Kompiskapitalisme i Modis India
Med gode politiske kontakter blir alt mulig for Indias rikeste.
Med gode politiske kontakter blir alt mulig for Indias rikeste.
Russisk framrykning, uteblivende amerikansk hjelp og muligheten for at Trump havner i Det hvite hus har fått de europeiske lederne til å høyne innsatsen både materielt og retorisk, uten å trekke lærdom av historien.
Helt siden sin spede begynnelse har sionismen hentet motiver fra religionen for å gi prosjektet legitimitet.
I 2021 tvang bøndene i Punjab statsminister Narendra Modi til å legge fra seg planene sine om å liberalisere landbruket. Nå protesterer Indias bønder igjen.
Krigen mot Gaza har vært preget av religiøs retorikk fra Israels regjering. Denne sammenblandingen av politikk og religion fra ellers sekulære ledere er langt fra ny.
I mars, et halvt århundre etter at fascistdiktaturet til António de Oliveira Salazar og Marcello Caetano falt, stemte 18 prosent av velgerne på ytre høyre-partiet Chega. Det portugisiske unntaket er over.
Etter at han kom til makten for ti år siden, har statsminister Narendra Modi ført India bort fra det sekulære landet grunnlovsfedrene så for seg. Samtidig som han har etnifisert demokratiet, har hans styring av landet blitt stadig mer autoritær.
Hvis andre land hadde ført samme politikk som India, ville det vekket ha oppstandelsen i vestlige regjeringskorridorer. Men ikke India, for India er ikke Kina.
I fjor ble over 1400 personer kidnappet og 2500 drept i Haitis hovedstad Port-au-Prince, og gjengvolden har i år blitt enda mer ekstrem. De siste tiårene har landet opplevd jordskjelv, orkaner, kolera og en feilslått internasjonal bistand. Landets lange ferd mot undergangen, som forfatteren Serge Quadruppani så allerede under et besøk i 1999, fortsetter. Med utgangspunkt i notatene fra den gang har han skrevet denne novellen.
USAs ønske om å begrense handelen med Kina skaper problemer for multinasjonale selskaper som i lang tid har hatt produksjonen sin i Midtens rike. Men India er ikke nødvendigvis løsningen.
«Ikke ta med pistolene dine til byen», sang Johnny Cash. Men det gjør flere titalls millioner amerikanere. De fleste er konservative republikanere, men nå har også mange demokrater og progressive skaffet seg skytevåpen.
Renaud Lambert om hva Kina vil.
Mens kampene raser i øst, er den ungarsktalende minoriteten i det vestlige Ukraina på vikende front. Regionen har i århundrer hatt en sammensatt befolkning, men nå er det kulturelle mangfoldet i ferd med å forsvinne.
Mens EU-lederne mener de økonomiske sanksjonene gjør Russland stadig mer avhengig av Kina, synes det å være lite frykt i Kreml for å bli underkastet naboen i øst.
På ett år har borgerkrigen i Sudan krevd nesten 20 000 liv og drevet over sju millioner mennesker på flukt. Storstilt våpensmugling holder liv i konflikten som har dype røtter i Sudans problemfylte historie.
I USA og Europa vokser frykten for at et autokratisk Kina skal bli en ny supermakt og true dagens verdensorden. Men nøyaktig hvilken trussel utgjør Midtens rike for Vesten?
En gang hadde Tyskland en livlig og mangfoldig mediekritikk. Nå avviser redaksjonelle ledere alle anklager om konformisme og manglende kritisk journalistikk som høyreekstrem konspirasjonstenkning.
Rezső Kasztner reddet flere jøder fra holocaust enn Oskar Schindler, men ble stemplet som kollaboratør i et politisk spill fra Israels høyreside.
De arabiske landene har høylytt fordømt Israels angrep på Gaza, men gjort lite. Med Saudi-Arabia og Emiratene i førersetet ofres Gaza for andre interesser og ambisjoner.
USAs støtte til Israels krig mot Gaza har fått houthiene til å trappe opp angrepene mot konteiner- og tankskip. Samtidig sliter USA med å få en internasjonal koalisjon på beina for å beskytte skipsfarten.