Stresstest for et splittet Irland
Irene skal velge ny president 24. oktober. Selv om embetet er mest seremonielt, står valget mellom to tydelige ideologiske posisjoner og ulike syn på Irlands plass i verden.
En presset president
Med sin sedvanlige kynisme brukte Macron motstanden mot Le Pen til å bli valgt og gjenvalgt med støtte fra venstresiden. Hvor lenge vil en slik strategi vare?
Kaos på kornfronten
Mens havnene er blokkert, forsøker transportørene å frakte korn ut fra Ukraina på landeveiene og elvene. Her møter de en forsømt infrastruktur, som gjør det vanskelig å eksportere kornet før det råtner i siloene.
Forordning for automatisert sensur
EUs nye forslag til forordning om digitale tjenester blir framstilt som et viktig redskap for å bekjempe hatytringer, desinformasjon og plagiat, men den truer i realiteten både ytringsfriheten og tilgang til informasjon på nett i Europa.
Giftige pakker til framtidige generasjoner
President Emmanuel Macron ser kjernekraft som en perfekt kombinasjon av industriutvikling og klimakamp. Men utover problemene med risiko og lønnsomhet møter myndighetene stadig større protester mot de omstridte planene om å lagre det radioaktive avfallet under bakken.
Slutten på det nordiske idealet
I Finland og Sverige ble NATO-medlemskap lenge sett som uforenlig med den nordiske modellen og dens progressive internasjonalisme. Det har Russlands invasjon av Ukraina brått endret.
Sinn Féins omveltning av irsk politikk
For femten år siden virket det som Sinn Féin hadde havnet i et politisk blindspor. Nå er partiet blitt størst både i nord og sør. Med det britiske brexit-rotet kan et forent Irland snart havne innenfor rekkevidde.
Kunsten å fortsette krigen på andre måter
Helt siden Dayton-avtalen fikk slutt på borgerkrigen i Bosnia, har bosniakene, serberne og kroatene slitt med å finne en felles visjon for den vaklevorne staten, som fortsatt er underlagt et internasjonalt overoppsyn.
Fra Dayton til vestlig protektorat
I mangel av demokratisk enighet om en ny grunnlov fungerer Dayton-avtalen, skrevet på engelsk, fortsatt som Bosnia-Hercegovinas grunnlov.
Kynismens triumf
Det franske parlamentsvalget 12. og 19. juni vil bli bestemmende for hvor sterkt mandat Frankrikes gjenvalgte president Emmanuel Macron vil få til å gjennomføre sin politikk. For det franske valgsystemet er på felgen, mens den sosiale misnøyen øker.
Kremls kamp mot ytringsfriheten
Mens demonstranter trues med opptil fem år i fengsel, har over hundre nyhetssider blitt blokkert og åtte medier blitt stengt for sin dekning av kampene, mens 19 har lagt ned arbeidet.
Putins nyimperialistiske historieskriving
Siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland og Ukraina konstruert motstridende historiske fortellinger. Der den russiske er nyimperialistisk, er den ukrainske nasjonalistisk, men begge har en avvisning av den kommunistiske fortiden til felles.
Garantert gjenvalg for Macron
Emmanuel Macrons utfordrere til høyre og til venstre er så splittet at alt tyder på at han vil bli gjenvalgt i presidentvalget. Krigen i Ukraina har også fjernet fokuset fra de heller begredelige resultatene av hans presidentgjerning.
Uventet tysk opprustning
Tyskland har forlatt sin tilbakeholdne forsvarspolitikk. Vil det styrke den europeiske strategiske selvstendigheten, slik Frankrike ønsker, eller svekke den med et økt NATO-engasjement?
Fransk nederlag i Sahel
De franske soldatene ble mottatt som helter i januar 2013 da de stanset en jihadist-offensiv nord i Mali. Nå er de ikke lenger velkomne i landet.
Tilbake til Réunion
Innbyggertallet har firedoblet seg på Réunion siden øya ble et fransk departement i 1946. For å dempe det demografiske presset og unngå sosial uro har de franske myndighetene siden den gang oppmuntret innbyggerne til å utvandre. Nå ønsker stadig flere unge å bli værende og å snakke morsmålet sitt.
Et skritt nærmere europeisk suverenitet?
Krigen i Ukraina har skapt et sjeldent samhold i EU. Kan det bli begynnelsen på en tettere integrasjon? Mens Frankrike ønsker å løsrive EUs forsvars- og utenrikspolitikk fra USA, kvier mange EU-land seg for å forlate den amerikanske paraplyen.
Hvem er de russiske haukene?
Invasjonen av Ukraina er en seier for en russisk tankestrømning som siden Sovjetunionens fall har forfektet militær og kulturell konfrontasjon med Vesten. Ideologi alene forklarer ikke angrepet, men den økende innflytelsen til disse russiske haukene har spilt en ikke ubetydelig rolle.
«Institusjonell mishandling»
For Frankrikes utsatte grupper oppleves president Emmanuel Macrons start-up-nation som å bli sendt i eksil i eget land.
Gjenopplivingen av en supermakt
Å bevare statusen som supermakt har vært USAs eksplisitte mål i tretti år. Den kaotiske uttrekningen fra Afghanistan har ikke endret dette overordnede målet. Det viser USAs resolutte linje i Ukraina og anstrengelsene for å hindre Kinas framvekst.
Invasjonen av Ukraina
Mens FN er paralysert, er mangelen på en internasjonal instans som er i stand til å løse uenigheter og konflikter før de utarter, blitt enda mer påtakelig.
Vestens mislykkede sanksjonspolitikk
De vestlige landene forsøkte å stanse Russlands militære opptrapping og invasjon av Ukraina med stadige trusler om økonomiske straffetiltak. Selv om sanksjoner sjelden har vist seg å fungere, har det blitt USAs og EUs foretrukne våpen.
«Hver gang du spiller, vinner Storbritannia»
Sjansen for å vinne jackpoten i det britiske nasjonallotteriet er mindre enn sjansen for å bli truffet av et lyn eller en asteroide, men oppleves åpenbart stor nok for 70 prosent av britene, som jevnlig kjøper en kupong.
Imperiet Tyskland ikke vet om det ønsker
Tysklands nye forbundskansler Olaf Scholz må løse en rekke motsetninger forgjengeren klokelig unngikk, som Frankrike og Tysklands ulike syn på EU, Europas sikkerhet og forholdet til Kina og Russland.