#Ofre for egen suksess
Selskaper bruker milliarder på markedsføring med influensere, fordi det fungerer. Men konkurransen er knivskarp og algoritmene nådeløse. I den franske influensersfæren tjener bare et lite mindretall mer enn minstelønnen.
Et funktionelt postmoderne modstykke til fascismen
Berlusconis Italien er ikke et fascistisk regime. Berlusconis ejerskabsdiktatur er ikke det samme som Mussolinis politiske diktatur. En ren formel beskrivelse af institutionerne afslører intet, som får Italien under Berlusconi til at adskille sig fra de andre liberale demokratier. Men i realiteten er det en hidtil uset form for ødelæggelse af liberale demokratis institutioner og det minimum af offentlig etos, demokratiet hviler på.
Uavsluttet opprør i Aten
6. desember 2008 eksploderte greske ungdommer i sinne etter at en tenåring ble drept av to politimenn i bydelen Exarchia. To år senere har finanskrisen forverret situasjonen i landet ytterligere, samtidig som venstresiden har kommet til makten. Sinnet som fikk ungdommene til å strømme ut i gatene er fremdeles til stede.
Berlin-konsensusen
Via EUs stabilitetsfond arbeider EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF med en redningsplan for de irske bankene som vil koste landets borgere dyrt. Dette stabilitetsfondet ønsker Tyskland nå å gjøre til en permanent del av unionen, noe som vil endre maktbalansen i EU i lang tid framover.
«Jobb til du stuper, hvile kan du gjøre i grava»
Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.
Ikke bare rasistiske bønder
Med en ny jordbrukssesong foran seg forbereder den lille byen Rosarno seg på at sesongarbeiderne skal komme tilbake igjen. I januar 2010 måtte sesongarbeiderne evakueres fra byen etter voldelige raseopptøyer. Mediene la skylden på innbyggerne som de mente var rasister. Le Monde diplomatique dro tilbake til åstedet for å finne ut om dette var den eneste årsaken.
Serbias forunderlige diplomatiske bragd
Kosovo erklærte ensidig uavhengighet i 2008, men bare et mindretall av verdens stater har anerkjent landet. 14. september skal uavhengigheten drøftes i FNs generalforsamling. I tre år har det serbiske diplomatiet jobbet iherdig med å fraråde de andre landene å anerkjenne utbryterprovinsen. Serbia har fått overraskende mye og uventet støtte.
Tyskland – verdensmester i eksport på EUs nåde
Økonomien vokser, arbeidsledigheten synker. Tyskland er tilsynelatende på full fart ut av krisen. Tyske ledere mener dette skyldes landets økonomiske modell, som bygger på lønnskutt og liberalisering av arbeidslivet, men mye tyder på at strategien vil bli skjebnesvanger for både Tyskland og EU.
Livet som rik i en fattig by
I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige.
Fra havn til havn i Svartehavet
Det lukkede og sterkt forurensede Svartehavet oppfattes ofte som et geopolitisk utkantstrøk, men det står i virkeligheten i sentrum for en strategisk redefinering av styrkeforholdet mellom EU, Russland, Tyrkia, Kaukasus, Sentral-Asia og Midtøsten.
Ulveflokken hjemsøker Europa
Finanssektoren må underlegges en hestekur, bonuser må kuttes og dens rolle i Europa må reduseres. EU trenger en sterk sentralbank og et integrert skattesystem. Kort fortalt, for å redde Europa må man gjøre alt det som ikke engang vurderes i dag.
Redd menig Euro!
Elleve år etter at fellesvalutaen ble født har Den europeiske sentralbanken forlatt alle sine prinsipper med et mål for øye: å redde euroen. Men hvem tjener egentlig på det og hvorfor?
Førti folkevalgte etterforskes
Unió Mallorquina er et lite parti, men det har visst å sko seg på sin vippeposisjon, inntil flere partiledere havnet bak lås og slå.
Politiseringen av gatene i Paris
I middelalderen ble gatene i Paris kalt opp etter spesielle kjennetegn eller yrker som ble utført der. Dette endret seg etter den revolusjonen i 1789. Og siden har gatenavnene blitt avslørende for bystyrenes politiske så vel som litterære preferanser.
Desillusjonerte italienske dommere
For atten år siden lanserte italienske dommere en offensiv uten sidestykke mot korrupsjon i den politiske klassen. Seirene ble kortvarige.
«Lobbyistene er garantister for demokratiet»
Folket stemmer med et par års mellomrom, næringslivet lobbyerer hver dag, i alle fall i Brussel, der man ikke ser noen grunn til å begrense lobbyistenes innflytelse.
Dekontaminering av merkevaren Tory
13. mai 2010 inngikk de konservative og liberaldemokratene en «historisk» allianse. Toryene framhever en ideologisk fornyelse som sterkt medvirkende til valgseieren. En modernisert retorikk i sosiale spørsmål har fjernet dem fra arven etter Thatcher, men de har på ingen måten vendt den ryggen.
Aleksander den stores overraskende etterkommere
I grensetraktene mellom Afghanistan og Pakistan er kalasha-folket blitt et symbol i en fiktiv historiefortelling, som de ikke har noe mot å bruke til sin fordel.
Prisen for deregulering av melk
Under press fra Verdens handelsorganisasjon er EUs felles landbrukspolitikk i ferd med å raseres. Dereguleringen av landbruket destabiliserer både priser og produksjon. Dette har fått de europeiske melkebøndene til å reagere.
Singaporiseringen av Flandern
Innbyggerne i Antwerpen lever midt i et europeisk veikryss, og erfarer daglig mobilitets-ideologien.
Den tyske fengselslovens bakvendte historie
Etter et tiår med nøling vedtok det franske parlamentet i oktober 2009 en skuffende fengselslov for de som jobber innen feltet. Men er det mulig å forestille seg at den gode loven franskmennene forgjeves ventet på, ville løst problemet i fengslene? Historien til den tyske fengselslovgivningen åpner for et realistisk syn på denne juridiske illusjonen og visse selvfølgeligheter: Temaet har blitt frakoblet de større samfunnsspørsmålene og tømt for politisk kraft, og dermed mistet mye av sin mening.
Felles utenrikspolitisk forvirring
Hvem vil egentlig ha en europeisk utenrikspolitikk? Striden rundt utnevnelsen av Herman Van Rompuy og Catherine Ashton som EUs første permanente president og EUs utenriksminister i november, viser at medlemslandene ønsker å beholde kontrollen over EUs felles utenrikspolitikk. Samtidig utsetter den forvirrende Lisboa-traktaten nødvendige avklaringer til uvisse framtidige forhandlinger.
Ukraina på vei tilbake i den russiske folden
Etter å ha blitt hardt rammet av finanskrisen fikk Ukraina nylig nok et kriselån på to milliarder euro fra Det internasjonale pengefondet (IMF). Myndighetene frykter de ikke vil være i stand til å utbetale pensjoner og lønninger til offentlig ansatte. Derfor inngikk Ukraina like før årsskiftet en ny og mer innbringende avtale med Russland om oljetransport, men farene for en ny «gasskrig» er ikke over i forkant av presidentvalget 17. januar.
Avsporing i Berlin
Privatiseringen av Berlins forstadstog skaper kaos for den engang så pålitelige kollektivtransporten i Tysklands hovedstad.
EU uten mål og mening på Balkan
Flere land i det tidligere Jugoslavia sto klare til å bli med i EU etter at Slovenia ble med i 2004. 14. oktober i år anbefalte Europakommisjonen å innlede forhandlinger med Makedonia, og at forhandlingene med Kroatia bør sluttføres innen sommeren 2010. Et spill for galleriet eller et ærlig ønske om å få utvidelsesprosessen på Balkan tilbake på sporet?