marx’ analyser fordi han ikke tar opp miljøspørsmålet. Men ifølge John Bellamy Foster er miljøvern og sosialisme to sider av samme sak hos Marx.
Den indiske landsbygda sliter med tørke, gjeld og selvmordsbølger. Nå tar kvinnene over og gjenoppliver et solidarisk og bærekraftig landbruk.
Biene er blitt en mer populær sak enn storsalamanderen og mange andre navnløse ofre for ødeleggelsen av habitater, på grunn av deres rolle som bestøvere. Kravet om å forby bestemte sprøytemidler handler mindre om å beskytte biene som art, enn om de uegennyttige tjenestene de utfører når de befrukter plantene ved å transportere pollen fra en blomst til en annen. Faren for at ville planter skal bli borte engasjerer oss langt mindre enn tanken på at matavlingene vil forsvinne. Mange matvarer, for eksempel korn og poteter, er ikke avhengige av bestøvere, men om bestøverne forsvinner vil det likevel redusere livskvaliteten vår drastisk, påpeker den amerikanske forskeren Keith Delplane: «Hvis vi verdsetter en mangfoldig matforsyning, med minimal skade på miljøet der den produseres, må vi tillegge honningbier og andre bestøvere stor verdi.» Bestøvning er blitt den mest kjente av «økosystemtjenestene». Dette nye begrepet blir mye brukt av de internasjonale institusjonene for å forsikre at miljøvern kan forenes med økonomisk vekst. «Økosystemer blir forstått som leverandører av essensielle varer og tjenester for menneskers velferd. Å knytte økosystemets funksjoner til menneskers livskvalitet blir derfor sett som en måte å forsvare naturvern og en miljøvennlig forvaltning på», forklarer Jaboury Ghazoul, professor i økosystemforvaltning. Hvis begrepet økosystemtjeneste var så mektig og effektivt som det påstås, burde vern av bestøvere vært innført for lenge siden for avlinger som er helt avhengig av dem, for eksempel mandeltrær. Virkeligheten er en ganske annen, det ser vi i California hvor halvparten av verdens mandelproduksjon foregår. Kaliforniske bønder foretrekker markedet og leier heller bikolonier svekket av skadedyr og sprøytemidler enn å verne det biologiske mangfoldet. Tidlig på våren sendes om lag 60 prosent av den amerikanske biebestanden til vestkysten i store lastebiler for å levere betalte bestøvningstjenester. Andre insekter er i ferd med å komme inn på dette blomstrende markedet og vil kunne overta dersom biedøden vi nå ser i tempererte områder forverrer seg, for eksempel humler. De små tilpasningsdyktige humlekoloniene kan sendes i pakker og er ideelle for bestøving av drivhustomater. For øyeblikket er det ingenting som stopper den økende domestiseringen og raseringen av naturmiljøet, ikke engang summingen fra de døende biene. Oversatt av redaksjonen Raúl Guillén er journalist og birøkter.
Bruken av fossil energi har ledet til en ny geologisk epoke, men ansvaret for klimaforstyrrelsene er på ingen måte likt fordelt mellom folkegrupper, klasser og kjønn.
Begrepet antropocen sprer seg som et slags sensasjonelt rykte, som om naturens skjebnefellesskap med mennesket endelig har blitt vitenskapelig sertifisert. Noen fristes til å se dette menneskeskapte avsnittet i den geologiske historien som en ny og abnorm normalitet: post-menneskelig og post-naturlig. Samtidig er katastrofen allesteds og ingensteds.
Hvis det er én ting som er bra med kapitalismen, så er det at under den eksisterer ikke lenger Moder Jord. McKenzie Warks Molecular Red gir ifølge Slavoj Zizek noen svar på miljøtenkningens største villfarelser.
Tørke, orkaner og oversvømmelser skaper menneskelige drama verden over. Men gjeldskvalte stater sliter med å betale kostnadene. Derfor vender de seg til finansmarkedene, og nye katastrofale finansprodukter.
