En annen proteksjonisme er fortsatt mulig
Svaret på Trumps nasjonalistiske, utpressende proteksjonisme er ikke mer frihandel, men en tilbakevending til visjonen fra Seattle i 1999 om en mer rettferdig og miljøvennlig handel.
Lenge leve krisen!
Den økonomiske og demokratiske krisen i EU reiser fire sentrale spørsmål: Hvorfor har en politikk man visste ville lede til fallitt blitt ført med en så åpenlys iver i fire land (Irland, Spania, Portugal og Hellas)?
Den immobile bevegelsen
Fra Tahrir-plassen i Egypt til Puerta del Sol i Madrid har sosiale bevegelser de siste månedene motsatt seg imperativet om permanent bevegelse som kjennetegner den nyliberale byen.
Britene våkner
Nye uformelle allianser mellom fagforeninger, studenter og lokale interessegrupper har skapt effektive protester mot den britiske regjeringens drakoniske sparetiltak og sosiale ulikheter.
Borgerne foran bankene
I USA slåss republikanerne for å lemleste det amerikanske statsbudsjettet. I Portugal er myndighetene i ferd med å gi fra seg landets suverenitet i bytte mot en redningspakke. Hellas tvinges til nye budsjettkutt for å blidgjøre kreditorene. Over store deler av Europa bryter folkevalgte regjeringer valgløfter etter press fra spekulantene. Bortsatt fra på Island, der folket har fått uttrykke viljen sin og gitt et klart svar: La de som står bak krisen betale.
Revolusjon med nål og tråd
De store vestlige klesmerkene tiltrekkes av Asias laveste lønninger, og få skatter og avgifter. Tekstilarbeiderne har imidlertid blitt bevisst utbyttingen og streiker stadig oftere for å få en lønn som det går an å leve av. EU og de store klesmerkene vil derimot ikke snakke om forholdene i fabrikkene som leverer billige klær til Europa.
Konkurranse som kur for konkurransen
I mangel av en offentlig helseforsikring må sveitserne tegne forsikring hos private aktører. Prisene og utgiftene stiger stadig. For å dempe prisveksten har myndighetene satset på mer konkurranse på helsemarkedet. Uten resultat. En ny reform skal snart iverksettes, som vil avregulere helseområdet ytterligere.
Valutakrigen – myter og realiteter
21. november mottok Irland en redningspakke fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF). Like etter begynte spekulasjonene igjen, i frykt for at krisen skulle smitte over til Portugal og Spania. Ti dager tidligere hadde G20-lederne under toppmøtet i Seoul lovet å redusere de store økonomiske ulikhetene og legge grunnlaget for en «sterk, bærekraftig og balansert» vekst. Det de først og fremst har demonstrert er hvor skrøpelig det internasjonale valutasystemet er.
Permanent økonomisk unntakstilstand
Finanskrisen, statsgjeldskrisen og nå de gigantiske kuttene i velferdsstatene over hele Europa viser at vi er i ferd med å gå inn i en ny epoke. Velferdsstaten står for fall. Keynesianismen er forlatt. I Madrid, Athen, Bucuresti og Paris vitner folkets sinne om et grunnleggende ønske om endringer. Men den europeiske venstresiden mangler både vilje og en politisk strategi til å følge opp og skape reelle endringer. Er en framtid med permanent økonomisk unntakstilstand den eneste mulige?
Slik vinner Kina kampen om strategiske metaller
Sjeldne jordarter er en gruppe metaller som er uunnværlige for nyere teknologi. Kina har nå fått tilnærmet monopol på utvinningen av disse strategiske metallene. Dette har de klart gjennom noe den vestlige kapitalismen forkaster, nemlig langsiktig tenkning.
«Jobb til du stuper, hvile kan du gjøre i grava»
Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.
Globalt opprør mot gruvegigant
Tre selskaper har delt verdens gruvedrift seg imellom. Dette kartellet domineres av brasilianske Vale, som har et ytterst dårlig sosialt og miljømessig rulleblad. Men de siste årene har konsernet møtt en ny motstand. Arbeidstakere, miljøvernere og bønder gjør felles internasjonal front mot gruvedriftselskapets forakt for lokalsamfunn og miljø.
Nøden og midlene
«FOR FØRSTE GANG i historien går mer enn én milliard mennesker til sengs på tom mage.» Dette dystre utsagnet kommer ikke fra en menneskerettighetsaktivist, men fra Robert B. Zoellick, sjefen for Verdensbanken. Han påpeker at tusenårsmålet om å utrydde hungersnød innen 2015 «ikke vil nås».1 Etter en tydelig tilbakegang det siste tiåret har fattigdom og feilernæring vokst siden 2008. Bare i 2010, varsler Verdensbankens eksperter, vil nye 64 millioner kastes ut i ekstrem fattigdom.
Den irske modellens fire liv
Irland går dystre tider i møte. Myndighetene i Dublin må konstatere at sparetiltakene som skal forsikre investorene, forverrer situasjonen og beroliger ikke finansmarkedene. Det er ikke bare den gode eleven som ser skammekroken i hvitøyet, en hel mytologi rundt den «irske modellen» er i ferd med å falle i knas.
Inkompetansens tidsalder
EU-kommisjonen har ett mål med skolegangen: å levere fleksibel arbeidskraft for å forsyne bedriftene med ufaglærte arbeidere.
Innstramminger løser ingenting
De europeiske regjeringene overdriver problemet med offentlige budsjettunderskudd. Underskuddene skyldes nesten utelukkende den økonomiske krisen. Skjerpet fokus på skatteunndragelser ville gi mye mer balanse i budsjettene enn de kuttene som gjennomføres.
Pensjon – en modell for samfunnsendring
Pensjonssystemet angripes fra alle kanter. Et kollektivt pensjonssystem er ikke bare et spørsmål om skatt og offentlige utgifter: Det bærer i seg et helt sivilisasjonsprosjekt.
Velsignet være Gud og den gode økonomien
«Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon,» sa bankierenes og regnskapsførernes skytsengel, apostelen Matteus. To tusen år senere gjør paven sitt for å motbevise apostelens påstand.
Presidenter kommer og går, Goldman Sachs består
15. juli vedtok det amerikanske senatet «den mest omfattende reformen av finanssystemet i USA siden 1930-tallet». Selv om loven er blitt relativt beskjeden, er den utvilsomt en politisk suksess for Obama.
Slik unndrar oljeselskapene seg ansvar
BP sitter nærmest alene på tiltalebenken etter tidenes største oljesøl. Boreselskapet Transocean har kun i liten grad blitt stilt til ansvar, sammen med hele det intrikate systemet oljesektoren har etablert for å unnslippe skatt, reguleringer og erstatningsansvar. System med skatteparadis og bekvemmelighetsflagg strekker seg tilbake til USAs frykt for å miste kontroll over verdens oljeressurser etter andre verdenskrig.
De bortskjemte lønnsmottakerne
Offentlig ansattes lønninger skal i snitt kuttes med fem prosent i Spania og tolv prosent i Hellas. I Irland kan lønnskuttene bli på hele 20 prosent. Og snart er det Storbritannias tur. Samtidig rammes også ansatte i privat sektor. For å komme oss ut av krisen må vi redusere lønnsutgiftene, sier våre politiske ledere. Det har de kanskje rett i, men det kan virke som de kutter i feil lønninger.
Økonomiens amoralske pretensjoner
Da finanskrisen startet hylte ledende politikere i kor om en mer moralsk kapitalisme. Samtidig presenterer den rådende vitenskapelige ideologien økonomifaget som en ren vitenskap om «naturlover» som ikke har noe med moral å gjøre. Så hvordan gjøre økonomien moralsk? Ved å gjøre den politisk.
Avglobaliser finanssektoren
70 prosent av den greske gjelda eies av utenlandske investorer. Dermed er landets politikk i praksis underkastet finansinstitusjonene, en situasjon som truer med å spre seg til Storbritannia, Spania, Italia og Portugal. Det finnes imidlertid en måte å sikre politikkens primat, nemlig å nasjonalisere gjelda.
Kan en stat gå konkurs?
«Vi vil ikke betale for deres krise,» klinger det fra Hellas til Island, via Irland. Finanskrisen ble til en økonomisk krise, som nå har blitt til en gjeldskrise for statsapparatene som reddet bankene, i Portugal, Spania, Italia, Hellas, Island og Irland. Men om en stat, i motsetning til en bedrift, ikke kan flykte fra gjelden, finnes det heldigvis andre løsninger enn å spare seg til fant med god hjelp fra Goldman Sachs. Er det bankenes tur til å redde statene?
Lenge leve de rike
På tross av medisinsk framskritt, på tross av gjentatte reformer, er helseforskjellene fortsatt urovekkende store mellom land og innad i hvert land. En rekke faktorer spiller inn (miljø, ernæring, arbeid), men helsesystemene og finansieringsmåtene står sentralt.