Den russiske invasjonen er et angrep på livsgrunnlaget for både mennesker og ikke-mennesker, mener den ukrainske forfatteren Darya Tsymbalyuk. Hun ser krigen i Ukraina som en frontlinje i miljøbevegelsens kamp for en beboelig verden.
Terroristen og massemorderen ønsket å sette i gang en borgerkrigsrevolusjon. Til svar fikk han en roserevolusjon. En revolusjons viktigste oppgave er sørge for at den får et varig og institusjonelt avtrykk som sikrer at dens viktigste skatter overlever for ettertiden. Vi har en enorm oppgave foran oss.
Lenge framsto De Grønne i Tyskland som et alternativt parti, med røtter i 1960-tallets protestbevegelse. Sterk oppslutning i de seneste års valg har fått lederne til å forsøke å forene miljøvern, økonomi og politisk hestehandel. I Hamburg har dette gitt overraskende resultater.
«Dette er ikke en krise, det er en svindel!» ropte Madrids indignados 19. juni. Etter at leiren i Puerta del Sol brøt opp fortsetter protestbevegelsen i andre former.
Silvio Berlusconi er svekket, med nederlag i kommunevalget i juni, mistillit fra koalisjonspartnerne i Lega Nord og stadige rettstvister. Blant hans gjerninger som statssjef vil mange huske den særdeles hardhendte håndteringen av demonstrasjonene mot G8-toppmøtet i Genova i 2001.
Han er Ukrainas mest kjente samtidsforfatter, men skriver på russisk. Romanene hans er fulle av depressive pingviner og ville visjoner, men handler likevel alltid om politiske spørsmål. Andrej Kurkov følger Gogol: Når virkeligheten er for absurd, må fiksjonen vise sannheten.
Høsten 2009 ble den spanske tunfisktråleren Alakrana kapret utenfor Somalia. I etterkant har private sikkerhetsselskaper skodd seg på hendelsen, og fått unntak fra våpenlover og gitt offentlige subsidier. Hva trålerne gjør i området, er det derimot få som snakker om.
I disse dager skal Stortinget ta stilling til EUs datalagringsdirektiv. Erfaringer fra Polen viser at direktivet i sin nåværende form åpner for omfattende misbruk.
Statsminister David Cameron lovet å legge til rette for et aktivt sivilsamfunn, «The Big Society», for å kompensere de store offentlige kuttene. Dette får studentene snart smake konsekvensene av. Universitetene privatiseres og privat gjeld skal sørge for finansieringen.
Tolv år etter konflikten i utbryterrepublikken Kosovo, som i dag er blitt en selvstendig stat, avdekkes overgrepene Kosovos frigjøringshær (UCK) begikk under og etter krigen. Ofrene var sivile serbere så vel som politiske rivaler. Og mistanker om organhandel gjør avsløringene ekstra groteske.
I november førte Unesco «det franske måltidet» opp på listen over menneskehetens immaterielle arv. Men hva er egentlig det franske måltidet, og hvor finner vi det?
Da James Kelman fikk Booker-prisen i 1994, trakk et av jurymedlemmene seg i indignasjon. Litt senere omtalte The Times ham som en «villmann og en analfabet». Til tross for denne heller kjølige mottakelsen er han blitt Skottlands mest innflytelsesrike forfatter. En «villmann» som i sin litteratur har klart det kunststykke å forene et folkelig språk, et kompleks lyrisk uttrykk, et illsint politisk engasjement og en glødende ironi.
Da Geert Wilders ga kast på sine sosialistiske overbevisninger til fordel for islamofobi, endret nederlandsk politikk seg radikalt.
Den radikale høyresiden har opplevd en formidabel vekst i Øst-Europa. Retorikken er imidlertid svært forskjellig fra det vesteuropeiske ytre høyre. Uten innvandrere, står striden om de historiske grensene.
Berlusconis Italien er ikke et fascistisk regime. Berlusconis ejerskabsdiktatur er ikke det samme som Mussolinis politiske diktatur. En ren formel beskrivelse af institutionerne afslører intet, som får Italien under Berlusconi til at adskille sig fra de andre liberale demokratier. Men i realiteten er det en hidtil uset form for ødelæggelse af liberale demokratis institutioner og det minimum af offentlig etos, demokratiet hviler på.
6. desember 2008 eksploderte greske ungdommer i sinne etter at en tenåring ble drept av to politimenn i bydelen Exarchia. To år senere har finanskrisen forverret situasjonen i landet ytterligere, samtidig som venstresiden har kommet til makten. Sinnet som fikk ungdommene til å strømme ut i gatene er fremdeles til stede.
Via EUs stabilitetsfond arbeider EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF med en redningsplan for de irske bankene som vil koste landets borgere dyrt. Dette stabilitetsfondet ønsker Tyskland nå å gjøre til en permanent del av unionen, noe som vil endre maktbalansen i EU i lang tid framover.
Lederklassen kaller dem en flokk bortskjemte barn. Nå utfordres den igjen av demonstrerende studenter, arbeidstakere og pensjonister, som ikke aksepterer sosial regresjon.
Med en ny jordbrukssesong foran seg forbereder den lille byen Rosarno seg på at sesongarbeiderne skal komme tilbake igjen. I januar 2010 måtte sesongarbeiderne evakueres fra byen etter voldelige raseopptøyer. Mediene la skylden på innbyggerne som de mente var rasister. Le Monde diplomatique dro tilbake til åstedet for å finne ut om dette var den eneste årsaken.
Kosovo erklærte ensidig uavhengighet i 2008, men bare et mindretall av verdens stater har anerkjent landet. 14. september skal uavhengigheten drøftes i FNs generalforsamling. I tre år har det serbiske diplomatiet jobbet iherdig med å fraråde de andre landene å anerkjenne utbryterprovinsen. Serbia har fått overraskende mye og uventet støtte.
Økonomien vokser, arbeidsledigheten synker. Tyskland er tilsynelatende på full fart ut av krisen. Tyske ledere mener dette skyldes landets økonomiske modell, som bygger på lønnskutt og liberalisering av arbeidslivet, men mye tyder på at strategien vil bli skjebnesvanger for både Tyskland og EU.
I Glasgow er det hele 28 år i forskjell i forventet levealder mellom de rike og de fattige bydelene. I enkelte bydeler er forventet levealder nede i 54 år for menn. Da er det bra at byen har nok av rike filantroper som kan veilede de «fordervede» fattige.
Det lukkede og sterkt forurensede Svartehavet oppfattes ofte som et geopolitisk utkantstrøk, men det står i virkeligheten i sentrum for en strategisk redefinering av styrkeforholdet mellom EU, Russland, Tyrkia, Kaukasus, Sentral-Asia og Midtøsten.
Finanssektoren må underlegges en hestekur, bonuser må kuttes og dens rolle i Europa må reduseres. EU trenger en sterk sentralbank og et integrert skattesystem. Kort fortalt, for å redde Europa må man gjøre alt det som ikke engang vurderes i dag.
Elleve år etter at fellesvalutaen ble født har Den europeiske sentralbanken forlatt alle sine prinsipper med et mål for øye: å redde euroen. Men hvem tjener egentlig på det og hvorfor?
