Månedsarkiv: april 2006

Til alle ytterligheter

Bellmer var den som utforsket seksualdriften og angsten til sitt ytterste. En psykologisk og kunstnerisk oppdagelsesferd. Pompidou-senteret i Paris har satt opp en utstilling til ære for den tyske surrealisten Hans Bellmer.

Medier/kunst

Pop. Mark Francis (red.) med tekst af Hal Foster, Phaidon, New York 2005, s. 304.

Ulydighet mot loven

Det har blitt en hyppig politisk og samfunnsrettet handling å motsette seg loven. I 1898 frikjente dommeren en kvinne for straffeansvar fordi hun hadde stjålet et brød for å ha mat til barnet sitt. I Orléans besluttet man nylig å frifinne nedhuggere av genmodifiserte planter. Sivil ulydighet er å protestere mot en stats lover ? slik Antigone trosset Kreon for å begrave sin bror i henhold til gudenes lov. Noen kjemper for retten til en verdig død, andre for abortsaken. Internasjonal og nasjonal rett gir til en viss grad allerede rom for å motsette seg styresmakter. Ulydighet mot loven er et rettslig prinsipp som anerkjennes av rettsvesenet ? men må det å motsette seg loven nødvendigvis være ikke-voldelig?

Outsidere på innsiden av USA

Tegneserier. Selvransakelse, humor og konspirasjoner fyller rutene når amerikanske serieskapere drøfter sin nasjonale identitet i boken Roadstrips. De fleste er outsidere som sliter med å forankre seg i den amerikanske kulturen og myndighetenes politikk, men bidragene har samtidig en interessant tvetydighet.

Å leve sammen

Om de franske drabantbyene. Hvilken sammenheng finnes det mellom franske drabantbyer og konflikten i Midtøsten? I de franske drabantbyene etniseres samfunnsproblemene, i Midtøsten avhumaniseres et helt folk.

Den nye alliansen USA-Japan

Stillehavsasia er verdens nest største våpenmarked etter Midtøsten. Japan huser 89 amerikanske baser. Nå flyttes amerikanske tropper fra øya Okinawa til øya Guam, som ifølge strateger i Pentagon er et bedre utgangspunkt for å svare på aktiviteter fra de radikale islamske grupperingene som opererer i Sørøst-Asia. Japan kan i dag skilte med meget sofistikert militærutstyr og et tilsvarende stort årlig forsvarsbudsjett på rundt 40 milliarder dollar. De dekker også 75 prosent av de amerikanske basenes utgifter. Landet har imidlertid en pasifistisk grunnlov. Det utvidete militære samarbeidet mellom Japan og USA utvikler deres forsvarsferdigheter og teknologiske nyvinninger. Mens et politisk direktiv fra 1967 forbød Japan å eksportere våpen og militærteknologi, har nå Koizumi-regjeringen delvis opphevet dette i forbindelse med det amerikanske samarbeidet om rakettforsvar ? til nytte for japansk våpenindustri som Mitsubishi og Kawasaki Heavy Industries.

Den moderne verden blir født

Hva var grunnen til at Europa lyktes? Europas egenart var det spesielle samspillet mellom politikk, økonomisk aktivitet og framgang kombinert med en veltilpasset våpenproduksjon. Men ikke ubetydelig var også framveksten av et sosialt nettverk som utviklet seg raskt i Europa og Nord-Amerika på 1700-tallet. Nettverkene bidro til at folk kunne møtes for å skape debatt, men også til å utvikle institusjonene. Men Europas økonomiske fortrinn varte ikke evig. Fra 1870-tallet begynte Japan å ane en måte å oppnå en tilsvarende form for modernitet.

Vredens sorte gull

Utenlandske selskaper opplever et av verdens høyeste inntjeningsnivåer på sine investeringer i Nigeria. Men for lite av oljeinntektene tilfaller folket. Ti år etter at forfatteren Ken Saro-Wiwa ble hengt som motstander av Sani Abachas olje- og militærdiktatur, søker nå befolkningen nye idoler. Men dagens helter i Nigerias deltaområde er noen heller tvilsomme skikkelser, som befinner seg i grenselandet mellom politisk aktivisme og økonomisk bandevirksomhet. I deltaområdet opptrer guvernørene fremdeles som oljebaroner. Om det bryter ut revolusjon i Nigeria, hvilke konsekvenser vil det medføre for Afrika?

Kosmopolitikk!

Kosmopolitten har et retfærdighedsbegreb der ikke stopper ved landegrænsen. Hun ønsker verden som by, da den tilbyder muligheder, foranderlighed, basarens labyrintiske vrimmel og den menneskelige værens pluralisme. Men fundamentalistiske muslimer, kristne og andre hader «verden som by». Den politiske kosmopolitisme opstår ud af en analyse af globaliseringen ? den er både kritisk overfor den neoliberalistiske markedsglobalisering og den fundamentalistiske eller nationalistiske modrevolte. Spørgsmål om verdensborgerskab, delt statsborgerskab, plurale loyaliteter etc. trænger sig på når det bliver stadig sværere at skelne mellem inde/ude, udenrigspolitik/indenrigspolitik, borger/fremmed og ven/fjende.

Er kosmopolitisme vor tids politiske filosofi?

Ifølge David Held viser det 20. århundredes statshistorie at stater ikke er i stand til at løse globale spørgsmål alene ? end ikke rettighedsspørgsmål indenfor deres egne territorier. Vi er tvunget til at blive kosmopolitter, selv om en kosmopolitisk kultur vil tage nogle generationer at opbygge. David Held (1951-) er professor ved London School of Economics. Han er forfatter til bl.a. Models of Democracy (1996), Global transformations (1999), og senest The Global Covenant (2004).

Skapningen de selv hadde skapt

Sant nok «manipulerte» Milosevic nasjonalistiske strømninger, men det var diktere og andre som ga ham materialet til hans aggressive nasjonalisme. Og han fikk hjelp av vestlige lands evige forhalingspolitikk, de som i årevis gikk Milosevic? ærend og anerkjente ham som en viktig stabiliserende faktor for regionen. Sent på 80-tallet satte Milosevic vilkårene og avgjorde den politiske dynamikken.

Den colombianske konflikten

Colombias væpnede revolusjonære styrker og Den nasjonale frigjøringshær (ELN) ble innlemmet på USAs liste over terrororganisasjoner i september 2001, og senere på EUs liste. Fransk-colombianske Ingrid Betancourt er blitt selve symbolet for geriljaens gisseltaking i konflikten som sønderriver dette landet. I løpet av de siste 20 årene har borgerkrigen mellom gerilja og regjering kostet minst 70 000 mennesker livet og resultert i tre millioner internt fordrevne. Siden 1997 anslås det mer enn 7000 dokumenterte tilfeller der mennesker er blitt bortført av dødsskvadroner, og hvis kropper aldri er blitt funnet. Regjeringen fører en politikk som kriminaliserer sosial motstand og kaster hundrevis av colombianere, ledere og aktivister i fagbevegelse og organisasjonsliv, i statlige fengsler. President Alvaro Uribes er besatt av å seire militært over sin «ondskapens akse», mens geriljaen på sin side ikke vil utlevere gisler før hans undertrykkende regjering forsvinner. I mai står Uribe sin regjering til gjenvalg.

Italias Soria Moria-erklæring

Romano Prodi har samlet sentrum-venstre-koalisjonen kalt Union. Union samler absolutt alle partiene som opponerer mot Berlusconi. Nødvendigheten av å inngå en slik koalisjon fører til at man tvinges til å bygge litt vel brede allianser. Venstresiden sliter med å enes om et annet Italia.

En enorm teknologisk bløff?

Genmodifisering blir ofte feilaktig presentert som et bevis på menneskenes «kontroll» over livet, men i virkeligheten er det en usikker og omtrentlig vitenskap. Modifiserte planter kan tolerere ugressmidler eller produsere insektgift selv. Men vi klarer fremdeles ikke å helbrede syke ved genterapi, og genmodifiserte dyr har ofte alvorlige handikap (sterilitet, diabetes, misdannelser) som ikke er direkte forbundet med det nye genet. Vi må også spørre oss om ikke bakteriene i menneskenes spiserør kan få nye egenskaper fra de nye genene som følger maten, som for eksempel resistens mot antibiotika. Er det hele drevet fram av den utopiske drømmen om dominans innen verdens matindustri?

Den estetiske revolusjonens nederlag

Vi inviterer lesere med spesiell interesse for kunst og filosofi til å lese dette essayet. De franske filosofene Jacques Rancière og Alain Badiou har de siste årene forflyttet seg til sentrum av den forgylte scenen for radikal fransk tenkning. Rancières verk utsettes for heseblesende oppmerksomhet. Hans bok kritiserer den desillusjonerte diskursen som opptrer som «kritisk» stedfortreder for den eksisterende orden. Estetikk har i løpet av de siste 20 årene blitt det fremste stedet der tradisjonen for kritisk tenkning er forvandlet til en drøftelse av sorg. Finnes det en fold i sosiale virksomheter som gjør kunstartene synlige? Eller har romantikkens likegyldighet overfor kapitalismens politiske økonomi gjort romantikken kulturelt utilstrekkelig og politisk ufarlig? Alain Badious ni essays om poesi, teater, dans og film, har en filosofisk tilnærming til kunst som fastholder at kunsten i seg selv er en sannhetsprodusent. Kunsten er i seg selv en sannhetsprosedyre. Badious inestetikk skiller seg radikalt fra Rancières estetikk.

«Herskerfamilien»

Landet har hatt en lang nedstigning til helvete. Tunis kastet seg entusiastisk inn i oppbyggingen av en moderne stat som lenge ble framstilt som «eksemplarisk» ? for deretter å slutte seg til rekken av arabiske diktaturer. Zein el-Abdin Ben Ali er en president som er fiendtlig innstilt både til menneskerettigheter og til all intellektuell virksomhet. Med valgmaskerader fikk hans rådgivere og høytstående embetsmenn stadig større innflytelse over politikken, spesielt brutal behandlingen av all virkelig opposisjon. Hundretusener av unge arbeidsløse til «tikkende bomber», og hundrevis av unge tunisiere soner lange fengselsstraffer etter urettferdige rettssaker. Ben Ali valgfusk og reformer ga ham enda større makt, samt livsvarig og politisk immunitet, og enkelte lovbestemmelser hever presidentparets barn over grunnloven.

Naturen som en selvstendig helhet

I de siste par tiår, og særlig i tilknytning til Kyoto-avtalen om reduksjon av det allmenne utslippet av klimagasser, har de grønne bevegelsene rent politisk hatt en betydelig global innvirkning Dypøkologien, slik Arne Næss og andre har utviklet den, har vært inspirert av ideer hentet fra den hollandske 1600-tallsfilosofen Spinoza. Majoriteten av tilhengere av dypøkologien er dypt anti-autoritære og føler seg mer forpliktet på et slags anarkistisk «lev og la leve»-prinsipp. Man har beveget seg i retning av en slags helhetstenkning om naturen. Men hvor relevante er egentlig disse ideene i dag? Trenger ikke dypøkologien å hente inspirasjon fra en mer moderne og mer eksplisitt samfunnskritisk tenkning? Hos den tyske filosofen Adorno finnes det ansatser som kan bidra til å unngå noen av dypøkologiens vanligste fallgruber.

Klima for å påføre andre smerte

Slobodan Milosevic er død. Med Milosevic ble serbernes hverdag omgjort til en eneste lang russefeiring. Her fikk mange anledning til å få utløp for den perverse lysten det er å være et rent viljesinstrument for den store Annen, føreren. Ondskap oppstår ikke i et kulturelt vakuum.