FNs panamerikanske røtter
I 1890 inviterte USA til et møte med de latinamerikanske landene. USAs ambisjon om å sikre kontroll over sin «bakgård» mislyktes, i stedet oppsto en tvetydig panamerikanisme som la et fundament for FN.
Redaktørenes ansvar
Aftenpostens Knut Olav Åmås burde ha beskyttet Jostein
Gaarder for alle de misforståelser som kom i kjølvannet av hans temperamentsfulle kronikk sier Francis Sejersted, styreleder i Fritt Ord til
Le Monde diplomatique. Når skribenten må komme med en oppklarende kronikk, er det noe som har sviktet i redaksjonen. Dessverre har dagens debatter sine utvekster i retning av utdefinering, sensasjonjag og forkjærlighet for tilspissing.
Lite utviklet norsk debatt
Aftenpostens kronikkredaktør Knut Olav Åmås påpeker overfor Le Monde diplomatique at han støttet trykkingen av karikaturtegningene
Minoriteter til besvær
Norske medier har et problem med minoritetene. Da Oslo Journalistklubb og Oslo Redaktørforening nylig arrangerte et felles seminar om temaet og valgte å kalle det Mulighetenes marked, eller?, hva var det egentlig de ville diskutere? Seminaret fant sted i Fritt Ords lokaler den 20. september. De fleste av deltakerne var frilansjournalister, journalister i små medier og organisasjonsmennesker av mer eller mindre synlig utenlandsk opprinnelse. Dessuten kulturministeren, et par-tre redaktører, likestillings- og diskrimineringsombud og en statistikk- og markedsekspert fra Norsk Gallup, alle invitert til å holde innlegg. Statsråd Trond Giske påpekte medienes enfoldighet. Mediene unnlater å gjenspeile mangfoldet i det norske samfunn. Journalistene intervjuer altfor sjelden folk med flerkulturell bakgrunn, og når de først gjør det, er det som oftest i en negativ kontekst, om sosiale problemer eller kriminalitet, mente han. Lær av sporten!, var hans råd. Giske traff spikeren på hodet, men ikke slik han hadde tenkt seg. Jo, sportsjournalistene er flinke til å gjenspeile virkeligheten. Men de har ingenting å lære bort. At bildet blir positivt, skyldes ikke deres vilje og evner, men at de har en helt annen virkelighet å forholde seg til enn kolleger i andre redaksjoner. Fraværet av politisk korrekte intervjuobjekter gjenspeiler utilsiktet sannheten et samfunn med lite stuerene holdninger, usynlige sperrer og enkeltstående multikulturelle alibier man gjerne henter fram når man snakker om likestilling. Hva gjør en journalist når hun beskriver det som skjer? Hun snakker med innflytelsesrike personer i politiske, byråkratiske og akademiske toppstillinger, og med ledere i næringslivet. Hun snakker med såkalte kjendiser, som ofte tilhører begge kategoriene. Og hun snakker med vanlige mennesker som står midt oppe i dramatiske eller andre nyhetsrelevante situasjoner, som oftest negative. I hvilken kategori finner reporteren minoritetene? Svaret gir seg selv. Flerkulturelle nordmenn kan med god samvitighet legge bort mye av den norske pressen Kulturministeren kan naturligvis løse problemet, hvis han synes enfoldigheten er for ille. Han kan f.eks. kvotere intervjuobjektene i massemediene. Eller? Heller ikke Norsk Gallups statistikk om minoriteters leser- og seervaner brakte klarhet om hva arrangørene ville med seminaret. Undersøkelsen, slik den ble presentert, var tydelig blitt laget som en markedsundersøkelse for mediebedriftene. Kategorien «minoriteter som ikke kan norsk» var diffust definert. Det synes også å ha gått statistikerne hus forbi at språkmektige, flerkulturelle nordmenn leser utenlandske aviser, at de dermed er godt orientert om verden og kan med god samvitighet legge bort mye av den norske pressen. Redaktørene Hilde Haugsgjerd i Aften og Per-Arne Kalbakk i Østlandssendigen presenterte i sine innlegg mulighetene og vanskelighetene som redaksjonene møter når de dekker det flerkulturelle området. De snakket om satsninger. Hadde de nye kunder for sine respektive bedrifter i tankene, nye leser- og seergrupper, eller snakket de om medienes samfunnsoppgave? Kanskje begge dele. Når redaktørene klager på at det er få minoritetsjournalister til å gjøre jobben, er det på sin plass å minne om at f.eks. ressursterke Aftenposten i minst syv år har snakket internt om å rekruttere flere minoritetsjournalister. Det ble stort sett med ord. De få avisen har, er neppe alle ansatt. Og heller ikke alle får bruke sin utdannelse og faglig kompetanse slik de vil. Østlandssendingens redaktør kunne fortelle at sist de utlyste en ledig stilling, var det ingen søkere med minoritetsbakgrunn som meldte seg. Kalbakk sa det til et stort utvalg talenter med dokumentert erfaring som hadde møtt frem i seminaret. Ingen
Spenninger i Korea
Ifølge Nord-Korea ønsker ikke USA en diplomatisk løsning. Amerikanerne har en eneste målsetting
Bildenes makt
Den iranske filmhistorien har hatt en lang vei fra den første iranske filmen ble spilt inn for over hundre år siden, til den moderne tids mesterverker av Abbas Kiarostami. I 1963 fantes tre hundre kinoer i landet, og bare i Teheran ble det solgt 33 millioner billetter
Genmodifiserte mygg
Bill & Melinda Gates-siftelsen donerte nær 20 millioner dollar til et prosjekt som har som mål å utvikle genteknologi i kampen mot sykdommer som overføres via smittebærere. Nesten 10 prosent av verdens befolkning er i dag smittet av malaria, og man anslår at denne sykdommen tar livet av mellom en og tre millioner mennesker hvert år. Med en dødelighet på 90 prosent er det Afrika som betaler den høyeste prisen. Malaria er fortsatt forbundet med utviklingsland og fattigdom. Genmodifiserte mygg som skal kunne utrydde malariaparasitten, men det er fortsatt usikkert om denne høyteknologiske strategien kan lykkes. Målsettingen er å erstatte populasjonen av smittebærende mygg med populasjoner som ikke er smittebærende. Samtidig er faren der for å ukritisk henge seg på teknologiske framskritt.
Smakens fysiologi
De siste tiårene har bevegelsen Slow Food kjempet for å endre vår oppfatning av gastronomien og løsrive den fra feinschmeckerne.
Slow Food
Med en øko-gastronomisk holdning, forenes respekt for og studier av mat- og vinkultur, samt et forsvar for det biologiske mangfoldet innen jordbruks- og matvareprodukter. Bevegelsen arbeider for å redde lokale mattradisjoner, anerkjente produksjonsmetoder, samt utrydningstruede dyre- og plantearter.
Den digitale kontrainformasjonen
En ny type solidaritet forener alle nettsurfere med ønske om å uttrykke sine egne meninger og følelser omkring attentatene i New York og Washington i 2001. Støttet av tekniske, økonomiske og politiske argumenter, tør man å stille seg kritisk til de offisielle og lojale versjonene. Men å jobbe med informasjon er imidlertid et arbeid som må læres–det har sine regler, blant annet verifisering av kilder og fakta.
For skarpt for norsk TV?
Flere uavhengige dokumentarfilmer har i år blitt avvist av NRK og TV2. Etter bråket rundt Erling Borgens film i vår, har NRKs John G. Bernander bestemt seg for å gi slike filmer en ny og tidlig «kvalitetssikring». Samtidig innrømmer han overfor Le Monde diplomatique at han ikke hadde sett filmen. Hvem tar nå «kvalitetssikringen» eller avgjørelser som ikke påvirkes av politiske eller markedsmotiverte motiv? I NRK flyttes innkjøpsansvaret rundt i avdelingene–det pågår stadig en intern kamp om innflytelse og ressurser mellom disse. Men ifølge internasjonale regler skal ikke eksternproduksjoner styres for mye av innkjøper. Når nå NRK blander seg mer inn i de eksterne produksjonene–kan de oppfattes som den egentlige filmprodusenten. Når en film er finansiert av det statlige Filmfondet vil dette i så fall kunne tolkes som brudd på EØS-reglene om at offentlige midler ikke kan støtte statlig virksomhet. Både innenfor og utenfor NRK er man kritisk til den sterkere innblandningen. Ifølge interne kilder i NRK er saken med Borgen en prøve som NRK ikke besto. Erik Rudeng i Fritt Ord, som medfinansierte Borgen-dokumentaren, advarer nå mot NRK-isering av det frie uttrykk.
Fritt Ord:–NRK feiltolker
? Det som kunne gjøre det berettiget å avkreve en metoderapport, bør ikke være journalistens «misjonerende» holdning eller subjektiv vinkling, men temaets store politiske sprengkraft, sier Erik Rudeng, direktør i Fritt Ord.
Terrorisme under falskt flagg
I september 2005 i Basra ble medlemmer av de britiske spesialstyrkene SAS arrestert av irakisk politi – britene var kledd som arabere, hadde på seg parykker og en bil full av eksplosiver som de angivelig planla å detonere med fjernkontroll i et av de myldrende markedene i byen. Medlemmene av SAS ble frigjort av den britiske hæren som stormet inn i den irakiske politistasjonen.
De gjenoppståtte talibanstyrkene
Offensiven som ble satt i gang i våren 2006 var en revitalisering av Talibans nettverk i sørøst mer enn et samlet opprør mot styret til president Hamid Karzai. Tatt i betraktning fiendskapen som råder mellom de to fraksjonene, var det en stor bragd av Talibans nye diplomati å oppnå støtte innenfor rammen av en allianse mot Karzai. Flere titalls videoer som er gjort i Afghanistan i mars 2006 viser hvordan irakisk motstandsbevegelse effektive bruk av selvmord. Opptakene viser Osama bin Laden, Ayman Zawahiri (Al-Qaidas nummer to), og mullah Omar. Selvmordsattentat sprer maksimal frykt, og setter nervene til koalisjonsstyrkene på høykant. Styrkene utfører nå utelukkende aksjoner innenfor de store byer, skjulte bomber og selvmordsangrep lager tap i en størrelsesorden som er på høyde med det koalisjonen opplevde da Taliban led nederlag i 2001. Taliban begrenser sine aksjoner til selvmordsangrep og sabotasje, i tillegg til enkelte sporadiske geriljaangrep rettet mot koalisjonen.
Byen som selve krigens medium
Dagens militæranalytikere er opptatt med å skape en helt ny forståelse urban krigføring med utgangspunkt i kjente 68-tenkere, samt byforskning, psykologi, kybernetikk og postkolonial teori. Det gjelder især den israelske hæren som nå bruker byrommene i en ny strategi.
Fem år etter 11. september
11. September blåste liv i gamle geopolitiske fantasier
United 93–«Let’s Roll!»
Det er flere grunner til å tro at ruteflyet United flight 93 ble skutt ned av et amerikansk jagerfly. Hvorfor holder amerikanske myndigheter et så strengt hemmelighold rundt dette?
Turismens coyoter
Mirador i Guatemala anses for å være maya-sivilisasjonens vugge–stedet har de høyeste pyramidene som er reist i Mellom-Amerika. I dag ser stadig flere investorer ser på privatisering av kulturminner som en gullgruve. Vernede steder med uberørt natur er svært etterspurt blant private investorer. Eksempelvis forsøker prosjektet Mar de Cortès i Mexico å lokke til seg amerikanske yachter ved å bygge 24 marinaer med plass til 50 000 private lystbåter. Naturen utnyttes og selges. Myndighetene bestikkes, informasjon holdes tilbake, det gis ingen eller bare latterlige beløp i økonomisk kompensasjon og man fornekter totalt de økologiske og sosiale konsekvensene. Noen steder mister lokalbefolkningen tilgang til jorden, fiskereservene eller vannforsyningen–med andre ord alt de trenger for å overleve.
Lokalstyrt turisme
Økoturismen er ment å fungere slik at man finner resurser som stilles til lokalbefolkningens rådighet, for å verne om miljøet og gi tilgang på tjenester som rent drikkevann og elektrisk strøm–som forøvrig er helt nødvendig om man skal ta imot turister.
Sigøynertrusselen
Sigøynerne er Europas største minoritet, og en av de mest diskriminerte grupper i verden. Politiske tiltak har ble satt i verk for å «normalisere» sigøynerne, og undergrave gruppens tradisjonelle livsform og kultur, sterilisere kvinner, kriminalisere den omreisende livsformen, og plassere sigøynerbarn i institusjoner. Bare i Romania er nesten 90 prosent av landets sigøynere i dag arbeidsløse. Sigøynerne utsettes stadig for rasistiske utspill og umotivert vold.
En billet ud af torturkammeret
Det irakiske indenrigsministerium benytter sig af shiamuslimske militser i kampen mod oprørerne. De bruker tortur. Militsfolkene hænger eksempelvis de bagbundne fanger op i hænderne, så skuldrene giver efter. 27-årige Laith var fange hos dem i 45 dage, og er i dag i live, fordi hans familie betalte 25.000 dollars i løsepenge. Men Wolf-brigaden er notorisk kendt for at tage imod store løsesummer, for derefter at skyde de frigivne gidsler ned.
Masseindividuelle medier
I dag opplever to tredjedeler av planetens innbyggere at de ikke føler seg representert av deres regjeringer–som har en betydelig legitimitetskrise. Samtidig finnes nå mer enn én milliard internettbrukere og nærmere to milliarder mobiltelefonlinjer. To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre takket være mobiler, selv på steder uten elektrisitet. Nylig fantes det 38 millioner blogger. I gjennomsnitt opprettes det en ny blogg hvert sekund, og mer enn 30 millioner i året. Nå er en ny enestående sosial kommunikasjonsform i ferd med å oppstå. Den er både politisk og massiv – men skapes, mottas og erfares individuelt.
Prostitusjon à la carte
Turistindustrien og sexindustrien har stor interesse av å gjøre verden til en gigantisk fornøyelsespark. Forbruksbegjæret bidrar til å opprettholde strømmen av sexmigranter, der utenlandske turister strømmer mot dette ferske, disponible og underdanige kjøttet.
Den kontrarevolusjonære volden
I dag mobiliseres det Gode, med det angriper man den eviggode samvittighetens og den endeløse krigens filosofi. Kan man aldri innrømme hva som skjer forut for de undertryktes reaksjoner?
Det som virkelig er gratis
Med internett er vi stadig mer vant til å få gratis tilgang. I reklamebransjen er kunden en annonsør, leverandøren en kringkaster/utgiver og varen er en fjernsynsseer eller en leser. På den annen side har velferdsstaten og skolevesenet blitt en så naturlig del av vårt landskap at vi ofte glemmer hvor vanskelig det var å innføre dem.